Kunstsilo opplever ifølge den kommersielle direktøren «en enorm interesse, og mange blikk rettet mot oss før åpningsdagen».
5.500 publikummere skal strømme inn i Kunstsilo i Kristiansand på åpningsdagen lørdag.
Da skal de med egne øyne få se det mye omtalte – og omdiskuterte – kunstmuseet som var et støvete, nedlagt kornlager før 710 millioner omskapte det til et bygg som vekker internasjonal oppsikt.
– Vi la billettene ut som fribilletter fordi vi ønsket å invitere alle inn, uansett alder og bosted og yrke, sier kommersiell direktør Eldbjørg Dahl.
– Det var som å legge ut en Coldplay-konsert! Billettene bare rant ut og var borte etter et døgn. Det har vi som kunstmuseum aldri opplevd maken til.
Mens publikum på åpningsdagen slippes inn for to timer av gangen i puljer på 200, vil man allerede fra 12. mai tilbringe så mye tid man vil i Kunstsilo.
Allerede har kunstnere i regionen blitt invitert inn i uken fram mot åpningsdagen. Noen av dem, som Marianne Heske og Willibald Storn, kunne dermed oppleve sine egne verk utstilt – Heskes «Gjerdeløa» i et eget rom.
Det var godt gjort egentlig, for «bare» 620 av Nicolai Tangens samling på 5500 verk er valgt ut til åpningsutstillingen. Den heter «Nordiske lidenskaper», og omfatter kunstnere fra hele Norden. Tangen hadde verdens største samling av nordisk modernisme, som han altså skjenket Kristiansand i 2015.
Kunstsilo forvalter også Sørlandssamlingen og Christianssands Billedgalleri, som sammen med Tangensamlingen utgjør totalt 7.500 verk.
Kunstgaven fra mangemillionæren og Oljefondsjefen førte til en brokete vei gjennom ni år, med mye debatt lokalt – både sinte kommentarer nattetid i kommentarfelt og politisk uro. Nå opplever de ansatte det mer positivt, både i gatebildet så vel som for hva det vil bety ikke bare regionen, men også nasjonalt.
Kunstsilo har budsjettert med et besøkstall på 150.000 publikummere i året. Det er ifølge Dahl «et høyt tall for en by som Kristiansand». Nabobygget, konsertsalen Kilden, har 200.000 årlige besøkende.
– Vi jobber med langsiktige planer og programmerer aktiviteter med musikk, debatter og det å være et ytringsrom. Vi konsentrerer oss om åpningen, og så bygger vi stein på stein. Det virker som om mange har lyst til å besøke oss, tilreisende – både fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Blant trekkplastrene er et rom kalt S-Lab, viet intensiv formidling av kunst, som Kunstsilo er ganske enestående om å gjøre. Startskuddet går med maleriet «Tivoli» av Reidar Aulie fra 1935.
– Vi skal ta et kunstverk fra vår samling, digitalisere det ved hjelp av en robot som fotograferer i høy oppløsning. Da kan man modellere og levendegjøre og gjenskape scener fra det i rommet – før du kommer ut og ser originalen til slutt, forteller Eldbjørg Dahl til NTB:
– Du ser du på kunstverket med andre øyne fordi metoden levendegjør verket på en helt ny måte. Å formidle handler om å gjøre det tilgjengelig. Det er ingen grenser for hvordan et kunstmuseum skal formidle verkene sine mer. Det er «lov» å leke mer, være åpne og tilgjengeliggjøre.
(©NTB)
