Kritikk av Bitcoin – Risiko og motargumenter

Utforsk en grundig kritikk av Bitcoin som desentralisert verdioppbevaring, med fokus på volatilitet, risiko for angrep, og hvordan kryptovaluta utfordrer statens pengepolitikk og fiatvaluta.

Ekspertene har talt. Bitcoin skal til null. Spørsmålet er ikke om, men når, hvordan og hvorfor. I denne teksten har vi påtatt oss rollen som påtalemyndighet og sammenfattet de viktigste argumentene mot Bitcoin, hvorfor bitcoinprisen skal ned til null. Siden Bitcoins CEO ikke er tilgjengelig for kommentar, har vi også påtatt oss rollen som kryptovalutaens forsvarer. 

• I del I tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin hverken har noen iboende verdi eller noen nytteverdi.
• I del II tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin har feilet som valuta, ikke er desentralisert, men er en klimaversting, som kan utslettes av reguleringer og angrep.
• I del III tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin har blitt kapret av Wall Street, og at Bitcoin står i fare for å bli underminert av “Papir-bitcoin”. 
• I del IV tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin er deflasjonært, statsfiendtlig, og har sine beste dager bak seg.

Akt I: Verdiløse Bitcoin

• Bitcoin har ingen iboende verdi
  • Kritikk:
    • På kort sikt kan Bitcoin svinge opp i kurs. Men kryptovalutaen har ingen verdi. På lang sikt må også prisen reflektere dette elementære faktum. Derfor skal bitcoinkursen ned til 0, eller under. Q.E.D. Eller for å si som KLM-versjonen av Vidar Theisen sier til Kristen Gislefoss: «Det bare er sånn!»
    • En som sier det samme med mer (pseudo?)-vitenskapelig probabilistisk panasj, er Black Swan-forfatter Nassim Taleb, i sitt Bitcoin Black Paper:
    • «If any non-dividend yielding asset has the tiniest constant probability of hitting an absorbing barrier (causing its value to become 0), then its present value must be 0.»
    • Det er kanskje et vanskelig faktum å akseptere for unge kryptobrødre som ennå ikke er tørre bak ørene. Men de som har vært her så lenge som Lasse Meholm vet at virtuelle aktiva som Bitcoin kan slettes, og med tiden må gå til null. Lasse har lang ansiennitet, respektabilitet og auctoritas fra aktverdige finansinstitusjoner og har blant annet vært konsulent for Norges Bank i deres tilnærming til digitale valutaer. Så hvem er du til å argumentere fakta mot hans meritter? En CV de fleste plebeiere bøyer seg ærbødig i støvet for. 
    • Bitcoin har ikke noen underliggende verdi. Bitcoin er ikke backet av noen ting. I motsetning til gull, kan Bitcoin bare forsvinne. I motsetning til gull, kan Bitcoin heller ikke brukes til noen ting. 
    • Bitcoin skaper heller ingen kontantstrøm. Kjøper du en aksje, får du rett til å ta del i en del av overskuddet bedriften genererer – i den grad den driver med overskudd. Likeledes med eiendom. Med Bitcoin derimot, sitter du der med magiske internettpenger som du håper skal gå opp i verdi, fordi noen større idiot er villig til å betale mer for dem. Burde du ikke heller investert i frimerker, fotballkort, eller likegjerne mummikopper?
  • Respons: 
    • Dette er kanskje både det vanligste og dårligste argumentet mot Bitcoin. I finans er den mest alminnelige analysemetoden for å vurdere en investeringsmulighet, å diskontere fremtidige kontantstrømmer for å regne seg frem til en nåverdi. Men i dagens finansielle bakvendtland er det uansett langt imellom investeringsmulighetene som tilbakebetaler seg i løpet av et par år. Det er mer vanlig at kontantstrømargumentet mot Bitcoin fremmes av aksjeinvestorer som kjøper indeksen til 40 ganger fri kontantstrøm og Nvidia til 60 ganger. Mange av dem vil være døde innen de har inntjent investeringen på kontantstrømbasis. Det må være andre kilder til avkastning?
    • Nåverdien av kontantstrømmer mer enn 25-30 år ut i tid tilnærmer seg uansett null. Dette løser finansanalytikere ved å beregne en terminalverdi, av alle fremtidige kontantstrømmer (gjerne etter år fem eller ti). Dette er en høyst arbitrær øvelse, men fungerer som et fikenblad for å gi en viss intellektuell legitimitet for oppblåste investeringsverdier. Det er heller ikke uten ironi at for teknologiaksjer, jo mer usikre fremtidsutsiktene er og derav jo lavere selskapets forventede levetid er, desto høyere del av verdien stammer fra terminalverdien av kontantstrømmer antatt inn i evigheten. 
