Etter uker med uro i amerikansk politikk og fall på amerikanske børser, har mange småsparere valgt å selge seg ut av fond med amerikanske verdipapirer.
Usikkerhet rundt den amerikanske presidenten Donald Trump og hans økonomiske politikk har ført til uroligheter i folks sparemønster. Flere enn tidligere har begynt å vurdere om de skal trekke seg ut amerikanske aksjer og fond med tung eksponering mot USA.
– De siste ukene har vi begynt å se en viss uro blant personkunder. Blant dem er det nå en nettoutgang. Det er ikke store uttak, men dette er trenden de siste ukene, sier fondssjef Ann-Elisabeth Tunli Moe i KLP til NTB.
KLP-konsernet forvalter 1147 milliarder kroner til ansatte i kommune- og helse-Norge. Av dette forvalter KLP Kapitalforvaltning om lag 250 milliarder på vegne av eksterne kunder som livselskap, pensjonskasser, stiftelser, kommuner, og personkunder.
Selskapet er blitt stort innen ulike indeksfond, altså fond som følger den generelle utviklingen på børser over hele verden, regionalt eller koblet til ulike bransjer.
Det er særlig globale indeksfond privatkundene har investert sparepenger i hos KLP og mange småsparere har fått en betydelig avkastning de siste årene i takt med økte selskapsverdier
Også i DNB som er landets suverent største bank for fondssparing blant private, merkes uroen blant dem som har valgt å putte sparepengene i ulike former for internasjonale eller amerikanske fond.
– Vi ser at en del vurderer, eller har gjort, endringer i porteføljen sin, enten de har solgt noen av fondene, eller kanskje også endret eksponeringen med for eksempel mindre investeringer i amerikanske selskaper og teknologigiganter, sier spareekspert Behnaz Ganji i DNB til NTB.
Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) hadde norske banker og kredittinstitusjoner over 671 milliarder kroner til fondsforvaltning fra privatpersoner i januar. Av dem hadde DNB 225 milliarder. KLP, med drøyt 71 milliarder, lå på tredjeplass. Finsk-svenske Nordea, som er nest størst, forvalter omtrent 91 milliarder kroner fra norske privatpersoner.
I tillegg kommer pensjonsmidler med fondsvalg som også utgjør betydelige beløp.
Etter en langvarig opptur de siste årene har pilene på børsene i USA pekt nedover de siste ukene. Den siste måneden har teknologindeksen Nasdaq Composite falt hele 6,54 prosent og industriindeksen Dow Jones har gått tilbake 4,75 prosent. Spesielt etter Trumps innføring av toll mot flere land denne uka har ført til en nedgang. Utviklingen så ut til å snu noe igjen onsdag med en bred oppgang på Wall Street etter nyheten om at presidenten gir amerikanske bilprodusenter en måneds unntak fra straffetollen på varer fra Canada og Mexico.
Svært mange nordmenn har puttet sparepengene sine i internasjonale indeksfond, men de har oftest en overvekt av amerikanske selskaper på mellom 60 og 75 prosent. Blant dem igjen er aksjer i de store teknologiselskapene som Apple, Google, Microsoft, Meta, Amazon og Tesla dominerende.
Særlig elbilprodusenten Tesla har falt markant i verdi, mens selskapets største eier og administrerende direktør Elon Musk har tatt en aktiv og svært omdiskutert rolle i Donald Trumps administrasjon. Opp mot 6000 milliarder kroner av selskapet verdi skal ha forduftet de siste ukene. Salgstallene i Europa har falt som en stein.
– I KLP gir vi ikke råd, men vi mener globale indeksfond fortsatt bør være en grunnmur i en portefølje. Og helst med en spareavtale som tikker og går. Nå som børsene svinger mer enn normalt kan det koste deg dyrt å selge på de verste dagene, advarer Tunli Moe i KLP.
Spareeksperten i DNB forteller at flere nå velger aktivt forvaltede fond enn tidligere.
– Det er ikke unaturlig at man ønsker å redusere risikoen i uforutsigbare tider, men vi må huske på at dette ikke er første gang markedet er urolig – selv om en del kanskje føler det slik, særlig blant yngre eller ferske sparere, sier Behnaz Ganji.
(©NTB)
