EU risikerer å tape i konkurransen mot USA og Kina om det ikke gjennomføres inngripende endringer i det indre markedet, advarer en ny rapport.
Et indre marked for alle. Det er mantraet i den lenge ventede rapporten fra Italias tidligere statsminister Enrico Letta om EUs økonomiske framtid.
Der tar han til orde for en rekke inngripende reformer av det indre markedet.
– Det indre markedet er for fragmentert når det gjelder selskapslovgivning, skattesystemer og finansiering, slo Letta fast på en pressekonferanse sammen med EU-president Charles Michel i forkant av EU-toppmøtet onsdag.
Det hindrer vekst og konkurransekraft, mener han.
Ifølge Financial Times
står EU i dag for 13,3 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), ned fra drøyt 20 prosent i 1994.
Samtidig vokste EUs økonomi med bare 0,5 prosent i fjor, sammenlignet med 2,5 prosent i USA.
– Vi har ikke råd til å vente. Avstanden til USA øker, sier Letta.
Torsdag skal han presentere rapporten for EU-landenes ledere.
– Vi har opplagt et problem i Europa, sier Michel.
Selv sammenligner Letta det indre markedets tilkortkommenhet med mulighetene for å reise med hurtigtog i Europa:
Innenfor landegrensene fungerer systemet utmerket. Men mellom de fleste hovedstedene går det ikke hurtigtog.
I rapporten tar han til orde for at det indre markedet også skal omfatte energi, telekom og finansmarkedene.
Det betyr å harmonisere regelverkene slik at selskaper innen disse sektorene i langt større grad kan jobbe på tvers av landegrenser.
Kort forklart vil et enklere og mer felles regelverk minske de administrative byrdene for selskapene og gjøre det enklere å operere innenfor hele unionen.
Hvis ikke det ryddes opp i byråkratiet, vil selskaper flytte til blant annet USA, advarer administrerende direktør Lars Sandahl Sørensen i Dansk Industri.
– Det tar opptil sju år å få godkjent et nytt produkt i EU. I USA tar det to år. Ingen selskaper med respekt for seg selv kan tillate seg å bli i Europa på det grunnlaget, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.
Blant de mer kontroversielle forslagene er å endre statsstøttereglene ved at EU-landene betaler inn til en felles kasse i stedet for å subsidiere nasjonale virksomheter.
Det vil ifølge rapporten hindre skjevvridning av det indre markedet som følge av at rike land har større mulighet til å gi statsstøtte enn fattige, og samtidig sikre investeringer der den globale konkurransen er størst.
I tillegg introduserer Letta en femte frihet i tillegg til EUs fire friheter om fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital, nemlig deling av kunnskap og innovasjon over landegrensene.
Et annet omstridt forslag som ligger på bordet, er EU-presidentens ønske om en kapitalmarkedsunion.
– Det er mangel på integrering i kapitalmarkedene, slo Michel fast på pressekonferansen.
Også Letta mener at dette er i kjernen av det som trengs for å finansiere det grønne og digitale skiftet.
Mange EU-land er imidlertid skeptiske.
– Dette er kontroversielt, men vi må snakke om dette, sa en EU-diplomat i forkant av toppmøtet.
(©NTB)
