Trump vil skrote kvartalsrapportering for å få bukt med kortsiktig kapitalisme. Forskning viser at kortsiktighet er et reelt problem i næringslivet, men å kutte rapporteringsfrekvensen kan svekke markedskvaliteten og øke kapitalkostnadene. Både Warren Buffett, Jamie Dimon og Larry Fink peker på at det egentlige problemet er kvartalsguidingen – ikke selve rapportene. Men har de rett?
President Donald Trump har foreslått å fjerne kravet om kvartalsrapporter for børsnoterte selskaper, og i stedet innføre halvårlige oppdateringer. Målet er å unngå kortisiktig kapitalisme, redusere byråkrati og å incentivere ledelsen til langsiktig verdiskapning. Akademiske studier, investorgiganter og erfaringer fra Europa viser imidlertid at problemet er mer komplekst – og at løsningen ikke nødvendigvis ligger i å fjerne hverken kvartalsrapportene eller guidingen.
Forskningen: investeringer, kapitalkostnader og markedskvalitet
Teoretiske modeller viser at hyppigere rapportering både kan ha fordeler og ulemper. Gigler, Kanodia, Sapra og Venugopalan (Journal of Accounting Research, 2014) argumenterer for at mer frekvent rapportering øker transparens men også kan forsterke «kortsiktighet» i ledelsen.
Historiske studier av SECs innføringer av hyppigere delårsrapportering på 1950- og 1970-tallet gir empirisk støtte. Kraft, Vashishtha og Venkatachalam (2018) finner at selskapene reduserte sine investeringer etterpå, i tråd med en mer kortsiktig tilpasning.
Samtidig viser Fu, Kraft og Zhang (Journal of Accounting and Economics, 2012) at kvartalsvis rapportering reduserer informasjonsasymmetri og kapitalkostnader – med så mye som 0,6 prosentpoeng. Og Arif og De George (The Accounting Review, 2020) dokumenterer at selskaper som kun rapporterer halvårlig får mer kursstøy og sterkere kursutslag rundt rapporteringsdatoer, fordi investorer mellom rapportene må lene seg på signaler fra bransjeledende selskaper.
Dette er en (+) artikkel.
På Investornytt kan du orientere deg og få innsikt i alle markeder.
