Det ikoniske kirkebygget La Sagrada Família i Barcelona skal bli ferdigstilt i 2026, hundre år etter arkitekt Antoni Gaudis død, melder The Guardian.
Det var lederen for organisasjonen som styrer oppføringen av katedralen, Esteve Camps, som i forrige uke oppga tidspunktet. Det vil da være 144 år siden den første byggesteinen ble nedlagt.
Camps sa at det både er midler og materialer tilgjengelig for å fullføre prosjektet, som blant annet omfatter et 172,5 meter høyt sentralt tårn som er tilegnet Jesus. Dette gjør Sagrada Familia til den høyeste bygningen i Barcelona.
Gaudí ønsket selv at kirken ikke skulle strekke seg høyere enn Barcelonas høyeste topp Montjuic, som er 180 meter høy. Basilikaen har til sammen 18 tårn med forskjell høyde.
Kirken ble vigslet som basilika av pave Benedikt XVI i november 2010 under hans besøk til Santiago de Compostela og Barcelona.
Men selv om hovedbygget er planlagt ferdigstilt i 2026, vil arbeidet med skulpturer og utvendig dekor, og ikke minst et omstridt trappeanlegg opp til hovedinngangen, fortsette fram til 2034, skriver The Guardian.
I mars 1883 startet arbeidet med å bygge den enorme kirken, designet av den ikoniske katalanske arkitekten Antoni Gaudí, som også står bak flere av byens andre kjente landemerker. Den gang var området jorder og enger, men nå er katedralen innringet av den moderne storbyen.
Gaudí selv døde i 1926 etter å ha blitt påkjørt av en trikk ikke langt unna byggeplassen, og han er gravlagt i krypten. Byggearbeidet var kun en firedel på vei da Gaudí døde for snart hundre år siden.
Allerede da Gaudí fortsatt levde, ble han konfrontert med spørsmål om det langvarige byggeprosjektet som «aldri» ble ferdig.
– Min klient har ikke dårlig tid, skal Gaudí, som var dypt religiøs, ha svart.
Kirkens ene fasade ble ferdigstilt mens Gaudí fremdeles levde. Den motsatte fasaden er preget av en litt mer moderne stil. Det er også planlagt en enorm trapp ved inngangspartiet, som vil medføre riving av flere nærliggende bygg. Dette er omstridt og har ikke falt i god jord hos enkelte naboer.
– Vi følger Gaudis plan til siste bokstav. Vi er hans arvinger og kan ikke vike fra dette prosjektet. Planen som ble presentert for de lokale myndigheter i 1915, og som var undertegnet av Gaudi, omfatter trappeanlegget, sier Camps.
Men planen er nå gjenstand for samtaler med borgermesteren i Barcelona, Jaume Collboni, ettersom det er lokale myndighetene i byen som har det siste ord.
Selv om arbeidet i hovedsak har basert seg på arkitektens opprinnelige visjon, er det mange som ikke anser de senere byggearbeidene som Gaudís reelle verk. Østfasaden er den som bærer mest preg av Gaudis originale design. Gaudi la vekt på å bruke naturens formspråk i interiøret, slik han oppfattet det.
Helt siden innvielsen har Sagrada Familia levd med krig, vanskjøtsel og pengemangel. Pandemien førte til byggestans i nesten to år, noe som gjorde at pengestrømmene umiddelbart stanset opp.
Før masseturismen satte sitt preg på Barcelona ble byggingen utelukkende finansiert av donasjoner fra så vel troende som angrende syndere. Men dette gjorde pengestrømmen uforutsigbar, og mange trodde at prosjektet aldri ville bli sluttført.
Men i flere tiår har strømmen av turister sikret en stabil inntekt. Nærmere fem millioner mennesker årlig betaler hver 25–40 euro for å slippe inn. Dette innbringer minst 125 millioner euro i året, og vel halvparten går til byggeprosjektet.
I 1936, i begynnelsen av den spanske borgerkrigen, satte anarkistene fyr på krypten og ødela Gaudis verksted og hans gipsmodeller. Men arkitekten Lluis Bonet i Gari tok hånd om restene og klare omhyggelig å restaurere dem. Andre eksperter har også bidratt til ferdigstillelsen.
(©NTB)
