Nå taper du på å ha sparepenger i banken

Mange tenker det er tryggest å ha sparepenger på sparekonto, men med pengene på konto taper du faktisk kjøpekraft over tid. Hvorfor skjer dette, og hvordan kan du unngå at sparepengene dine taper verdi? Senioranalytiker Elias Magan i Monio forklarer.

De fleste av oss sparer gjerne penger for å kunne bruke dem på drømmehytta, en behagelig pensjonisttid eller barnas fremtid, uten å tenke over at drømmen kan gli lenger og lenger unna om vi har sparepengene i banken.

Inflasjon gjør nemlig at kjøpekraften svekkes for hvert år.

Det er kjempefint å spare til pensjon, men om alle pengene står i banken, blir du relativt sett fattigere som pensjonist.

Det sier Elias Magan, senioranalytiker i Monio, og forklarer at inflasjonen spiser opp avkastningen du får i banken.

– Det er en risiko å være passiv og la pengene stå på sparekonto, fordi du taper kjøpekraft med tiden. Hvis du vil ha økonomisk sikkerhet i fremtiden, bør du investere noe av pengene slik at du sitter igjen med en positiv realavkastning, altså avkastningen over tid etter vi har tatt hensyn til inflasjonen, sier Magan.

Begrepsforklaring: inflasjon og realavkastning

Inflasjon: prisstigningen i samfunnet som gjør at du får mindre for en bestemt sum penger enn tidligere. Inflasjon gjør altså at penger taper verdi over tid.

Realavkastning: oppnådd avkastning justert for prisstigning (inflasjon). Kan betegnes som avkastning målt i kjøpekraft.

Slik kan du påvirke kjøpekraften

– Selv om vi regner med en forholdsvis høy bankrente på 1 prosent og en inflasjon på 2,5 prosent, vil du hvert enkelt år miste kjøpekraft med minst 1,5 prosent, forklarer Magan.

– Tar vi hensyn til både inflasjonen og beskatning, kan du i utgangspunktet oppleve å få en negativ realrente på rundt 1,72 prosent.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men om du har 100.000 kr på sparekonto i dag, vil du bare ha litt over 70.000 kr igjen i kjøpekraft om 20 år.

Elias Magan

– I dette eksempelet ser vi hvordan kjøpekraften – realavkastningen – ser ut etter 20 år om vi skulle ha satt inn 100 000 kr på sparekonto eller investert 100 000 kr i eiendomslån. Forskjellen er å sitte igjen med en kjøpekraft på enten 75 000 kr på sparekonto eller 302 500 kr etter investering i eiendomslån i Monio, sier Magan.

I dette eksempelet er det ikke tatt høyde for at du også må skatte av avkastningen. Skattesatsen ved crowdlending er på 22 prosent, som er det samme som om du har pengene i bank, men du må skatte betydelig mer – hele 35,2 prosent – om du investerer i aksjer og aksjefond.

God risikojustert avkastning

Om du vil la sparepengene jobbe for deg og styrke kjøpekraften, mener senioranalytikeren at investering i eiendomslån er en god løsning. Investering i eiendomslån, som Monio tilbyr, gir nemlig en god balanse mellom risiko og avkastning.

– Lånene sikres med pant i eiendom, som reduserer nedsiderisikoen for investorene. Samtidig har historisk snittrente vært på rundt 8 prosent, som gir en avkastning på høyde med hva man kan forvente i aksjemarkedet over tid, sier Elias Magan.

Begrepsforklaring: risikojustert avkastning, mislighold og konstatert tap

Risikojustert avkastning: risiko vs. avkastning i låneprosjektene Monio tilbyr. Renten er høyere på prosjekter med høyere risiko.

Mislighold: Vi sier at lånet misligholdes dersom bedriften som låner pengene dine ikke klarer å betale deg rentene eller betale tilbake lånebeløpet.

Konstatert tap: Dersom bedriften ikke klarer å betale tilbake lånebeløpet, forsøker selskapet å dekke inn lånebeløpet på andre måter. Siden lånet er sikret i eiendommen, kan eiendommen selges og dekke deler av eller hele lånebeløpet. Det er svært få som investerer i våre låneprosjekter som taper pengene de har investert, derfor ligger konstatert tap hos oss så lavt som under 0,5 prosent pt.

Enkelt å investere via Monio

Om du vil prøve å investere i eiendomslån, kan du enkelt få oversikt over de ulike låneprosjektene på Monio og prøve deg frem.

– Du kan prøve deg frem med beløp helt ned til en tusenlapp, teste litt så du får følelsen på prosjektene – og se at du får avkastning. Det er en stor bredde i prosjektene vi tilbyr, så du kan velge prosjekter som du forstår og ser risikoen i, sier Magan.

En annen fordel som er ganske unik, forklarer senioranalytikeren videre, er at du kan stille spørsmål direkte til bedriftene og prosjektene du kan investere i.

Administrerende direktør i Monio, Marius Dybdahl, mener investering i eiendomslån passer for både erfarne investorer og helt vanlige sparere.

– Vi har tusenvis av investorer med en veldig stor variasjon i bakgrunn og kunnskap. Til forskjell fra aksjemarkedet og mer komplekse finansprodukter, er dette en enklere investeringsløsning med en lav inngangsbarriere på bare tusen kroner, sier Dybdahl.

Monio er også rendyrket på eiendomsprosjekter, som nordmenn kanskje kjenner bedre og synes er litt lettere å forstå enn for eksempel aksjer og kryptovaluta – noe som også gjør denne typen investering enklere å vurdere for flere, mener Dybdahl.

– Med eiendomsprosjekter forstår vi bedre hvordan selskapet skal kunne tjene penger og hvordan prosjektene kan gå bra – så det er lettere å skjønne hvordan du selv også kan tjene på dette.

De beste tipsene for investering i eiendomslån

Les deg opp på prosjektene og vurder risikoen og sikkerheten i hvert enkelt prosjekt
Spre risikoen over flere prosjekter og flere kunder
Renters rente: Reinvester avkastningen din jevnlig, slik at du kan øke avkastningen din over tid med renters rente.