    • Med andre ord, det er beleilig å trekke kontantstrømkortet mot Bitcoin. Men det er ikke kontantstrøm det egentlig handler om. 
    • La oss gjøre et tankeeksperiment. Du får valget mellom å investere et likt beløp i dag, i enten Nvidia eller Bitcoin. Men du, eller mer sannsynlig dine etterkommere, får ikke lov til å likvidere investeringen før om 100 år, i 2124. Hva velger du? 
    • Selv etter en korreksjon på 20 prosent er Nvidia fortsatt verdt over dobbelt så mye som Bitcoin. 2,6 billioner dollar versus 1,2 billioner dollar. Hvis artifisiell intelligens er fremtiden, er det gode argumenter for at Nvidia er fremtiden. Men hvor lenge vil det vare? Levetiden til selskapene i S&P 500-indeksen har gått fra 67 år (for 80 år siden), til bare 15 år i dag. Nvidia kan gjerne bli, er allerede, et av de ledende forretningsimperiene i vår tid. Men sannsynligheten for at selskapet vil generere kontantstrøm, eller i det hele tatt være i live om 100 år, er ikke så veldig stor. 
    • Krig eller fred. Fete år eller magre. Sannsynligheten for at Bitcoin fortsatt vil eksistere om 100 år, er derimot ganske stor, iallefall vesentlig større enn for at et enkelt selskap vil overleve. I 2124 har Bitcoin enda ikke hatt sin siste halvering, det skjer ikke før i 2140. For min del hadde valget vært enkelt. Hvis tidshorisonten for investeringen er 100 år, hadde jeg valgt Bitcoin over Nvidia uten å blunke. All respekt til Jensen Huang. Kanskje skinnjakka hans holder i et århundre, men det gjør neppe butikken hans. 
    • Det er bedrifter vi har å takke for den enorme velstandsøkningen i samfunnet siden den første industrielle revolusjon. Men takket være kapitalismens kreative ødeleggelse, har de aller aller fleste bedrifter dødd på veien. De eneste investeringene som har holdt sin verdi i det ultralange løp, er gull og land. Kanskje kan moderne indeksfond klare å rebalansere seg unna Schumpeters spøkelse, og sikre investorene god avkastning selv om komponentene i indeksen om 50 år vil være ugjenkjennelig fra i dag? Men det er ikke noe en bare naivt kan anta, selv om det er nettopp hva mange indeksfondfans gjør – ofte de samme som påstår at Bitcoin ikke vil eksistere om 50 år. 
    • Vi vet ikke hva fremtiden bringer, men kanskje fortiden kan være en guide? Som Victor Haghani og James White skriver i boken The Missing Billionaires, hvis de rikeste familiene i verden for 100 år siden, hadde levd med måte, investert i aksjemarkedet og passert formuen videre til neste generasjon, skulle det vært titusenvis av dollarmilliardærarvinger av gamle formuer i dag. Det er det ikke. Mange av disse familiene har fulgt oppskriften, men formuene har likevel langt på vei forduftet. Å bevare verdi over ultralang tid er nær sagt umulig. Bitcoin kan løse dette. 
    • Dessuten, den ofte gjentatte påstanden om at Bitcoin ikke er backet av noe, stemmer ikke helt. Bitcoin er backet av energi. Ingen kan fremskaffe Bitcoin ut av løse luften – selv om en del folk fortsatt virker å ha inntrykk av det. Bitcoin er et knapt gode, et knapt digitalt gode. Prisen for Bitcoin, reflekterer mer eller mindre kostnaden for å utvinne en bitcoin. Over tid har kost og pris beveget seg forbløffende likt. I skrivende stund er nok gjennomsnittskostnaden for bitcoin-minere godt over markedsprisen. 
    • Bitcoin deler med gull en fordel som ikke aksjer eller eiendom har. Eller kunst for den saks skyld. Bitcoin har ikke noe kapitalslit, og kan forvares tilnærmet kostnadsfritt. Eiendom, eller andre kapitalintensive næringer, som shipping, er en konstant kamp mot kapitalslit. I dagens dynamiske verdensøkonomi er det de færreste bedrifter som har produksjonsmidler med levetid på mer enn 25 år, gjerne langt mindre. Dette er en vesentlig bidragsfaktor til at selskapene i børsindeksene rokerer mye raskere enn før. For å overleve i 100 år, må en bedrift  praksis gjenfødes minimum fire ganger. Det er ingen smal sak. Dette er et punkt det snakkes overraskende lite om, både blant bitcoinere og bitcoinkritikere. 

