Ikke siden oljeprisene stupte for åtte år siden har arbeidsgivere hatt lavere forventninger til fremtidsutsiktene, viser Navs bedriftsundersøkelse.
Forventningene i arbeidslivet har tatt en vending siden i fjor, viser den årlige undersøkelsen.
Færre venter at det blir flere ansatte i år. Netto er det kun en av ti bedrifter som venter økt sysselsetting.
– Vi må tilbake til 2016 for å finne lavere optimisme, og det er kun tre ganger de siste 20 årene at den har vært så lav som nå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
I tillegg til oljepriskrisen var de andre bunnpunktene lavkonjunkturen i 2002–2003 og finanskrisen noen år etterpå.
Hovedproblemet de siste årene har vært å få tak i kvalifiserte folk. Det er i mindre grad en utfordring nå, ifølge Nav.
Men det er heller ikke slik at arbeidsgiverne ser for seg at de må nedbemanne. Dette tallet ligger stabilt fra i fjor. Derimot er det en større gruppe enn før som tror sysselsettingen vil bli uendret.
Samtidig som norske virksomheter melder om litt dårligere utsikter og mindre mangel på arbeidskraft, er ledigheten fortsatt lav historisk sett.
– Alt i alt er det fortsatt store muligheter til å få flere av de som står utenfor, inn i arbeidslivet, sier Holte.
For to år siden manglet det 70.000 personer for å dekke arbeidslivets behov, noe som var et rekordhøyt nivå. Nå er tallet 43.600 personer.
Mangelen på folk er betydelig redusert når man ser tallene samlet, men det er store forskjeller mellom yrkesgruppene, poengterer Nav-sjefen.
– Innen helse og omsorg er mangelen betydelig, og virksomhetene rapporterer om stor mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og legespesialister, sier Holte.
Størst manko er det innen følgende yrkesgrupper:
* Sykepleiere – 3750
* Helsefagarbeidere – 3100
* Andre helseyrker – 1950
* Butikkmedarbeidere – 1600
* Kokker – 1250
* Legespesialister – 1150
* Elektrikere – 1000
* Anleggsmaskin- og industrimekanikere – 950
* Tømrere og snekkere – 900
* Grunnskolelærere – 850
Helse- og sosialtjenestene er arbeidsplassen for en av fem nordmenn. Selv om mangelen på arbeidskraft har sunket noe siden i fjor, er det fortsatt på et historisk høyt nivå. Det er behov for ytterligere 13.800 personer, viser Navs undersøkelse.
Alle landets fylker er rammet av helsepersonellmangelen. Verst står det til i Innlandet, deretter Vestland og Rogaland.
Norsk økonomi har det siste året vært preget av svak økonomisk vekst, men det er også store sprik. Mens deler av industrien går godt, trekker bygg- og anleggsbransjen og folks private forbruk veksten ned.
Innen bygg- og anlegg er det underskuddet på folk halvert på to år. Nå skorter det med 5500 personer, ned 2100 fra i fjor.
– Selv om mangelen er betydelig redusert i bygg og anlegg, er det fortsatt stor mangel på fagarbeidere. Elektrikere, tømrere og snekker er alle på topp-ti-listen over yrker med størst mangel, sier Holte.
Nesten hver fjerde virksomhet – 23 prosent – oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Det er 3 prosentpoeng lavere enn i fjor.
For 14 prosent var problemene så store at de ikke fikk ansatt noen, mens 9 prosent endte med å ansette søker med en annen eller lavere kompetanse.
Størst er problemet innen helse- og sosialtjenester. Der har 40 prosent av virksomhetene slitt med å få tak i folk. Det er også vanskelig å få tak i kvalifiserte søkere blant bedrifter som produserer maskiner og utstyr, innen overnatting og servering og i undervisning.
Bedriftsundersøkelsen ble gjennomført fra januar til mars i år blant et representativt utvalg av alle landets offentlige og private virksomheter. 10.655 virksomheter har svart, noe som tilsvarer 70 prosent av utvalget.
(©NTB)
