Matutgiftene for en familie på fire kan øke med over 14.000 kroner i året fra 1. februar. Eksperter frykter for kostholdet, men har tips til billig, sunn mat.
– Den største utfordringen er jo at dette kan bidra til enda større sosiale helseforskjeller. Vi ser allerede i dag at livsstilssykdommer er mer utbredt blant dem med dårlig råd. Dette kan forverres. Vi vet at pris er veldig avgjørende for folk når de velger matvarer, sier ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring Tine Sundfør til NTB.
Sunne matvarer som laks og torsk har hatt noe av den største prisveksten så langt. Ernæringsfysiologen frykter det kan føre til at folk spiser mer usunt. Men det trenger ikke nødvendigvis bli slik.
– Man kan leve sunt og samtidig på budsjett, slår hun fast.
(Tips følger nederst i saken)
1. februar kommer ett av to årlige prishopp på mat. Dagligvarekjedene har på forhånd varslet at prisene kan øke med rundt 10 prosent.
– Dette kommer i tillegg til alle andre priser som øker, så det er ganske åpenbart at folk vil merke det, sier forskningsleder Alexander Schjøll hos Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.
Sifo lager årlig det såkalte referansebudsjettet, som viser hvilke utgifter nordmenn har i gjennomsnitt.
– I vårt referansebudsjett beregner vi at en vanlig familie på fire, med to barn i alderen 6–9 år, bruker cirka 12.000 kroner på mat i måneden. Hvis prisene på øker med 10 prosent, blir jo det 1.200 kroner ekstra i måneden eller 14.400 kroner i året, sier Schjøll.
Nordmenn bruker rundt 11 prosent av pengene sine på mat. Nivået er historisk lavt, og det er også lavt i internasjonal sammenheng. Men nå kan denne andelen øke.
– Jeg er veldig bekymret for husholdninger som i utgangspunktet hadde dårlig økonomi. De blir hardest rammet, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.
Hun tror også at prisøkningen kan føre til at folk spiser mer usunt.
– Vi forbrukere ønsker så klart å spise sunnere og mer bærekraftig, men det er til syvende og sist lommeboken som bestemmer, sier hun.
Sunne, bærekraftige varer som er gode for helsen, koster ofte mer, påpeker hun.
– Det er allerede vanskelig for mange å spise sunt, selv om vi oppfordres til det. Når økonomien blir presset, blir det enda vanskeligere.
Ernæringsfysiologen har flere tips til hvordan man kan kutte ned på matvarebudsjettet – og samtidig spise sunt.
– Spis havregrøt. Lag gode supper. Det finnes mye sunn mat som også er billig, sier Sundfør.
Hun trekker fram to klassikere som kanskje ofte havner litt i skyggen:
– Fiskeboller og fiskekaker har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er prosessert mat, men det er også sunt. I hvert fall hvis du velger variantene med høyt fiskeinnhold.
Selv elsker Sundfør havregrøt til frokost.
– Det er superenkelt og samtidig ekstremt billig, sier hun.
Et annet tips er å spise grønnsaker som er i sesong:
– Nylig la jeg merke til at ananasen var veldig billig, og ekstra god. De tingene som er i sesong, selges alltid billigere.
Videre er det lurt å holde orden i kjøleskapet, sånn at man vet hvilke rester man har. Og ikke minst: tenke systematisk for å få brukt restene.
– Det hjelper lite at man har tatt vare på mat i kjøleskapet hvis man uansett må kaste det etter en stund, sier Sundfør.
Hun foreslår en fast restemiddag i uka.
– Man må kanskje supplere litt for å få et fullverdig måltid, men det er utrolig hva man kan bruke om igjen.
Sundfør har også et kombinert spare- og slanketips:
– Lag passelige porsjoner, og ikke mer mat enn man trenger. Det er umulig å spise mat man ikke har laget.
Hun minner også om at usunt ikke alltid er billigst.
– Ta melkesjokolader for eksempel. Hvis det er tilbud på 20 kroner for 200 gram, synes folk det er veldig billig. Men det er en kilopris på 100 kroner. Samtidig møter jeg folk som synes epler med kilopris på 29,90 er dyrt, sier Sundfør.
– Hvilke matvarer bør man kutte først?
– Luksusvarer som dyr alkohol og sukkerrike matvarer. Vi kan godt si at sukkerdrikker er billige, sammenlignet med andre varer. Men når det er noe du overhodet ikke trenger, så er det jo fortsatt dyrt. Folk kan også med fordel kutte ut dyre fileter med kjøtt, og erstatte det med belgfrukter.
På den andre siden har ernæringsfysiologen følgende oppfordring:
– Folk bør heller prøve å tviholde på grønnsaker, frukt og fiskefileter, selv om det kan være dyrt.
* Bak brød selv – helst grovt
* Plukk blåbær og sopp i naturen når det er sesong. Og andre bær og frukter du eventuelt har tilgang på.
* Styr unna «3 for 2»-tilbud hvis du uansett bare skal ha én
* Dropp ferdigretter fra butikken – ofte dyrt og usunt
* Lag matpakke. Med mindre du har billig kantine på jobb, er det mye å spare. Også hvis man er på farten. – Det å kjøpe ferdigpåsmurt er ekstremt dyrt, uten at det nødvendigvis er en stor kulinarisk opplevelse, sier Sundfør.
(©NTB)