• Bitcoin har ingen nytteverdi
  • Kritikk:
    • Beslektet med kritikken at Bitcoin ikke har noen iboende verdi, er kritikken om at Bitcoin ei heller har noen nytteverdi. Bitcoin kan ikke brukes til noen ting. Bitcoin er «pet rocks», i de nedverdigende ordene til J.P. Morgan-sjef Jamie Dimon. Man kan likegjerne investere i mummikopper, ifølge sjeføkonom Jan Andreassen. 
    • Bitcoin kan heller ikke brukes som fundament til å bygge fremtidens finansielle system på. Det er det bare Ethereum eller Solana som kan gjøre. Og antagelig ikke de heller. For fremtiden er myndighetskontrollerte digitalpenger (CBDC).  
    • I motsetning til Ethereum er Bitcoin ingen plattform for smartkontrakter, og tilbyr ikke engang mulighet for staking. Bitcoin har således totalt mislyktes i å skape noen form for finansiell innovasjon. Det er nesten ikke noe gøy Wall Street kan gjøre med Bitcoin, og ikke noe nyttig Main Street kan bruke Bitcoin til. 
  • Respons: 
    • Bitcoin gjør ingenting. Bitcoin bare er. Og det er nok. Det sitter langt inne for de fleste å akseptere. Men det er det som gjør Bitcoin unikt. 
    • Bitcoins grunnleggende egenskaper – uforanderlighet, begrenset tilbud og desentralisert kontroll – er tilstrekkelig for å oppfylle formålet som en ny form for penger og et revolusjonerende finansielt system. Bitcoin er adekvat. Kanskje traust og kjedelig, men tilstrekkelig. 
    • En som ikke forsøker å sminke bruden, er kryptoforvalter Travis Kling. Han anmoder om å droppe alle pretensjoner om at noe av denne dritten [kryptovaluta, journ.anm.] gjør noe eller noen gang vil gjøre noe. 
    • Hvis Bitcoin kan være et myndighetsuavhengig verdioppbevaringsmiddel, som kan sikre folk økonomisk frihet og individuell suverenitet, er det mer enn nok. 

Akt II: Bitcoin klimaverstingen

I del II tar vi for oss kritikken om at Bitcoin har feilet som valuta, ikke er desentralisert, men er en klimaversting, som kan utslettes av reguleringer og angrep.

