Troen på egen og landets økonomi framover har aldri vært svakere i løpet av de 30 årene Finans Norge har målt husholdningenes forventninger.
– Forventningsbarometeret indikerer at forbrukerne forbereder seg på trangere tider fremover. Ved siden av de historisk lave nivåene på aggregerte indekstall, har vi aldri målt et høyere spareønske eller et lavere ønske om store anskaffelser, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Organisasjonen konkluderer med at «forbrukerne skalker lukene og forbereder seg på usikre tider» i omtalen av forventningsbarometeret for siste kvartal i år. Det måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar Public.
Høy aktivitet i næringslivet, oppadgående lønnspress og knapphet på arbeidsledighet overskygges i stor grad av skyhøy inflasjon, stigende renter og et kraftmarked som også til vinteren ligger an til å ta uforholdsmessig mye av lønningsposen. Det fører til at folk i større grad holder igjen på pengebruken og setter av mer til sparing.
Hovedindikatoren faller fra -29,5 i tredje kvartal til -38 i fjerde kvartal. I samme periode i fjor var de økonomiske forventningene klart positive så å si over hele linja, med en hovedindikator på 12,1.
– Det er et paradoks at vi har svært lav arbeidsledighet og aldri hatt lavere fremtidstro, sier Kreutzer.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utgiftene i snitt har økt med 18.000 kroner for norske husholdninger i år, noe som tilsvarer 1.500 kroner i måneden. De økte utgiftene rammer i størst grad dem som har lavest inntekt. Det er fordi matvarer, strøm og drivstoff utgjør en større andel av budsjettet til disse husholdningene. Siden dette er nødvendighetsgoder, blir det vanskeligere å kutte i kostnadene.
Ifølge SSB er belastningen spesielt stor for enslige forsørgere og barnefamilier. Prognosene og utviklingen så langt tyder på at de fleste av oss vil ha vesentlig mindre å rutte med ved utgangen av 2022 enn vi hadde da året startet. Og en prisvekst som er høyere enn det Norges Bank ventet, kan bety at renta også skal høyere enn det som tidligere har vært signalisert.
– Prisveksten har steget videre og er klart over målet. Det er høy kapasitetsutnytting i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet er stramt. Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet, skriver Norges Bank i vurderingene og begrunnelsen for renteøkningen på 0,25 prosentpoeng tidligere i november.
Negativiteten er bredt forankret uansett hvilken variabel man bryter svarene ned på: alder, inntekt, utdanning, kjønn og geografi. Dette finner vi også igjen ved å sammenligne med samme tall for EU. Normalt rapporterer norske forbrukere en betydelig større optimisme enn husholdningene i EU, men denne gangen finner vi om lag like negativ forventning. EUs barometer viser -40,5, poengterer Finans Norge.
Ser man fram ett år, er fortsatt troen på egen økonomi på et historisk lavt nivå, med langt flere pessimistiske husholdninger enn optimistiske. Men nå ser vi en liten justering oppover fra -18,6 til -14,2. Når det gjelder vurderingen av landets økonomi ett år fremover er pessimismen fortsatt rådende.
– Det er mulig at noen flere enn ved forrige måling føler de har mer oversikt og kontroll over fremtidige husholdningsutgifter. Men fortsatt er ikke alle renteendringene effektuert. Etter all sannsynlighet vil boliglånsrentene øke videre, samtidig som man ser en svært høy prisvekst blant annet i kommunale avgifter, mat og andre forbruksvarer. Dette har nok bidratt til at denne delindikatoren fortsatt er så negativ, sier Kreutzer.
Det viser seg også at de som stemmer på de rødgrønne partiene, har noe svakere tro på landets økonomi, både i år og neste år, enn de som stemmer på borgerlig. Om det indikerer at borgerlige velgere har større tillit til regjeringens økonomiske politikk enn de rødgrønne, vites ikke.
(©NTB)
