Luksusklokkenes vei inn i porteføljen

For få år siden ble klokker sett på som en dyr hobby for spesielt interesserte. I dag omtales de i samme åndedrag som aksjer, vin og kunst.

Hvordan gikk luksusklokker fra å være statussymboler til å bli en seriøs aktivaklasse – og hvor realistisk er egentlig drømmen om avkastning på håndleddet?

Et marked i modning

Markedet for brukte luksusklokker har utviklet seg raskere enn de fleste finansielle rådgivere hadde sett for seg. Internasjonalt har den samlede verdien på “pre-owned watch market” passert 20 milliarder dollar, og i Norge er omsetningen større enn noen gang.

Fremveksten av profesjonelle aktører, verifiserte handelsplattformer og sertifiserte forhandlere har gjort det trygt – og dermed interessant – for flere å plassere penger i klokker. En kombinasjon av knapphet, global etterspørsel og økt bevissthet om verdibevaring har gjort klokken til mer enn et statussymbol. Den har blitt et reelt verdipapir.

Fra lidenskap til investering

Det startet med entusiaster. Samlerne som brukte timer på forum, byttet klokker seg imellom og kunne navnet på hvert eneste urverk. Men etter hvert som markedet ble mer transparent, kom investorene.

En Rolex Submariner, en Patek Philippe Nautilus eller en Audemars Piguet Royal Oak er ikke lenger bare et samlerobjekt – de omtales som “blåchip-modeller” på lik linje med aksjer som Apple eller Nestlé. De representerer merkevarer med global tillit, lavt produksjonsvolum og en historisk stabil etterspørsel.

Mange investorer ser nå på klokker som en del av en alternativ portefølje – et håndfast aktivum som kombinerer estetikk, kultur og økonomisk potensial.

“Det er den eneste investeringen du faktisk kan bruke hver dag,” som en erfaren samler sa på et event i Oslo.

Hvorfor luksusklokker fungerer som realaktiva

Luksusklokker har flere fellestrekk med tradisjonelle realaktiva som eiendom, gull og kunst. De er sjeldne, fysisk håndgripelige, og etterspørselen overstiger ofte tilbudet.

Tre nøkkelfaktorer forklarer verdibevaringen:

Knapphet: Rolex, Patek og AP kontrollerer produksjonen strengt. Ventetidene hos autoriserte forhandlere kan være flere år. Det skaper et bruktmarked med høy betalingsvilje.

Merkevare og historikk: Disse merkene har eksistert i over 100 år. De forbindes med håndverk, presisjon og prestisje – kvaliteter som ikke går av moten.

Global etterspørsel: En Submariner selges like lett i Oslo som i Hong Kong. Klokker har en internasjonal valutaeffekt – noe få andre luksusvarer kan matche.

Resultatet er et marked der enkelte modeller har økt jevnt i verdi, selv gjennom økonomiske nedturer.

Tallene bak utviklingen

I følge rapporter fra Morgan Stanley og Deloitte har bruktmarkedet for luksusklokker hatt en gjennomsnittlig verdistigning på 7–9 % årlig det siste tiåret – drevet av Rolex, Patek Philippe og Audemars Piguet.

Selv om prisene toppet seg under pandemien, har markedet stabilisert seg på et høyere nivå enn før 2020. De mest ettertraktede modellene har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktige.

Modell Pris 2018 Pris 2025 Avkastning Rolex Submariner 90 000 kr 150 000 kr +67 % Patek Philippe Nautilus 5711 300 000 kr 800 000 kr +166 % Audemars Piguet Royal Oak 15202 250 000 kr 600 000 kr +140 %

Tallene illustrerer trenden: Klokker har blitt et verktøy for verdibevaring – og for noen, en kilde til betydelig gevinst.

Profesjonaliseringen av bruktmarkedet

Tidligere ble klokkekjøp på bruktmarkedet ofte assosiert med risiko og uformelle handler. Det bildet er i ferd med å endre seg.