• Bitcoin har feilet som valuta
  • Kritikk:
    • «A purely peer-to-peer version of electronic cash would allow online payments to be sent directly from one party to another without going through a financial institution.»
    • Slik lyder de første ordene i Satoshi Nakamotos Bitcoin White Paper. Som gjør det ettertrykkelig klart at den opprinnelige ideen var at Bitcoin skulle fungere som penger. 
    • I samfunnsøkonomifaget er penger alt som oppfyller tre krav — at det fungerer som byttemiddel (medium of exchange), regneenhet (unit of account) og verdioppbevaringsmiddel (store of value).
    • På minst to av disse tre punktene har Bitcoin feilet. Bitcoin har vært her i 15 år uten å bli utbredt betalingsmiddel. Som blant andre Investornytt-skribent Kjetil Reinholdt innvender, gjør Bitcoins skyhøye volatilitet at kryptovalutaen kun forblir et spekulasjonsobjekt. Et aktivum som kan svinge i kurs med 10, til og med 20 prosent på en dag, fungerer dårlig som betalingsmiddel for de fleste. 
    • Bitcoin-nettverket er heller ikke skalerbart. Med en maksimumskapasitet på syv transaksjoner i sekundet, vil Bitcoin aldri kunne bli en seriøs utfordrer til etablerte betalingsnettverk som Visa, som prosesserer 65.000 transaksjoner i sekundet. 
    • Bitcoins lave transaksjonskapasitet var lenge kilde til intern konflikt og fraksjonsdannelse blant bitcoinere. På den ene siden big blockers som ville øke Bitcoins transaksjonskapasitet, ved å heve grensen på 1 megabit for hver blokk av transaksjoner (block size limit). På den andre siden small blockers de som ville at plass på Bitcoins blokkjede (block space) skulle forbli en knapp faktor. 
    • Det hele kulminerte med blokkstørrelseskrigen og bifurkasjonen av blokkjeden i 2017. Ut av denne splittelsen oppstod Bitcoin Cash (BCH), en versjon av Bitcoin, som hadde flere av egenskapene big blocker’ne ønsket. 
    • En av de fremste apostlene for Bitcoin Cash er Roger Ver, frem til blokkstørrelseskrigen som Bitcoin Jesus, og etter som Bitcoin Judas. I boken Hijacking Bitcoin kommer, den nylig arresterte, Ver med krass kritikk av Bitcoin for å ha forrådt den originale ideen om å bli et raskt, billig og effektivt betalingsnettverk. En som har valgt side med Ver er den kontroversielle internettgründeren Kim Dotcom. 
    • Men Bitcoin-maksimalister er heller ikke fremmed for problemstillingen. Som Bitcoin-analytiker Christopher Bendiksen sier er en av de største farene for Bitcoin «at avveiningen mellom desentralisering og transaksjonskapasitet ikke går opp over tid. Dermed tvinges storparten av transaksjoner over på systemer som involverer tredjeparter. Dette gjør bitcoin mindre attraktivt til alt annet enn sparing, og dermed blir Bitcoin aldri særlig større enn gull.» Et sentiment som deles av Bare Bitcoin-gründer Torkel Rogstad. 
  • Respons: 
    • Markedets tale er klar. Bitcoin handles for rundt $60.000, Bitcoin Cash for under $300. Og om Bitcoin ikke har blitt et allment betalingsmiddel, så har iallefall ikke Bitcoin Cash blitt det. Det betyr ikke dermed at kritikken fra Ver og co uten videre kan avskrives. 
    • For Bitcoin har feilet som penger. Hvis vi ser på de tre parameterne, så har Bitcoin feilet på to av tre. Bitcoin har feilet som byttemiddel. Bitcoin har feilet som regneenhet. Men Bitcoin har lyktes som verdioppbevaringsmiddel.
    • Bitcoin har feilet som penger, men Bitcoin har ikke feilet. 
    • Den originale ideen var at Bitcoin skulle tjene som digitale penger. Det har ikke skjedd. Med tiden har Bitcoin istedet evolvert til å bli digital verdilagring. Fokuset har skiftet fra medium of exchange til store of value. Det er det markedet vil ha. Det er egentlig en naturlig og logisk utvikling, som handler om tidspreferanse. Bitcoin representerer lav tidspreferanse. 
    • Greshams lov sier at dårlige penger fordriver gode penger. Pengene vi bruker i dag er motsetningen til Bitcoin. De oppfyller kriteriene som byttemiddel og regneenhet, men kvalifiserer ikke som verdioppbevaringsmiddel. Jo lengre tidshorisont, desto større blir problemet. For å motta lønn og betale for forbruk, fungerer fiatpenger fint. Men hvis du vil spare og bevare verdi over tid, må du finne andre alternativer, lengre ut på risikokurven, til for eksempel aksjer, obligasjoner eller eiendom. Eller Bitcoin. Det er derfor det oftebrukte argumentet om at Bitcoin fungerer dårlig til å betale for en kopp kaffe, bommer på mål. For forbruk vil en alltid bruke de dårligste pengene sine først. Fordi de fungerer fint som byttemiddel i dag, men vil ha mistet verdi i morgen. Den eneste grunnen til å betale med bitcoin i butikken, er hvis du tror bitcoinprisen skal ned. 
