Fra 1. mai gjelder nye regler som kan gi butikker bot på inntil 25 millioner kroner for å nekte å ta imot kontant betaling fra kunder.
– Å kunne betale med kontanter gir trygghet og tilgjengelighet for de som ikke har eller er komfortable med digitale betalingsløsninger. Det er dessuten også en viktig del av samfunnsberedskapen, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Regjeringen innførte den nye finansavtaleloven i oktober i fjor.
Den slår fast at butikker og andre utsalgssteder ikke kan nekte deg å betale med kontanter.
Men først nå er forskriften som innfører bøter for brudd på loven klar.
– Forskriften beskriver hvordan gebyret skal beregnes, og setter en øvre grense for gebyrene på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, opplyser Barne- og familiedepartementet i en pressemelding.
Det er Forbrukertilsynet som overvåker at reglene om kontanter følges.
De har laget en veiledning
som forklarer når og hvordan næringsdrivende plikter å ta imot kontanter.
Senterpartiet har vært blant pådriverne for å lovfeste retten til å bruke kontanter.
Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), satt i regjering da den nye loven kom, og forklarer det slik:
– Kontanter er grunnleggende beredskap, og derfor strammet jeg inn lovverket som justisminister. Strømbruddet i Sør-Europa har vist det med all tydelighet, da det ble umulig å betale med kort eller mobil, sier hun.
Hun mener at retten til å bruke kontanter er viktig for å inkludere alle grupper i samfunnet.
– Det er også mange eldre og andre i samfunnet som sliter med å bruke eller stole på digitale løsninger, og har behov for å bruke kontanter, sier hun.
(©NTB)
