Onsdag bestemmer nederlenderne hvordan landets overhus skal se ut. Bondeborgerbevegelsen (BBB) ser ut til å skape store problemer for statsminister Mark Rutte.
Etter store og spektakulære demonstrasjoner mot regjeringens klimapolitikk de siste årene viser meningsmålingene at BBB, som kun fikk valgt inn én representant i underhuset i 2021, kan bli landets største parti.
Nederlandske bønder har vært ekstremt misfornøyde med regjeringens forslag om strenge tiltak for å begrense antallet husdyr og dermed få ned nitrogenforurensingen.
– Vi føler oss ikke hørt. Noen ganger føler vi oss ikke velkomne i vårt eget land, sier partileder Erik Stegink.
Dermed har bøndene og deres mange sympatisører de siste årene tydd til å sperre motorveier med traktorene sine, dumpe møkk og søppel på veier, og henge nederlandske flagg opp ned. Populister, ytre høyre-politikere og konspirasjonsteoretikere verden over har også trådt til med støtte, til og med USAs tidligere president Donald Trump.
Saken framhever et vanskelig paradoks for nederlandske politikere: landet er en av verdens største matprodusenter, samtidig som det er svært utsatt for klimaendringer.
Regjeringens plan er å bruke drøyt 25 milliarder euro – 280 milliarder kroner – innen 2035 for å hjelpe landbruket med å redusere sine nitrogenutslipp.
Samtidig planlegger de å redusere nitrogenutslippene med 50 prosent innen 2030 – noe som vil kreve at man reduserer antallet husdyr. Hvordan det skal skje er ikke regjeringen like klar på, noe som har skapt stor uro blant bøndene.
Statsminister Mark Rutte har fått kraftig kritikk for sine plutselige og drastiske grep i landbruket, særlig ettersom man samtidig bruker store ressurser på boligprosjekter som også fører til nitrogenutslipp. Bønder sier at de ønsker å være innovative, men ikke slipper til på grunn av politikk og regulering.
– Regjeringen gjør ingenting for nyskapende bønder, vi vet ikke hvilken vei vi skal gå, sier BBB-kandidaten Jos Bolk, som også driver en stor storfegård.
Partiet sier de vil bygge bro mellom storbyen og bygda, og stadig mer frustrerte bønder i land som Belgia, Frankrike og Tyskland gir dem også håp.
Det nederlenderne velger på onsdag er i første rekke landets tolv provinsforsamlinger. Imidlertid velger disse igjen de 75 representantene i Nederlands overhus, Førstekammeret. Regjeringen utgår fra det direktevalgte Andrekammeret, men må finne støtte for sine forslag også i Førstekammeret.
Valget ventes å skape store problemer for Mark Ruttes regjeringskoalisjon, som til sammen ventes å få kun 27 mandater ifølge Peils
meningsmåling fra søndag. BBB kan bli jevnstore med Ruttes VVD, og ventes å bli størst i store deler av nord- og øst-Nederland.
I storbyene i vest ventes det til gjengjeld at de to venstresidepartiene PvdA og GL blir klart størst. Partiene stiller sammen til Førstekammervalget.
(©NTB)
