Norges Bank kommer til å gå forsiktig fram og vente til slutten av året med å kutte renta – uavhengig av hva handelspartnerne gjør, tror NHO.
– Av hensyn til kronekursen og den importerte inflasjonen vil derfor Norges Bank trolig gå varsomt fram med rentekutt, selv om både Riksbanken og Den europeiske sentralbanken nylig har kuttet rentene, skriver NHO i prognose- og konjunkturrapporten Økonomisk overblikk.
Prisveksten er lavere enn Norges Bank har sett for seg, men lønnsveksten kommer til å bli høyere enn ventet. De to utviklingstrekkene kan tenkes å utligne hverandre. Samtidig er påslaget i pengemarkedet lavt, noe som svekker behovet for rentekutt, poengterer organisasjonen.
– Samlet sett vurderer vi nå at det nå er mer sannsynlig at det blir ett enn to rentekutt i år, og at første rentekutt først kommer mot slutten av året. Imidlertid er det også en betydelig risiko for at vi får et rentekutt allerede tidlig i høst, heter det i rapporten som ble sluppet onsdag formiddag.
Så langt har Sveriges Riksbank og Den europeiske sentralbanken (ESB) kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, og det er ventet to kutt til før nyttår, tror NHO. Bank of England og Den amerikanske sentralbanken vil trolig vente med kutt til høsten.
NHO-organisasjonen Norsk Industri ble enige med Fellesforbundet i vår om en anslått lønnsvekst på 5,2 prosent, blant annet med utgangspunkt i en anslått prisvekst på 4,1 prosent fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Siden den gangen har prisveksten kommet inn lavere enn ventet, og flere aktører – som Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) – har redusert sitt inflasjonsanslag til 3,9 prosent.
Det ligger dermed an til at lønnstakere flest får en reallønnsvekst på mellom 1,1 og 1,3 prosent i år, noe som sammenfaller godt med at NHOs forventninger om at det private forbruket skal ta seg litt opp igjen etter en nedgang i fjor, og i første kvartal i år på 0,7 prosent.
Ikke bare vil økt kjøpekraft bidra til å støtte opp under forbruket fremover, husholdningenes tro på egen og landets økonomi er på sitt høyeste nivå på over tre år, ifølge Finans Norge. Riktignok venter NHO bare en svak vekst i forbruket på 0,4 prosent for året som helhet, før det skyter fart og skal ligge på tidligere normalnivåer i 2025 og 2026
– Den viktigste driveren for forbruksutviklingen er utviklingen i inntektene. Fra fjerde til første kvartal økte den disponible inntekten nesten 6 prosent, målt i løpende priser. At mange er i jobb og at ledigheten er lav ventes å støtte opp under husholdningenes inntekter også fremover, skriver NHO.
Husholdningenes forbruk utgjør rundt halvparten av innenlandsk etterspørsel og er en sentral bidragsyter i å dempe aktivitetsveksten i år.
Selv om det er relativ høy aktivitet og kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi og utsiktene for husholdningene tilsynelatende er lysere enn på flere år, venter NHO at den samlede veksten i norsk verdiskapning blir nokså svak. Riktignok tar den seg noe opp fra fjorårets 0,5 prosent, men vil fortsette ligge på 1 prosent i år, ifølge prognosene.
For Fastlands-Norge er veksten i brutto nasjonalprodukt – altså verdiskapingen i Norge når inntektene fra oljevirksomheten og utenriks sjøfart holdes utenfor – enda svakere. Fra 0,7 prosent i fjor er den ventet å stige til 0,9 prosent i år og henholdsvis 1,5 og 1,6 prosent i 2025 og 2026.
– Det er aktivitetsveksten i Europa, og særlig i viktige handelspartnerland som Tyskland, Storbritannia og Sverige, som tynger vekstanslaget i år. Dette gir mindre drahjelp til norsk eksport, og forsterkes av tregere vekst i handelen, skriver NHO i rapporten.
Av den siste medlemsundersøkelsen til NHO framgår det fortsatt er flere pessimister enn optimister blant bedriftene når det gjelder synet på markedssituasjonen de kommende seks månedene, men andelen er minkende, fra 5 prosent i mai til 3 prosent i juni.
– Strekken i laget er betydelig, med relativt god stemning i den delen av medlemsmassen som er energi- og utadrettet og derfor har tjent på bl.a. svak krone og høye eksportpriser, og på den annen side de mer hjemmerettede bedriftene, som treffes av dyrtid, økte renter, og økte kostnader grunnet svak krone, heter det i rapporten.
(©NTB)
