Natos foreslåtte 5-prosentmål kan bety økte årlige forsvarsutgifter på nærmere 50 milliarder kroner fra 2031, ifølge FFI-forsker.
– Det er ganske dramatisk, sier forskningssjef Sverre Nyhus Kvalvik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.
Neste uke samles de 32 Nato-landene seg til toppmøte i Haag i Nederland. Der vil man etter alle solemerker vedta en ny forpliktelse om at 5 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar.
– Vi forventer enighet om målet. Dette vil være et historisk løft, sier en høytstående Nato-kilde.
3,5 prosent skal være investeringer i rent forsvar og militære kapabiliteter, mens de resterende 1,5 prosentene skal gå til bredere sikkerhetstiltak, som infrastruktur og investeringer i forsvarsindustrien.
Men hva vil dette innebære for Norge framover, i kroner og øre?
FFI-forskeren har kastet seg over kalkulatoren. Kvalvik viser til Stortingsmelding 33
om langtidsplanen for Forsvaret. Der anslås det at forsvarsutgiftene i Norge vil nå opp i 3 prosent – men først i 2036.
I den nylig vedtatte langtidsplanen legges det opp til en bevilgning til Forsvaret på 151,7 milliarder kroner i 2031.
Men om Norges BNP blir liggende omtrent som forventet i årene framover, vil 3,5 prosent utgjøre om lag 200 milliarder kroner i 2031.
Dermed mangler det nesten 50 milliarder kroner på å oppfylle målet, påpeker Kvalvik. Det er nesten like mye som hele bistandsbudsjettet for 2025.
– Norge har allerede lagt opp til en kraftig vekst. Det er ingen tvil om at en videre vekst vil være viktig for å styrke Forsvaret. Et viktig oppfølgingsspørsmål er om Forsvaret klarer å bruke disse pengene på en effektiv måte når det trappes opp så raskt, sier han.
NTB har forelagt tallene for Forsvarsdepartementet, som svarer:
– Når det gjelder Natos prosentmål, vil regjeringen komme tilbake til dette. Generelt vil vi måtte komme tilbake til spørsmål rundt dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
Overfor NTB erkjente forsvarsminister Tore O. Sandvik tidligere denne måneden at et 5-prosentmål blir «krevende».
At Nato-landene heretter kan utgiftsføre militær støtte til Ukraina, kan lette litt på byrden.
Norge får det uansett lettere enn mange andre land, påpeker Kvalvik.
– Dette vil gjøre vondt i mange land. Men i Norge er mitt inntrykk at man vil klare å gjennomføre dette uten store velferdskutt. Det vil vel handle mer om at det ikke blir rom for nye, dyre reformer i andre deler av samfunnet, sier han.
Årets toppmøte kommer til å bli kort, med bare ett større felles møte i tillegg til en arbeidsmiddag, opplyser Nato-kilder. Slutterklæringen vil kun omhandle det forsterkede prosentmålet.
USAs president Donald Trump begynte å hinte om et 5-prosentmål i desember i fjor, noe som da ble ansett som rimelig urealistisk. Nå ligger det altså an til å bli vedtatt.
Men vedtaket må være enstemmig, og Spania kunngjorde onsdag at de ikke vil stemme for.
Budskapet mottas foreløpig med stor ro i Natos hovedkvarter i Brussel.
– Vi tror det kommer til å bli enighet om en ny forsvarsforpliktelse, sier en diplomat.
En dragkamp kommer imidlertid til å stå om når forpliktelsen skal være innfridd.
Flere land mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økende trusselen fra Russland betyr at man må ha rustet kraftig opp innen 2030.
Andre land peker på at det er temmelig urealistisk, særlig med tanke på om forsvarsindustrien vil greie å levere så raskt, og vil ha et tiårsperspektiv.
Nato-sjef Mark Rutte har antydet noe midt imellom, nemlig at 5-prosentmålet skal være innfridd i 2032.
(©NTB)