    • Eller for å si det på en annen måte. Du bruker ikke penger med lav tidspreferanse til å betale for forbruk med høy tidspreferanse. 
    • Formålet med Bitcoin, slik det har blitt, er ikke som betalingsmiddel i små transaksjoner. Til det har Bitcoin for høye transaksjonskostnader og går for tregt, (her ser vi bort fra Bitcoin Lightning-nettverket). Men det kritikerne sjelden nevner er at Bitcoins transaksjonskostnader ikke øker proporsjonalt med beløp. De kan være like lave om du sender 100 satoshis eller 100 bitcoin. Det betyr at til høyverditransaksjoner, kanskje på tvers av landegrenser, fungerer Bitcoin utmerket, og gjerne langt billigere enn tradisjonelle bankoverføringer. Å betale en eller fem dollar i gebyrer for en kaffekopp er en dårlig deal. Men å betale en dollar eller fem i transaksjonskostnad for en utenlandsoverføring på en eller ti millioner dollar, er en helt annen sak. 
    • Så får heller Ver og Kim fortsette med sin harmdirrende misjonering for en kryptovaluta folk kan betale kaffen sin med. 
    • Og til kritikken om volatilitet. Kan en aktivaklasse levere enorm meravkastning uten volatilitet? Eller er det to sider av samme mynt? Vil du ha avkastningen, må du tåle svingningene. Eller som Bitcoin-apostel Michael Saylor sier: «Volatility is life.»
• Bitcoin er klimafiendtlig
  • Kritikk:
    • Et annet av de mest repeterte argumentene mot Bitcoin er at kryptovalutaen er en klima- og miljøversting. Bitcoins bevis-på-arbeid-mekanisme (proof of work), er så energiintensiv at Bitcoins samlede energiforbruk er på nivå med nasjoner. I skrivende stund bruker Bitcoin like mye energi som Polen, noe mindre enn Norge. Bitcoin brenner kloden.
  • Respons: 
    • Kanskje den beste refutasjonen av kritikken mot Bitcoin som klimaversting, er det ingen ringere enn Kjell Inge Røkke som har levert. I aksjonærbrevet fra Seetee – som har fått velfortjent plass som et fundamentalt dokument i Bitcoins litterære kanon – beskriver Røkke hvordan Bitcoin kan fungere som et økonomisk batteri for grønn energi. 
    • Bitcoin-mining kan fange opp overskuddsenergi fra fornybare kilder, samt annen ellers strandet energi, balansere tilbud og etterspørsel i kraftnettene, og lagre denne energien som verdi. Dette gjør bitcoin-mining til en støttespiller for det globale skiftet mot fornybar energi, ved å øke lønnsomheten i grønne energiprosjekter og redusere energisløsing. Bitcoins fleksibilitet og desentralisering gjør kryptovalutaen ideell for denne rollen.
    • Røkke tegner et mer balansert bilde enn for eksempel denne nylige (og siden redigerte) artikkelen i The Economist, som hevdet at Republikanere i Texas hadde gått lei av bitcoin-mining som utnyttet energimarkedet i delstaten på fellesskapets bekostning. 
    • Punchlinen var at bitcoin-minere tjener mer penger på å selge strøm når etterspørselen for energi er på topp, enn de gjør på å utvinne bitcoin. 
    • The Economist nevnte dog bare halve sannheten. Men utelot å nevne den andre halvparten, at bitcoin-minere er forpliktet til å kjøpe strøm til over markedspris når etterspørselen er lav. Bladet ble nødt til å gå ut med en pinlig korreksjon. Som sådan bidrar bitcoin-mining til å stimulere til og balansere etterspørselen for fornybare men intermitterende energikilder. 
    • Dessuten. I 2021 gjorde Elon Musk et stort nummer da han først annonserte at Tesla ville akseptere betalinger i bitcoin. Før han snudde 180 grader med begrunnelsen at Bitcoin var for klimafiendtlig. Først når over 50 prosent av bitcoin ble utvunnet med fornybar energi, ville Tesla igjen ta imot bitcoin. Tesla har til gode å gjøre det, men fornybarandelen av energien som går med til bitcoin-mining har nå nådd 57 prosent. 
    • Mange er de som vil hevde at enhver kilowattime brukt på Bitcoin, er én for mye. De er gjerne de samme som hevder at Bitcoin ikke er “backet” av noe. Det de ikke forstår er at Bitcoin er “backet” av energi. Det er det som sikrer nettverket og som gir Bitcoin verdi. Bitcoin er digital energi. 
    • Vice versa, et verdioppbevaringsmiddel er det verdt å bruke energi på. Bitcoin transformerer energi til digital verdi. Verdi som kan forflyttes på tvers av tid og rom, beskyttet mot entropi.
    • Det sier kanskje sitt om fiatøkonomien, at vi ikke plasserer noen egenverdi på penger. Vi har internalisert bruken av dårlige penger så fullstendig at vi ikke lenger stiller noen kritiske spørsmål til konseptet om at penger kan skapes ex nihilo, ut av løse luften. 

