I årets lønnsoppgjør kommer LOs forbund til å kreve at deres medlemmer skal få en større «del av kaka», og at alle skal ha bedre råd når oppgjøret er i havn.
LOs representantskap vedtok som ventet at årets lønnsoppgjør må resultere i økt kjøpekraft under møtet sitt på Folkets Hus i Oslo tirsdag.
– I konkurranseutsatte industrier går det bra om dagen, der er det gode resultater, og det må også komme arbeidsfolk til gode når vi skal dele på den velstanden, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB etter møtet.
Hovedkravet er økt kjøpekraft, hvor lavlønn og likelønn skal prioriteres. Grunnlaget for årets tariffoppgjør ble enstemmig vedtatt.
– Det å løfte de lavest lønnede har alltid vært viktig for LO-familien. Det er på den måten vi sørger for at ikke forskjellene blir større her i Norge. Så det kommer også til å være et viktig krav for oss inn i oppgjøret, sier Følsvik.
Streik er alltid en mulighet dersom fagforeningene ikke blir enige med arbeidsgiverne, påpeker LO-lederen.
Hun mener imidlertid at årets rammer ser såpass gode ut at mulighetene for å komme i mål med forhandlingene er store.
For at folk reelt sett skal få mer å rutte med, må lønnsveksten i år overstige den anslåtte prisveksten på 2,5 prosent.
Mye tyder nå på at det blir reallønnsvekst i år også. Norges Bank har anslått lønnsveksten til 4,2 prosent i 2025, mens Statistisk sentralbyrå tror på 4,3 prosent.
Høy lønnsvekst kan imidlertid bidra til å bremse nedgangen i prisveksten, og derfor også skyve på rentekuttene til Norges Bank.
– Hvordan veier dere kravet om lønnsvekst opp mot hensynet til prisveksten og rentenedsettelser?
– Det er en veldig liten del av disse betraktningene våre, sier LO-lederen og legger til:
– Vi tar selvfølgelig med oss prisvekst og andre faktorer, men det er først og fremst verdiskapingen i industrien vår som nå legger malen. Og så får den virkning for andre deler av arbeidslivet vårt. Det er jo sånn frontfagsmodellen fungerer.
Noe av bakteppet for årets lønnsoppgjør er at lønnsomheten i industrien er på et høyt nivå. Ifølge LO var lønnsandelen i industrien på 72,7 prosent i fjor, mot 81 prosent som den i snitt historisk har ligget på.
Siden 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent, og LO mener at dette undergraver frontfagsmodellen.
Nå ønsker forbundet at arbeidstakerne skal ta del av overskuddene i næringslivet.
– Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten, sier LO-lederen.
– Vi skal ha vår del av kaka. Så enkelt er det.
Flere bedrifter mener fremtidsutsiktene er svake, og en global handelskrig kan ramme norsk næringsliv ulikt, ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Lønnsveksten må derfor ikke blir for høy, mener arbeidsgiverorganisasjonen, som er LOs motpart i lønnsforhandlingene.
– Vi står nå overfor en mulig global handelskrig som kan ramme norsk næringsliv svært ulikt. Da må årets lønnsoppgjør ivareta næringslivets konkurranseevne ved å sikre at den samlede lønnsveksten ikke blir for høy, sier direktør Nina Melsom for arbeidsliv og tariff i NHO.
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Forhandlingene starter 14. mars med LO og YS mot NHO.
Fristen for oppgjøret er 1. april.
Frontfagsmodellen innebærer at den lønnsrammen konkurranseutsatt industri har bæreevne til, blir førende for øvrige oppgjør. Det omfatter også store grupper ansatte i stat og kommune.