I Norge har profesjonelle forhandlere (som oss i Timelux) og flere andre spesialiserte aktører bidratt til å gjøre markedet transparent og seriøst. De tilbyr dokumentert ekthet, garanti, trygg betaling og rådgivning – noe som har senket terskelen for å kjøpe klokker som investering.

Denne utviklingen har også trukket til seg investorer som tidligere holdt seg til aksjer og fond. Med trygghet, dokumentasjon og profesjonalitet har luksusklokken fått sin naturlige plass som “porteføljevennlig” eiendel.

Risiko og realisme

Selv om avkastningen kan være imponerende, er det viktig å være realistisk. Klokker er et illikvid aktivum – de kan ikke selges like raskt som aksjer, og verdien kan svinge betydelig.

Flere faktorer påvirker prisene: nye modeller, markedstrender, valutaendringer og global økonomi. Pandemien viste hvordan etterspørselen kan eksplodere – men også hvordan den kan korrigeres brått.

Derfor bør klokker aldri være hoveddelen av en investering, men et komplementært element i en bredere portefølje. De gir beskyttelse mot inflasjon, valuta og børsvolatilitet, men krever tålmodighet og forståelse.

Norsk perspektiv – et voksende økosystem

Norge har fått et aktivt miljø av samlere, investorer og entusiaster som møtes på eventer, forum og messer. Sosiale medier og plattformer som Klokkeriet og Investornytt har bidratt til å spre kunnskap om markedet, og senket terskelen for å delta.

Det norske markedet skiller seg også ut ved høy tillit. Mange kunder handler lokalt, ikke bare for praktiske grunner, men for å støtte seriøse aktører og ha en partner de kan forholde seg til over tid.

Dette samspillet mellom profesjonalisering og kultur gjør at bruktmarkedet i Norge nå har et fundament for videre vekst – og en økende rolle som alternativ investeringsarena.

Luksus med økonomisk fornuft

Det kan virke paradoksalt at luksusklokker omtales som fornuftige investeringer. Men for mange er det nettopp kombinasjonen av følelser og økonomi som gjør dem attraktive.

En klokke er ikke bare et tall i en portefølje – det er et objekt du kan bruke, vise frem og verdsette. I en tid der investeringer ofte føles abstrakte, gir klokken en fysisk tilknytning til verdiene man ønsker å bevare.

“Klokker er som små banker av stål og gull – de beskytter verdien din, men minner deg også på hva du jobber for,” sier en forhandler treffende.

Konklusjon: Fra samlerglede til kapitalforvaltning

Overgangen fra hobby til investering handler ikke bare om prisstigning – men om mentalitet. Der klokken tidligere var et personlig objekt, er den nå også et finansielt symbol: stabilitet, eksklusivitet og varighet.

Men som med alt annet i investeringsverdenen, kreves innsikt, tålmodighet og profesjonalitet. Å kjøpe klokker med tanke på verdi er ikke spekulasjon – det er kapitalforvaltning med stil.

I en verden der mye blir digitalt og flyktig, minner en mekanisk klokke oss om verdien av noe håndfast, varig – og tidløst.

Luksusklokkenes vei inn i porteføljen

Relatert Innlegg

Exit Norge: Verdiskaperne flykter. Politikerne sover

Martin Bech Holtes radikale kur mot norskesyken

– Et varsko Norge ikke har råd til å ignorere

Velkommen tilbake!

Opprette ny konto!

Hent passordet ditt

Er du sikker på at du vil låse opp dette innlegget?

Er du sikker på at du vil si opp abonnementet?

Luksusklokkenes vei inn i porteføljen

For få år siden ble klokker sett på som en dyr hobby for spesielt interesserte. I dag omtales de i samme åndedrag som aksjer, vin og kunst.

Et marked i modning

Dette er en (+) artikkel.

Få full tilgang til alt innhold på Investornytt

Relatert Innlegg

Exit Norge: Verdiskaperne flykter. Politikerne sover

Martin Bech Holtes radikale kur mot norskesyken

– Et varsko Norge ikke har råd til å ignorere

Velkommen tilbake!

Opprette ny konto!

Hent passordet ditt

Er du sikker på at du vil låse opp dette innlegget?

Er du sikker på at du vil si opp abonnementet?