Nå begynner denne teksten å bli lang, så la oss gå gjennom de resterende punktene på listen på en mer fremskyndet måte.

• Bitcoin kan reguleres til 0
  • Det er det mange myndigheter som har forsøkt seg på. Men når hverken det supreme lederskapet av Folkerepublikken Kina, de føderale styresmaktene i demokratiet over alle demokratier, eller Romerrikets arvtager Den europeiske union, klarte å ta knekken på Bitcoin i kryptovalutaens spede begynnelse, hva er det som taler for at de skal lykkes nå? I hovedsteder verden rundt er det en gryende erkjennelse at Staten ikke kan beseire Bitcoin, og knapt kontrollere Bitcoin. Da vil spørsmålet heller bli hvordan Staten kan dra nytte av Bitcoin, for å sikre sin overlevelse og sameksistens med Bitcoin. 
• Bitcoin er ikke desentralisert
  • Et av grunnprinsippene til Bitcoin er desentralisering. Bitcoin har ingen styrende organisasjon, hovedkvarter eller CEO. Intet enkelt feilpunkt, som kan dra med seg hele sulamitten ned i dragsuget. Men Bitcoin er ikke så desentralisert. Faktisk har Bitcoin blitt så sentralisert at nesten hele nettverket kontrolleres av færre enn 10 mining pools. Frem til 2021 var nesten alle lokalisert i Kina (historisk sett godt over 51% av den totale hashraten). Siden kinesiske myndigheter forbød bitcoin-mining i 2021, har industrien blitt fordrevet utenlands. 
  • Rapporter indikerer likevel at over 50 prosent av nettverkets hashrate fortsatt kontrolleres av kinesiske aktører. Samtidig har USA tatt en økende andel av markedet, med et kobbel av børsnoterte bitcoin mining-selskaper. Donald Trump har gjort Bitcoin til en fanesak i årets valgkamp, og lovet at hvis han blir president så skal alle bitcoin produseres i USA. Det er nok velment fra Trumps side. Men for Bitcoin-nettverket ville det ikke vært sunt om all bitcoin-mining ble konsentrert i ett land. Om vi skal gjette så ville bitcoinprisen falt kraftig om det skjedde. Så her er det noen rådgivere som fortjener å få høre: «You’re fired!»
  • Mining pools består som navnet indikerer av flere bitcoin-minere som har gått sammen, og pool’et sine ressurser, for å dele risiko. Til syvende og sist er de dog individuelle aktører, som kan forlate poolen hvis de vil. Så selv om over tre firedeler av Bitcoins hashrate kontrolleres av bare en håndfull mining-pools, kan det potensielt gi et litt overdrevet bilde av hvor sentralisert Bitcoin er. Det er ikke akkurat uvanlig at industrier domineres av oligopoler på en håndfull aktører, som likevel kan være nok til å sikre sunn konkurranse. Når det er sagt, om man skulle se at en eller to grupperinger får fullstendig dominans over bitcoin-mining-markedet, vil det gi legitim grunn til bekymring. 
• Bitcoin kan angripes
  • 51%-angrep
    • En av de vanligste innvendingene mot Bitcoin frem til for noen år siden var trusselen fra et såkalt 51%-angrep. Det er teoretisk mulig at en gruppe bitcoin-minere kan kuppe Bitcoin hvis de kontrollerer mer enn halvparten av nettverkets datakraft, eller hashrate. Det kan lede til dobbeltforbruk og underminering av blokkjedens integritet. 
    • I praksis derimot, er sjansen for at et 51%-angrep kan lykkes, forsvinnende liten. Dette på grunn av Bitcoins konsensusmekanisme, der noder (datamaskiner som kjører Bitcoin-programvaren) validerer transaksjoner og oppnår konsensus ved å følge den lengste blokkjeden. Som ble belyst under blokkstørrelsekrigen i 2017, er det en sjanse for at en konspirasjon av minere kunne bruke rå kraft til å presse gjennom et 51%-angrep. Bitcoins noder og sluttbrukere kunne kanskje ikke stoppet det. Men de ville aldri akseptert det. Dermed ville det i beste fall blitt en Pyrrhos-seier for konspiratørene. Blokkjeden ville ikke lenger hatt konsensus. Følgelig ville bitcoinprisen ha kollapset. Minerne kunne kanskje lyktes å dobbeltbetale, men med bitcoin som bare hadde en brøkdel av sin verdi før angrepet. 
    • Derfor ville rasjonelle aktører ikke ha gjennomført et 51%-angrep, selv om de hadde hatt kapabilitetene til å gjøre det. For det ville vært et tapsprosjekt. 
    • Sammenlignet med for fem eller ti år siden, ville dessuten et vellykket 51%-angrep vært mange ganger mer ressurskrevende i dag, da Bitcoin-nettverkets hashrate er mange ganger høyere. Og det er nok grunnen til at denne trusselen snakkes mindre om nå enn før. En ballpark-analyse fra kryptobørsen Bitmex anslår kostnaden for et 51%-angrep mot Bitcoin til rundt $5 milliarder. 
    • Likevel, som blant andre Bitcoinforkjemer Andreas Harding påpeker, er det ikke en trussel som kan avfeies. Selv om det nok vil være vanskelig å profitere på en slik sammensvergelse, kan ondsinnede og/eller irrasjonelle aktører lykkes å sabotere nok til å gjøre Bitcoin-nettverket ubrukelig i praksis. 
  • Kvanteangrep
    • I disse AI-tider har fokuset forflyttet seg mer mot faren for at Bitcoin kan utsettes for kvanteangrep. Noe blant andre ovennevnte Lasse Meholm mener kan sende bety slutten for Bitcoin og sende kursen ned til null. 
    • Mon det. Teknologien er under stadig utvikling. Men det er også Bitcoin. Faktisk er Bitcoin helt i teknologifronten. Hvis det kommer nye banebrytende databrikker, kan man banne på at bitcoin-minere vil være blant de første til å skaffe seg dem. Det samme gjelder for all revolusjonerende teknologi som måtte komme, som kan gi bitcoin-minere et komparativt fortrinn. Bitcoin-mining er et kontinuerlig teknologisk våpenkappløp som aldri stopper. 
    • En påstand om at Bitcoin vil utslettes av kvanteangrep inneholder en implisitt antagelse om at bitcoin-minere plutselig vil bli akterutseilt av teknologiutviklingen. Det vil selvsagt skje med enkelte aktører, men hele bitcoin-mining-industrien kollektivt? Er det umulig? Nei. Men det er en ganske breial antagelse, på ganske tynt grunnlag. 

