For første gang på 20 år skal Norge fylle beredskapslagre med korn. Pandemi, krig i Europa og klimaendringer gjør det nødvendig, mener regjeringen.
– Den siste som blir sulten i krig, er ofte bonden som har maten. Matberedskap handler om tryggheten for deg og meg, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Sammen med den nyutnevnte landbruks- og matministeren, Geir Pollestad (Sp), møter han NTB på et gårdsbruk ved Drøbak.
– Neste år skal vi legge 15.000 tonn korn på lager. Så skal vi fram til 2028–2029 bygge opp et lager år for år slik at vi har et beredskapslager på tre måneders forbruk, sier Pollestad.
Målet er å ha hvete for tre måneders forbruk. I forslaget til statsbudsjett for neste år er det satt av 63 millioner kroner til beredskapslageret. Mot slutten av tiåret skal 82.500 tonn mathvete være i hus.
– Planen er at det skal være anlegg flere steder rundt om i landet. Det skal være private tilbydere som står for lagringen, men det skal være statlig styrt og en statlig beredskap, sier Pollestad.
– Dette er en stor politisk seier, sier han.
Rundt gårdsbruket ved Drøbak nærmer det seg innhøsting av årets korn. Tørken på forsommeren har ført til ganske dårlige avlinger. De to ministrene forteller ivrig om det innfridde løftet fra Hurdalsplattformen, men bakteppet for beredskapslageret er slett ikke lystig.
– Høyre- og Frp-regjeringen mente at samme hva som skjer i verden, vil handelen gå sin gang. Vi mener at nei, når vi tenker beredskap, må vi tenke at det utenkelige kan skje. Vi har hatt både pandemi, krig i vårt nærområde og klimaendringer. Det gjør at dette er en rett beslutning, sier Pollestad.
Årets avlinger her til lands er anslått å være 22 prosent lavere enn i fjor, noe som betyr at Norge trolig må importere 115.000 tonn mathvete, ifølge Felleskjøpet – altså mer enn det regjeringen vil ha i kornlageret.
– Vi kommer uansett til å være veldig avhengig av import?
– Jo, men i en situasjon med ekstreme priser på verdensmarkedet vil det fortsatt være mulig å kjøpe korn, men da har vi gjort jobben vår og blir ikke så avhengig av den som byr høyest på auksjon. Vi kan bidra til å holde prisene nede, sier Pollestad.
Statsrådene viser til totalberedskapskommisjonens rapport fra februar, som anbefaler å opprette kornlager. Men i rapporten skriver kommisjonen at Landbruksdirektoratet i utgangspunktet anbefaler et kornlager på seks måneders forbruk.
–
Nå bygger vi opp for tre måneder. Det er et betydelig volum. Så får vi gjøre en ny vurdering når vi kommer til 2028-2029, sier Pollestad.
Det er imidlertid med forbehold om at regjeringens planer blir videreført.
– Hvis det kommer et regjeringsskifte, og Høyre overtar makten – jeg vet de er imot dette – da må de faktisk gjøre jobben med å tømme beredskapslagrene våre, og det tror jeg ikke de våger. Men jeg vet ikke, sier Pollestad.
– Sist jeg utfordret Erna Solberg på dette da hun var statsminister, så prøvde hun å være morsom og sa at det eneste vi kommer å mangle i Norge, er sukkertøy. Men jeg tror det brede lag av Høyre-velgere er enige med oss og ikke med sin egen leder, skyter finansministeren inn.
Norge har hatt kornlager i lange tider, men det ble faset ut i 2003.
– Det var etter murens fall, og da var alt hyggelig, sier finansministeren.
– Hvorfor bygger ikke staten kornlagre selv, men legger det ut på anbud?
– Da blir det mer desentralt, og så tror jeg det blir billigere og mer effektivt, sier Vedum.
Selve kornet skal staten eie, og Landbruksdirektoratet foreslår 25-årskontrakter. For eksempel kan det bli aktuelt med kontrakter for de store kornaktørene Felleskjøpet, Fiskå Mølle og Strand Unikorn. De har allerede en del lagerkapasitet, men det må også bygges nye siloer for å få plass til tre måneders forbruk.
– Vi kommer til å ta ut korn i den ene enden og dytte inn i den andre så det hele tiden kommer nytt inn, sier landbruksministeren.
(©NTB)
