EU-landene har gitt et endelig grønt lys for en ny lov om nullutslipp i industrien. Den kan få stor betydning i Norge.
Forordningen Net Zero Industry Act (NZIA) ble mandag formelt vedtatt av EUs ministerråd.
Hensikten er å få fart på utviklingen av nullutslippsteknologier i industrien, noe som er nødvendig for å nå EUs ambisiøse klimamål.
NZIA er merket EØS-relevant og kan få stor betydning for Norge.
Norges ferske næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var nylig i Brussel for å diskutere loven med EU-kommisjonen.
Regjeringen er nå i ferd med å avklare EØS-relevansen.
– Vi prioriterer dette arbeidet høyt og håper å ferdigstille denne vurderingen innen kort tid, sier Myrseth til NTB.
Hennes forgjenger Jan Christian Vestre (Ap) har tidligere vært soleklar på at NZIA må innlemmes i Norge.
– Norge har inngått et grønt industripartnerskap med EU, og det er viktig at man følger det samme regelverket, sa Vestre til NTB han besøkte Brussel i mars.
Ifølge NZIA skal minst 40 prosent av innsatsvarer og nøkkelteknologier som trengs til produksjon av blant annet vindturbiner, batterier, hydrogen, varmepumper, solcellepaneler og strømnett, heretter komme fra EU-land.
I dag blir opptil 90 prosent av råvarene som trengs, importert fra Kina.
Saksbehandlingen for nye industriprosjekter skal kortes ned og forenkles. I tillegg stilles en egen pengesekk til rådighet for leverandørindustrien.
Flere av nøkkelområdene, som havvind, batteriproduksjon og hydrogen, er norske satsingsområder.
Norge har hele veien protestert kraftig mot kortere saksbehandlingstid, men har bare delvis blitt hørt.
Også det andre beinet NZIA står på, karbonfangst- og lagring (CCS), er høyst relevant for Norge, som ligger i tet på teknologiutviklingen.
NZIA innfører imidlertid et helt nytt prinsipp: Loven pålegger EUs olje- og gasselskaper å bygge opp kapasitet til å lagre minst 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030.
Målet er å få i gang verdikjeden innen CCS. For så lenge det ikke finnes nok steder å lagre karbonet, er industrien tilbakeholden med å bygge opp kostbare fangstanlegg.
Det er litt som høna og egget, sier kilder NTB har snakket med. Flere er også fornøyde med at petroleumsindustrien nå må yte sin skjerv i det grønne skiftet.
– Det skulle bare mangle at selskapene som tar karbon opp av bakken, blir holdt ansvarlig for å putte CO2 tilbake i bakken, sier seniorrådgiver i Bellona Olav Øye til NTB.
Hvis loven blir innlemmet i EØS-avtalen, betyr det at norske olje- og gasselskaper må bygge opp CO2-lagre på norsk sokkel.
Det store spørsmålet er imidlertid hvor mye av ansvaret som blir pålagt norske selskaper.
I NZIA heter det nemlig at dersom Norge innlemmer loven, vil også målet om 50 millioner tonn CO2 bli «justert deretter».
Hva det betyr, er foreløpig helt uklart.
Men etter det NTB kjenner til, vil ansvaret for å bygge opp CO2-lagre beregnes ut fra en nøkkel der selskapenes andel av olje- og gassproduksjonen i Europa de siste tre årene vil ligge til grunn.
Med andre ord, hvis andelen er 10 prosent, får oljeselskapene ansvar for å bygge opp 10 prosent av lagringskapasiteten.
Ettersom Norge er desidert størst på olje og gass i Europa, kan brorparten av forpliktelsene dermed falle på norske selskaper.
Bellona mener at Norge må være forberedt på å lagre mye mer.
– Norge produserer flere ganger så mye olje og gass som EU. Det kan bety at Norge alene må lagre mye mer enn EU-landene, i størrelsesorden 100 millioner tonn eller mer, sier Øye.
Offshore Norge har tidligere presset på for at Norge skal si ja til NZIA. Men nå er de ikke lenger like positive.
– Slik loven er utformet nå, er det ikke mulig å vite hva EU-reguleringen vil bety for aktørene på norsk sokkel, påpeker fagsjef Ann-Cathrin Vaage i Offshore Norge overfor NTB.
– Det sies ingen ting om på hvilken måte dette målet skal justeres. Det sies heller ingen ting om hvordan CO2-lagre på norsk sokkel skal kunne brukes til å oppfylle målet, sier hun.
Fornybar Norge står på sin side fast på at NZIA må inn i EØS-avtalen, ikke minst på grunn av den norske havvindsatsingen.
– Dersom rettsakten ikke innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge kunne bli regnet som tredjeland og ikke regnes som å bidra til de europeiske målene. Dette vil svekke insentivene til å investere i Norge, heter det i et notat NTB har fått tilgang til.
(©NTB)
