På FN-konferansen COP15 i Canada ble det enighet om en historisk naturavtale for å beskytte verdens land og hav de neste tiårene.
Avtalen er også viktig for å sikre økonomisk støtte til å redde biologisk mangfold i utviklingsland.
– Dette er en god julegave til klodens barn. I dag står verden sammen om å snu tapet av natur og skape en klode der vi ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget vårt. Det er jeg utrolig glad for, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.
Forhandlingene har pågått i fire år, og målet med FNs naturtoppmøte var å vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «parisavtale for naturen».
En av de viktigste målsettingene i avtalen som til slutt ble vedtatt, er at 30 prosent av verdens land og hav skal vernes innen 2030.
På konferansen i Montreal har 196 land forhandlet i to uker. Eide har ledet Norges delegasjon i innspurten.
Forhandlingene har vært preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene. Særlig spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte og et nytt fond for naturmangfold har vært blant stridstemaene.
Dette vanskelige spørsmålet førte til dramatikk da avtalen skulle vedtas natt til mandag lokal tid.
En forhandler fra Kongo reiste seg opp og sa at det afrikanske regnskoglandet ikke kunne akseptere avtaleteksten siden det ikke var enighet om et helt nytt fond.
Likevel ble avtalen klubbet gjennom av Kinas miljøminister Huang Runqiu, som ledet konferansen.
Både Kongo, Kamerun og Uganda protesterte. En FN-jurist mente imidlertid at Kongos innsigelser ikke var fremmet på formelt vis – og at avtalevedtaket derfor var gyldig.
– Denne avtalen er ikke perfekt, men den er et stort skritt. Vi vet at den vil skjerpes fremover. Nå har vi tallfestede globale mål for naturens tilstand i 2030 og 2050. Dette vil myndigheter, næringsliv og befolkning over hele verden forholde seg til og strekke seg etter, sier Espen Barth Eide.
I avtalen oppfordres verdens rike land til å bidra med 20 milliarder dollar – tilsvarende 200 milliarder kroner – til vern av natur i utviklingsland innen 2025. Beløpet skal deretter økes til 30 milliarder årlig innen 2030. I dag brukes det rundt 10 milliarder dollar per år.
– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden. 193 land har klart å bli enige om tiltak som må til for å stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi har vært vitne til de siste tiårene, skriver generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, i en epost til NTB.
– Dette er både stort og nødvendig, og et signal om håp, tilføyer hun.
Norge har blant annet lovet 120 millioner kroner for å «kickstarte» gjennomføringen av den nye avtalen. Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (Forum), understreker viktigheten av at løftene i avtalen følges opp.
– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest, må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, skriver hun i en epost til NTB.
Også i 2010 vedtok verdens land en rekke målsettinger for vern av natur og biologisk mangfold. Men ingen av disse målene ble nådd, viste en FN-rapport
ti år senere.
I avtalen som ble banket gjennom i Montreal, blir landene bedt om å utarbeide nasjonale planer for biologisk mangfold og vise at de jobber for å nå målsettingene. Systemet kan minne om de nasjonale klimamålene som landene må levere inn til FN i tråd med Parisavtalen.
– Endelig har vi begynt å lage en fredsavtale med naturen, sier FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse om enigheten i Montreal.
I avtalen er det også et nytt system for rettferdig fordeling av verdiene fra genetisk informasjon hentet fra dyr- og plantearter – omtalt som digital gensekvensinformasjon (DSI).
Norge har vært med på å lede forhandlinger om DSI siden 2019 og har arrangert flere møter underveis for å drive prosessen framover. I Montreal var det Norge og Chile som hadde ansvar for dette forhandlingssporet i innspurten.
DSI dreier seg om tilgang på informasjon om genene i naturen – dyr, planter og mikroorganismer, som er avgjørende for forskning både på vaksiner og medisiner og utvikling av landbruk.
– Norge har vært opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå i rammeverket, samtidig som vi har inntatt en meglerrolle og argumentert for at alle må gi og ta for å få avtalen i havn, sier Eide til NTB.
I forhandlingene har Norge også vært blant forkjemperne for målet om at minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder skal vernes innen 2030.
I dag er 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.
– Det har aldri vært satt et mål om å bevare så mye globalt i denne skalaen, sier Brian O’Donnell, direktør for organisasjonen Campaign for Nature, til nyhetsbyrået AP.
Også menneskerettigheter og urfolksrettigheter har vært sentrale temaer under konferansen. Den endelige avtalen forplikter partene til å ha menneskerettighetene i fokus i arbeidet med å verne naturen, i tillegg til urfolks rettigheter, kjønn- og ungdomsperspektiv.
Forskere har gjentatte ganger advart om at en stor del av verdens dyre- og plantearter er truet av klimaendringer, forurensing og tap av leveområder. FNs naturpanel har anslått at én million arter kan være truet av utryddelse.
