Lakselus og påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaks er fremdeles den største miljørisikoen ved fiskeoppdrett, konkluderer Havforskningsinstituttet.
De mener at det særlig er i produksjonsområdene fra Sunnhordland til Stad det kan være en risiko for dødelighet hos utvandrende laksesmolt. I det samme området er det høy risiko for genetisk endring hos villaks.
– Også i områdene fra Nord-Trøndelag til Loppa ser vi at det er høy risiko for genetisk endring, sier redaktør og havforsker Ellen Sofie Grefsrud i en pressemelding på Havforskningsinstituttets nettsider.
Når det gjelder påvirkning av lakselus på sjøørret, er risikoen stor helt fra sørlandskysten til Nordmøre og i Nord-Trøndelag.
Fiskeoppdretterne lover å jobbe for å redusere risikoen.
– Vi tar på det største alvor det Havforskningsinstituttet kommer med, og vi vil jobbe enda mer for å bli bedre. Å hindre rømming står svært høyt på dagsordenen vår, sier organisasjonssjef Kjetil Hestad i Sjømatbedriftene til Nynorsk pressekontor.Stresset fisk
Ellers er konklusjonen at oppdrettslaksen stort sett har det greit. Men avlusingsmetodene gjør at fisken blir stresset, og det fører ifølge forskerne til høyere dødelighet. I tillegg trekkes det fram at rensefisken er ikke tilpasset et liv i merdene, og velferden deres karakteriseres som svært dårlig.
– Det er svært uheldig at fisk dør i forbindelse med avlusing. Det kommer av at fisken blir stresset når den må stå tett før selve behandlingen. Vi jobber både med å korte ned tiden de må stå tett, og med nye måter å avluse på, sier Hestad.Lav risiko for næringssalter
Rapporten viser at det er lav risiko for negative miljøeffekter på grunn av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg. Årsaken er at Norge i utgangspunktet har næringsfattig kystvann, og at de fleste oppdrettsanleggene ligger i områder med god vannutskifting.
Når det gjelder forspilt fôr og utslipp av fiskeavføring, skiller forskerne mellom bløtbunn og hardbunn. I områder med bløtbunn er miljøtilstanden under og nær oppdrettsanleggene svært god eller god etter brakleggingsfasen, og risikoen er lav.
I områder med hardbunn blir risikoen for negativ påvirkning vurdert som moderat.Torskeoppdrett kan true kysttorsk
Interessen for torskeoppdrett har vært økende de siste årene, og havforskerne har derfor gjort en egen risikovurdering av hvordan torskeoppdrett påvirker kysttorskbestandene. Konklusjonen er at dersom næringen tar i bruk alle lokalitetene de har søkt om, kan torskeoppdrett utgjøre en risiko mot kysttorsken fra Stad og nordover nesten til Bodø.
– Det står verst til med kysttorsken sør for Stad, men siden produksjonen av torsk er veldig lav her og næringen ikke har søkt om nye lokaliteter i dette området, så blir risikoen for at oppdrettstorsk skal påvirke villtorsk sett på som lav, sier havforsker Pål Arne Bjørn.
Det største problemet er trolig at oppdrettstorsk rømmer eller kommer til å gyte i merdene. Dersom rømt torsk og egg sprer seg i lokalmiljøet, kan den utvikle seg til kjønnsmoden fisk som gyter sammen med villtorsk. Det kan over tid påvirke genene til kysttorsken.
