Norske studentbedrifter vinner priser og viser en skaperkraft i internasjonal toppklasse. Hvorfor blir de da ikke til Norges neste Spotify eller Klarna? Svaret ligger i et økosystem som bremser mer enn det bygger, der gründere drukner i søknadsprosesser og en straffende formuesskatt kveler vekst. Er vi i ferd med å skusle bort en hel generasjon med innovatører?
Norge har et enormt uforløst potensial. Vi har utdanningssystemer som fremmer kreativitet, høy tillit i samfunnet, teknologisk kompetente unge mennesker og en voksende interesse for entreprenørskap. Likevel blir norske selskaper i langt mindre grad enn svenske og danske omgjort til globale vekstmotorer.
Det handler ikke om mangel på evne. Det handler om et økosystem som ikke er rigget for å ta gründerskap fra idé til vekstselskap.
NM i Studentbedrift 2025: Beviset på Norges skaperkraft
NM i Studentbedrift 2025, arrangert av Ungt Entreprenørskap Norge, ga oss et kraftfullt innblikk i hva norsk skaperkraft faktisk rommer. Nivået på løsningene, forretningsmodellene og teamene var høyt – og fullt på høyde med internasjonal standard.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tok førsteplassen med JETA, tredjeplassen med Blink Panel, og vant i tillegg prisene for beste samarbeid (JETA), HR-prisen (Blink Panel) og Best in Business (Oyster Cleanup). Bærekraftsprisen gikk til SONMORE fra NTNU Ålesund.
Dette var ikke idédugnader. Dette var gjennomførte forretningskonsepter med klart vekstpotensial. Bedriftene viste teknologi- og samfunnsforståelse, markedsinnsikt og gjennomføringskraft. Det viser at Norge ikke mangler talent, kreativitet eller vilje.
Men de fleste av disse studentbedriftene vil ikke leve videre. Ikke fordi de ikke kan. Men fordi systemet rundt dem ikke evner å støtte dem videre.
Sverige bygger – Norge bremser
Sverige har produsert over 40 unicorns – selskaper verdsatt til over én milliard dollar. Norge har under 10. I Sverige kanaliseres kapital, kompetanse og offentlig satsing inn i tidlig- og vekstfase. I Norge ender mange gode initiativ som pilotprosjekter og akademiske suksesser, uten å få kapital, marked eller myndighetsforankring nok til å vokse.
Sverige har statlige fond-i-fond, felles innovasjonsinfrastruktur, en mer utviklet venturekapitalsektor og ingen formuesskatt. Resultatet er at selskaper som Spotify, Klarna og Northvolt har kunnet vokse frem og forbli svensk-eide – mens Norge fortsatt venter på sin første virkelige vektrakett med internasjonal tyngde og bredt norsk eierskap.
Kapitalmangel og et fragmentert virkemiddelapparat
Norge har rikelig med støtteordninger – men få helhetlige løp. I stedet for én tydelig vei fra idé til skala, må gründere orientere seg i et virkemiddeljungel. Tiden det tar å navigere dette, tar de færreste høyde for. Mange bruker mer tid på søknader enn på utvikling.
I tillegg er tilgangen på risikovillig vekstkapital begrenset. Venturekapitalmarkedet i Norge er lite sammenlignet med nabolandene. Samtidig tilbyr staten få effektive insentiver som mobiliserer privatkapital til denne sektoren. Det gjør at gründere ofte må selge seg ned tidlig – eller selge seg ut helt, gjerne til utenlandske aktører som ikke skattlegges like hardt som norske eiere.
Formuesskatten – et strukturelt handicap
Den norske formuesskatten rammer eierskap i oppstartsselskaper hardt. I Norge skattlegges aksjeverdier før de realiseres – altså før selskapet gir utbytte, overskudd eller likviditet. For mange gründere betyr dette at de må betale skatt av en papirsuksess, mens kontantene ikke eksisterer.
Dette rammer særlig selskaper som skal bygge seg opp over tid – innen bioteknologi, helse, grønn teknologi, ny industri. Slike selskaper trenger gjerne 10–15 år før de genererer overskudd. I denne fasen bygges verdier – men det er verdier uten likviditet.
I Sverige og Danmark – hvor formuesskatten er avskaffet – kan eierne holde på verdiene til selskapet gir avkastning. I Norge straffes gründere for å bygge verdi. Jo bedre det går – desto mer må de ta ut av selskapet, eller låne privat, for å betale skatt. Dette reduserer både vekstkapasitet og eierskap.
UE Norge gjør jobben – men får ikke systemet med seg
Ungt Entreprenørskap Norge har gjennom elev-, ungdoms- og studentbedrift utviklet kanskje det mest virkningsfulle læringsløpet i Norge. De bygger karakter, gjennomføringsevne og lederskap gjennom praksisnær entreprenørskap.
Men etter NM, når diplomene er delt ut og innsatsen applauderes – da er det få som plukker opp tråden. Det finnes ikke et nasjonalt system for å koble studentinnovasjon til videre utvikling, investering eller kommersialisering. Det gjør at den norske skaperkraften stopper akkurat der den burde akselerert.
Konklusjon: Vi har alt – unntatt struktur
Norge har talentet, teknologien og viljen. Det vi mangler, er:
- Et nasjonalt samkjørt økosystem med tydelig progresjon fra idé til skala
- Offentlig kapital og struktur for å støtte vekst, ikke bare oppstart
- Skattepolitikk som gjør det mulig å bygge selskaper over tid
- Et rammeverk som ikke tvinger gründere til tidlig exit eller utflytting
Skal Norge få sitt Spotify, sitt Northvolt – så må vi forstå at skaperkraft alene ikke er nok. Den må kobles med kapital, infrastruktur, langsiktighet og politisk vilje.
Vi er ikke for sent ute. Men vi har dårlig tid.
