– 2023 vil bli et vanskelig år, advarte Natos visegeneralsekretær Mircea Geoana da alliansens forsvarssjefer møttes og diskuterte Ukraina.
Møtet i Brussel begynte onsdag, og et viktig tema er hvordan hjelpen til Ukraina kan trappes opp.
– Vi har ingen indikasjoner på at Putins mål har endret seg, sa Geoana.
– 2023 vil bli et vanskelig år, og vi må støtte Ukraina så lenge det er nødvendig, la han til.
Geoana understreket at Nato må styrke forsvarsindustrien og ta i bruk ny teknologi for å kunne kjempe morgendagens kriger.
Rob Bauer, leder for Natos militærkomité, sa at krigen i Ukraina har vist at det er nødvendig å kunne utkjempe både morgendagens og gårsdagens kriger.
Moderne krigføring handler både om bits, roboter, gjørme og blod, ifølge Bauer.
I forkant av samtalene i Brussel møtte USAs forsvarssjef Mark Milley sin ukrainske kollega Valerij Zaluzjnyj i Polen tirsdag.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg deltok onsdag på Verdens økonomisk forum i Davos i Sveits.
Natos forsvarsministre skal møtes på den amerikanske militærbasen Ramstein i Tyskland fredag. I forkant av dette møtet har det vært et økende press på den tyske regjeringen, som må gi grønt lys dersom tyskproduserte Leopard-stridsvogner skal sendes til Ukraina.
Den amerikanske avisa The New York Times
skriver at konflikten i Ukraina har utviklet seg til en artilleridrevet utmattelseskrig. Begge sider satser hardt på artilleriangrep, og vestlige kilder anslår at Ukrainas hær bruker 90.000 artillerigranater i uka.
Forbruket er omtrent dobbelt så stort som det forsvarsindustrien i USA og europeiske land klarer å levere, ifølge The New York Times. USA skal derfor være i ferd med å hente ut store mengder ammunisjon fra lagre.
Også på russisk side har forsvarsindustrien fått stor betydning. President Vladimir Putin besøkte onsdag en våpenfabrikk i St. Petersburg der han roste de ansatte og sa at de spiller en viktig rolle for å sikre en «uunngåelig seier» i Ukraina.
– Seieren er en sikker sak, det er jeg ikke i tvil om, sa Putin.
Hvor mange som så langt er drept i krigen, er ikke kjent. Forsvarsledelsen i USA anslo
i november at om lag 200.000 soldater var blitt drept eller såret – omtrent like mange på russisk og ukrainsk side.
