USA og nordisk-baltiske allierte er enige om fire tiltak som skal øke sikkerheten for undersjøisk infrastruktur. Blant annet skal privat sektor involveres mer.
– For Norge, som har flere tusen kilometer med undersjøiske kabler, er det svært viktig å motvirke angrep på infrastrukturen på havbunnen, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.
Siden i fjor høst har USA og de nordiske og baltiske landene samarbeidet for å hindre angrep mot undersjøisk infrastruktur.
Det skjer etter flere mistenksomme brudd på undersjøiske kabler. Derfor har Nato allerede styrket sin militære tilstedeværelse i Østersjøen.
Nå har også samarbeidet mellom Norge, de andre nordiske landene, USA og de baltiske statene ført til enighet om fire tiltak.
På tvers av allierte, og mellom offentlige og private aktører, er det enighet om at det skal utvikles prosedyrer for å dele informasjon blant nasjonale myndigheter i sanntid ved hendelser.
Enigheten innebærer også at landene skal utforske muligheten for partnerskap mellom det offentlige og private for å forbedre reparasjonskapasiteten i flåten.
I tillegg skal kommersielle kabelaktører oppmuntres til å lage en database over utilsiktede kabelfeil, utført reparasjon, reparasjonstid og den slags.
Landene har også blitt enige om å effektivisere prosessene for import og eksport av utstyr. Der det er hensiktsmessig, vil landene legge til rette for raskere transport av kommersielt utstyr for å lette reparasjoner.
– En viktig del av de tiltakene som vi nå er enige om for å beskytte undersjøiske kabler, innebærer å involvere privat sektor bedre i dette arbeidet, forklarer Eide.
I lys av kabelbruddet på Estlink 2 i romjulen, som finske myndigheter mener skyldes grov sabotasje, har Nato utplassert skip i området.
Eksperter og politikere anklager Russland for å stå bak hybrid krigføring ved hjelp av en såkalt skyggeflåte som frakter russisk olje. Oljen omfattes av sanksjoner etter invasjonen av Ukraina.
Ifølge Rederiforbundet i Norge har den russiske skyggeflåten firedoblet seg siden invasjonen i 2022, skriver TV 2.
Også tirsdag har et skip fra skyggeflåten sirklet rundt deler av en gassledning mellom Norge og Polen.
– Det er nødvendig at vi jobber sammen med våre naboland og med USA om denne problematikken. Jeg er også glad for at Nato setter dette skikkelig på agendaen med møtet de har hatt med landene rundt Østersjøen i dag, sier utenriksministeren.
Tirsdag kunne Nato-sjef Mark Rutte meddele at forsvarsalliansen setter i gang et nytt oppdrag i Østersjøen. Oppdraget ved navn Baltic Sentry innebærer blant annet styrket overvåking med fregatter, droner og maritime patruljefly.
(©NTB)
