Viktor Tsvyk er ferdig med innhøstingen, men med skyhøye transportkostnader og russisk havneblokade er det nesten umulig for den ukrainske bonden å selge kornet.
I alt 4800 tonn hvete har Tsvyk høstet på jordene sine i august. Men etter at Russland nektet å forlenge kornavtalen slik at Ukraina fortsatt kunne eksportere korn via Svartehavet, aner han ikke hvor hveten skal ta veien.
Han vet heller ikke hvordan han skal sikre en framtid for gården sin.
Tsvyk, som normalt sender opptil 90 prosent av avlingene sine til havnebyen Odesa i sør, står midt i en krise. Han har greid å produsere 20 prosent mer enn i fjor, noe som ville vært en lykke i fredstid, men ikke når landet er i krig.
Russlands blokade av ukrainske havner og de enorme kostnadene knyttet til andre eksportruter, gjør at det ikke lenger er noe å tjene på å selge kornet.
Tusenvis av ukrainske bønder opplever det samme dilemmaet som Tsvyk.
– Det er for smertefullt å snakke om, sier 67-åringen når han blir spurt om hvordan framtiden ser ut.
I juli sa Russland nei til å forlenge kornavtalen med Ukraina tross intense forhandlinger der både FN og Tyrkia har vært involvert. Russerne mener de ikke har fått nok hjelp til å eksportere egne matvarer og gjødsel. De krever også en lemping av sanksjonene.
Dermed finnes det ikke lenger noen beskyttelse for skip som er lastet med mat på vei fra Ukraina til Tyrkia. De kan når som helst bli rammet av russiske granater eller raketter.
Etter at kornavtalen utløp, har Russland trappet opp angrepene mot ukrainske havner, kornlagre og annen infrastruktur knyttet til jordbruket. Ukraina har på sin side angrepet en av Russlands egne havner, noe som har fått store utslag på hva hvete og mais koster på verdensmarkedet.
Mens en rekke av verdens land presser på for en gjenoppretting av kornavtalen, har kampene blitt mer intense i Svartehavet. Samtidig funderer ukrainske bønder på hvordan de skal kunne overleve og produsere mat som er livsviktig for innbyggere i land der matmangelen er stor.
Tsvyk vet ikke lenger hva han skal gjøre med avlingene, eller hvordan han skal kunne gi lønn til sine 77 arbeidere.
– Hva skal jeg føle i denne situasjonen? Det er en stor sorg for alle, sier han til nyhetsbyrået AP.
Gården hans ligger i Sjurivka, 120 kilometer fra hovedstaden Kyiv. Den produserer ikke bare hvete, men også geitost og ulike drikker. Arbeidere jobber døgnet rundt og forvandler melk til ost, kefir og yoghurt-drikker, som så fylles på flasker og sendes for salg rundt omkring i Ukraina.
Fire av Tsvyks ansatte har dratt for å delta i kampene, mens de som er igjen, har stått for innhøstingen. Nå er de i gang med å så på de enorme jordene som tilhører gården.
Men usikkerheten henger tungt i luften. Korn er ukrainske bønders viktigste inntektskilde, og den nå blokkerte havnen i Odesa var det viktigste utskipingsstedet for å få kornet ut til verden.
Tsvyk sier at produktene hans er blitt eksportert helt til India og land i Nord-Afrika. Men nå vil de trolig bli liggende på lager, noe som betyr at han mister hundretusener av kroner i inntekter.
Alternativet er å sende kornet ut av landet med lastebiler, tog eller elvebåter, via Europa, der bøndene har reagert sterkt på at billig ukrainsk korn har konkurrert ut lokalt produserte varer.
I fjor ble Tsvyk sittende igjen med 1500 tonn korn som han ikke greide å selge. I år er han redd for ikke å få solgt noe som helst.
De dystre framtidsutsiktene gjør også at bøndene planter mindre enn før: Ukrainas mais- og hveteproduksjon ligger i år 40 prosent lavere enn før krigen, ifølge anslag fra analytikere.
Det var de skyhøye transportutgiftene som ødela for Tsvyk i fjor. Fordi krigen øker risikoen under transporten, er alle deler av forsyningskjedene rammet. Det har fått enkelte bønder til å satse på nye produkter i et forsøk på å sikre seg en viss inntekt.
Oleksandr Sivogorlo, Tsvyks agronom, understreker at jorda må pløyes og tas vare på uansett.
– Det er enkelte transportruter via Donau, men det er veldig begrenset, sier han.
Og Russland har også angrepet enkelte ukrainske havner ved Donau, noe som har skapt usikkerhet om hvorvidt denne transportruten vil fungere.
En annen måte å klare seg på, er å bytte deler av kornet mot bedre gjødsel, i håp om å bedre kvaliteten på neste års hvete.
Tsvyk har også bestemt seg for å lage andre produkter som han vet kan selges uten at utgiftene blir altfor høye, som solsikke- og rapsolje. Slik blir han mindre avhengig av korneksporten.
– Vi dekker tapene våre med disse produktene, sier Sivogorlo.
– Hva som skjer med hveteeksporten, er vanskelig å si nå. Alt avhenger av eksport, føyer han til.
Med denne strategien håper Tsvyk å gå i null. Det er i hvert fall bedre enn å gå med underskudd, slik han vet at andre bønder gjør.
