Førsteamanuensis Glenn Hole mener Arendalsuka flommer over av gode debatter, men mangler det viktigste: løsninger. Han etterlyser et bredt skatteforlik, advarer mot politikeres kortsiktighet – og tror nordmenn må merke nedgang før viljen til omstilling melder seg.
Investornytt: Vi er live fra Arendal og har med oss Glenn Hole, førsteamanuensis ved Universitetet i Sør‑Norge, og skribent for Investornytt. Du var i manesjen i morges og debatterte hvorfor norske startups sliter. Hva er ditt inntrykk av uken så langt?
Glenn Hole: Det er mange gode og spennende debatter. Men det jeg savner i langt større grad under Arendalsuka, er løsninger. Vi er veldig gode til å få fram hva som er problemene og hva som er utfordringene. Når vi diskuterer problemer, må vi også diskutere løsninger — og deretter jobbe oss ned mot det vi ønsker å endre.
Alle ser isfjellet – ingen rører roret
IN: Du har blitt en tydelig stemme for bedre næringsklima og lavere skatter. Opplever du gehør fra politisk hold?
GH: Jeg får oppmerksomhet, men det jeg savner, er viljen til å følge opp. Vi må ha løsninger for å skape et bedre næringsliv. Da må vi sette oss ned og finne et felles spor. Vi må få på plass et bredt skatteforlik — på tvers av partiene — for å bygge næringslivet vi skal ha om 10–30 år.
IN: Det er mange gode debatter i Arendal. Vi har sett rapporter fra både NHO og McKinsey. I en debatt i går sa tidligere Hydro‑sjef, Eivind Reiten, at vi står overfor håndgripelige problemstillinger vi kan ta tak i. Gjør vi det, kan Norge ha langt bedre konkurranseevne om fem til ti år. Likevel er han pessimistisk, fordi staten fortsetter å vokse på autopilot — noe som gjør det vanskelig å lette skattebyrden. Deler du pessimismen, eller tror du at det faktisk vil gjøres noe?
GH: Vi har det fortsatt for godt i Norge — folk flest har det for godt. Så lenge vi har det for godt, så ser vi ikke nødvendigheten av å omstille oss. Jeg tror vi må få det dårligere før vi er villige til å omstille oss.
Næringsliv for spesielt interesserte
IN: Martin Bech Holte har også vært mye i fokus, og det er mange gode debatter her. Men når vi kommer til partilederdebatten og den politiske arenaen, da forsvinner de temaene helt. Har politikerne rett og slett ikke insentiver til å ta tak i de strukturelle problemene i norsk økonomi?
GH: Det virker ikke slik. Vi er gode til å diskutere utfordringer, men vi snakker ikke om løsningene. Det er det jeg savner av politikerne. Det gjelder hele fjøla: høyresiden, venstresiden og sentrum. Hva skal Norge være om 10–15–20 år? Det er der vi må begynne: Hvilket Norge ønsker vi, og så må vi jobbe oss bakover.
IN: Bech Holte påpeker at bare 24 % av befolkningen eier aksjer og jobber i privat næringsliv. Det gjør at næringsliv og næringspolitikk fort blir noe for spesielt interesserte. Derfor, mener han, må høyresiden i større grad appellere til arbeidslinjen og gi vanlige folk sterkere insentiver for arbeid — gjennom skattekutt, slik at de får mer igjen for hver krone de tjener. Tror du det er en vei å gå for å få større deler av befolkningen interessert i næringsliv og næringspolitikk?
GH: Ja, det tror jeg definitivt. Jeg tror Bech Holte definitivt inne på noe. Vi trenger mer kunnskap om hvordan næringslivet fungerer. Det tenker jeg definitivt er riktig.
Parlamentarismens evige diskusjon
IN: Noen lyspunkter fra uken? Noen politikere du synes har gjort et godt inntrykk, som gjør deg litt håpefull, eller er det mørkt?
GH: Vi har gode debatter, vi får et godt klima til å diskutere ting. Men det er løsningene jeg er på jakt etter. Hva skal vi bygge videre? Debattene er bra, men det blir ingenting mer. Det blir en debatt, og så stopper det der.
IN: Hvis de borgerlige mot formodning vinner, har du tro på at det blir noen bedring?
GH: Det kan bli noe bedring, men jeg er ikke sikker på om det blir godt nok.
Politikere med ryggrad
IN: En fra samme by som deg — Mahmoud Faramand — er blitt trukket frem som en «voice of reason», for en litt annen linje i Høyre. Har du en mening om ham?
GH: Det virker som en bra mann. Han er tydelig. Vi trenger flere politikere som Faramand: tydelige folk som ikke nødvendigvis tenker på seg selv, men har et klart budskap om at de vil endre noe, til det beste for landet.
IN: Til sist: Arendalsuka generelt — kan det være et forum for positiv endring, eller er det bare en korrupt sump for tilkarringsindustrien som i praksis står mer i veien for reform enn det hjelper?
GH: Jeg vil si at det er positivt — jeg vil ikke kalle det korrupt nødvendigvis. Det er veldig positivt at debattklimaet løftes, men jeg savner fokus på løsningene. Hva skal Norge være om 10–15–20 år? Det er der vi må begynne.
Koseprat med statsministeren
IN: En ting til: Jeg synes NHO hadde en god rapport — den norske varianten av Draghi‑rapporten — om Norges konkurranseevne. De hadde også en god debatt her med blant andre McKinsey. Men dagen etter, når Ole Erik Almlid sitter ned med statsministeren på tomannshånd, da er det bare koseprat — ingen diskusjon om funnene i rapporten.
GH: Det er jeg helt enig i — det var bare koseprat. Der burde han ha utfordret statsministeren til å fokusere på hvilket Norge han ser for seg om 10–15–20 år. Hva ser han for seg at Norge skal være for sine barnebarn og oldebarn?
