Vi har fortsatt det verste foran oss, men det går mot lysere tider, forsikrer Nordea Markets. De spår to rentekutt, solid lønnsøkning og lavere prisvekst.
– Vi har tro på at i år vil arbeidstakerne endelig få reell vekst i lønningene sine. Det er flere forhold som peker i den retning, blant annet forpostfektningene fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til NTB.
Nordea Markets legger onsdag formiddag fram sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi for i år og neste år i makrorapporten Nordea Economic Outlook. Hovedkonklusjonen er at statsminister Jonas Gahr Støre får rett i sine forsikringer om at folk vil få det bedre i år – i både det store og det mindre bildet.
«Om ett år vil de alle fleste ha mer å rutte med enn de har i dag, rentekutt eller ikke. Bare det gir grunn til en viss optimisme inn i det nye året», skriver Olsen i prognoserapporten.
– I sum er vi ganske optimistiske på norsk økonomis vegne og når det kommer det hverdagsøkonomien til folk flest. Det blir en litt seig vinter og vår først, men snart er det verste bak oss, sier Olsen til NTB.
* Gjennomsnittlig lønnsvekst i år ender på rundt 4,8 prosent.
* Prisveksten fortsetter å avta og vil ligge på 4,2 prosent for året som helhet.
* Styringsrenta skal ned – minst en gang, men mest sannsynlig to ganger – til 4 prosent.
* Husholdningenes konsum skal opp med 1,5 prosent – mot et fall på 0,5 prosent i fjor.
* Boligprisene vil trolig flate ut mot sommeren eller falle svakt, for deretter å stige igjen.
* Arbeidsledigheten stige svakt fra 1,8 prosent i fjor til 2,1 prosent i år.
* Krona skal styrke seg noe mot euro gjennom året.
Når lønna stiger mer enn prisene, samtidig som renta faller, betyr det at folk som hever lønn og har gjeld, kommer til å oppleve at de har mer penger å handle for. Selv hvis Norges Bank ikke skulle finne grunnlag for rentekutt i år, vil forholdet mellom ventet lønnsvekst og anslått prisvekst tilsi at husholdningene får det litt romsligere etter noen år med nedgang i kjøpekraften, ifølge Olsen.
Når Olsen langt på vei går god for spådommene om reallønnsvekst i år, sikter han blant annet til at det i uttalelser og forventningsundersøkelser ikke bare gis uttrykk for at det skal oppnås reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør, men hvor mye arbeidstakerne venter i økt kjøpekraft. I tillegg er det god lønnsomhet i store deler av bedriftene som utgjør frontfaget.
– Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, der alle tema i prinsippet er åpne for forhandlinger. Vi tror lønn vil være det sentrale fokusområdet i år og arbeidstakersiden har nå klare forventninger om en tydelig økning i reallønnen etter mange år hvor prisveksten har spist opp lønnsveksten og vel så det, skriver Olsen.
Frontfagsmodellen innebærer at industrien går først og forhandler fram en anslått samlet ramme for lønnsveksten bedriftene har økonomi til å tåle. Den rammen blir førende for resten av det organiserte arbeidslivet, og har vist seg å være en god pekepinn på hvor lønnsveksten i samfunnet ender når året er omme.
– Svekkelsen av kronekursen har gitt en voldsom bedring i profitabiliteten for de eksportrettede virksomhetene. I industrien er lønnsandelen, det vil i lønnstakernes andel av verdiskapingen, på det laveste på flere tiår, poengterer Olsen.
(©NTB)
