Pessimismen råder ved inngangen til et nytt år. Mange tror de får dårligere råd og vil slite med regningene. Prognosene tyder på at bekymringene er berettiget.
– Alle kommer til å merke at det blir et stramt 2023. Ingen slipper unna, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til NTB.
Halvparten av de spurte i en undersøkelse Respons har gjort for banken, svarer at de venter å få dårligere eller mye dårligere råd som følge av skyhøye strømpriser, økte matvarepriser og stigende renter. I løpet av de elleve årene undersøkelsen er blitt gjennomført, er det ikke målt så utbredt pessimisme.
En drøy tredel av deltakerne tror økonomien i året som kommer blir omtrent som før.
– Det er tydelig at nå stålsetter vi oss for et nytt år der vi fortsatt må holde ut høye priser på strøm og mat, samtidig som rentene skal videre opp, sier Gundersen.
Pessimismen råder i like stor grad hos Nordea. I undersøkelsen de har fått fra YouGov, tror hver fjerde deltaker at de vil få problemer med å betale regningene sine neste år. Blant familier med små barn svarer hele 36 prosent at de kan få problemer med å gjøre opp for seg.
– Det er urovekkende tall som kan føre til en kraftig økning i inkassosaker neste år. Det blir krevende tider fremover. Jeg oppfordrer alle som har det tøft til å ta kontakt med banken, Nav og/eller kreditorene for å få hjelp til å finne en løsning, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.
Bekymringen er ikke uberettiget, skal vi tro prognosene. Det ligger an til å bli nok et år med høy prisvekst, stigende renter og ytterligere redusert kjøpekraft. Krigen i Europa raser, flere europeiske land går mot resesjon, USA venter svakere vekst og i Kina er covid fortsatt en betydelig negativ faktor.
– Vi går inn i et år hvor geopolitikk, energikrise og opprustning i Nato vil prege økonomien globalt og derfor i stor grad også norsk økonomi, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI.
Norge er ikke alene i verden. Det som rammer handelspartnerne våre, vil uunngåelig også ramme Norge og norsk økonomi, påpeker hun. Det blir en vanskeligere balansegang å få ned inflasjonen uten å bidra til økonomisk resesjon. Nå er inflasjonen hovedbekymringen i sentralbankene i USA og Europa, og de signaliserer at renten fortsatt skal opp. Det kan bli vanskelig for Norges Bank å stå imot, sier Bjørnland
Sentralbanken kan bli tvunget høyere enn den signaliserte rentetoppen på rundt 3 prosent neste år.
– Jeg frykter at de andre sentralbankene vil fortsette å sette opp renten. Da blir det vanskelig for Norges Bank å ikke følge etter, fordi for stor rentedifferanse vil svekke kronekursen, noe som isolert sett fører til høyere prisvekst på det vi kjøper fra utlandet, sier Bjørnland.
I Europa synes resesjon å være uunngåelig og også USA kommer nok til å gå på en smell, men vil lande mykere enn mange europeiske økonomier, ifølge The Economist. Norge ser ut til å komme bedre ut av det enn mange av våre viktigste handelspartnere, mener forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det blir nok verre før det blir bedre. Men vi venter ikke resesjon eller noe økonomisk tilbakeslag for norsk økonomi. Det blir svak vekst framover, men norsk økonomi kommer til å være konjunkturnøytral neste år, noe som betyr at Fastlands-BNP vil være på et nær normalt nivå, sier von Brasch til NTB.
Selv om det blir traurig, er han ikke med på at 2023 blir et annus horribilis for folk og næringsliv – med stigende arbeidsledighet, fall i boligprisene og lavere vekst. Vi kommer nok til å unngå de mer katastrofepregede scenarioene andre prognosemakere beskriver, mener von Brasch.
– Det er et veldig sammensatt bilde. Mange opplever å ha det tøft fordi prisveksten er veldig høy. Og hvis man ser på utviklingen i reallønna, så går den kraftig ned i år og ser ut til å falle også neste år. Så selv om mange har jobb og arbeidsledigheten er lav, så har de likevel beskjeden inntektsutvikling på kort sikt, sier han.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttaler seg som vanlig i forsiktige ordelag og vokter seg for å komme med uttalelser som kan oppfattes som nye signaler om pengepolitikken. Renta skal mest sannsynlig opp med minst 0,25 prosentpoeng neste år og ligge på rundt 3 prosent gjennom året – hvis det ikke kommer hendelser som gjør at økonomien ikke utvikler seg som sentralbanken har sett for seg.
– Det er større usikkerhet rundt prognosene nå enn normalt, poengterer sentralbanksjefen.
En styringsrente på rundt 3 prosent betyr en gjengs boliglånsrente på oppunder 4,5 prosent.
– Vi ser et omslag. Vi tror norsk økonomi har passert konjunkturtoppen og venter svakere vekst framover. Mange bedrifter venter fall i aktiviteten. Vi tror også at høy prisvekst og høyere renter som medfører svekket kjøpekraft for husholdningene, vil medføre at forbruket faller inn i neste år, sier hun til NTB.
Bache bruker sjelden begreper som myk og hard landing. Hun tror likevel vi unngår et kraftig tilbakeslag neste år.
– Vi venter litt lavere aktivitet neste år og at ledigheten skal stige litt. Det er ikke en utvikling jeg vil karakterisere som en hard landing i økonomien, sier hun.
* Renta: De fleste, inkludert Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB), venter at vi når en rentetopp på rundt 3 prosent neste år. Det tilsier en gjengs boliglånsrente på oppunder 4,5 prosent. Det er betydelig usikkerhet rundt grunnlaget for prognosene. Renta kan bli satt ytterligere opp hvis uforutsette forhold i økonomien tilsier det.
* Prisveksten: Inflasjonen kommer til å ligge på et høyt nivå også i året som kommer, men skal nå toppen og begynne å avta i løpet av året. Prognosemakerne er noe uenig om når prisvekten skal ned, men den kommer til å ligge lavere ved slutten av året enn ved inngangen. SSB venter at inflasjonen skal ende på 4,9 prosent for året som helhet.
* Lønn: Prognosemakerne venter et romsligere lønnsoppgjør neste år enn i år, men det ligger an til nok et år med reallønnsnedgang, hvilket innebærer at du får mindre å bruke på for eksempel forbruk. Norges Bank anslår en lønnsvekst på 4,7 prosent, omtrent på nivå med forventningene til partene i arbeidslivet.
* Boligprisene: Eiendom Norge venter at fallet i boligprisene vil fortsette inn i neste år, og at prisene ved slutten av året skal ligge 3,5 prosent lavere enn ved starten. SSB spår et fall på 5 prosent, slik at prisene vil ligge 8 prosent lavere enn da prisfallet startet høsten 2022.
* Arbeidsledigheten: Det synes å være utbredt enighet om at arbeidsledigheten skal øke noe fra dagens svært lave nivå på 1,6 prosent (helt ledige Nav-registrerte), men ikke dramatisk mye. AKU-ledigheten (SSBs arbeidskraftundersøkelse) skal opp fra 3,3 til 3,7 prosent, tror SSB.
* I tillegg til de store makrotallene, trer en rekke mindre endringer som treffer folk direkte på lommeboka, i kraft neste år. Økt barnetrygd for mange, mer gratis skolefritidsordning, billigere barnehage og lavere elavgift kan samlet og hver for seg gjøre livet litt enklere for mange.
(©NTB)