Akt III: Bitcoin-revolusjonen som ble ko-optert

I del III tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin har blitt kapret av Wall Street, og at Bitcoin står i fare for å bli underminert av “Papir-bitcoin”. 

• Bitcoin har blitt kapret av Wall Street 
  • I begynnelsen var Bitcoin anti-Wall Street, og Wall Street var anti-Bitcoin. BItcoin ble skapt da Wall Street kollapset under finanskrisen i 2008. Avisoverskriften «Chancellor on brink of second bailout for banks» ble ikke foreviget i Bitcoins Genesisblokk uten grunn. Bitcoin skulle være et alternativ til det etablerte finansielle systemet. Bitcoin har føniksfuglen som steg opp av asken etter bankvesenet. 
  • Spol frem 15 år. Bitcoin har kommet til Wall Street og Wall Street har kommet til Bitcoin. I Bitcoinkretser er det svært ambivalente følelser om denne utviklingen, som kulminerte med godkjennelsen og introduksjonen av børsnoterte fond for Bitcoin (spot ETF) tidligere i år. Kritikken om at Bitcoin har blitt kapret av Wall Street er derfor en kritikk en oftere hører fra bitcoinere enn fra utenfor menigheten. 
  • Bitcoin har gått fra cypherpunk til corporate. Fra Satoshi til Saylor. Fra Hal Finney til Lord Larry Fink. Fra Silk Road og Wikileaks til Blackrock og Fidelity. 
  • Grunnen til at bitcoinere er ambivalente er fordi på den ene siden antas Wall Streets klamme omfavnelse av Bitcoin å ha en positiv effekt på bitcoinprisen. Number Go Up (NGU). På den andre siden anses alliansen med Wall Street som en pakt med djevelen, i strid med Bitcoins originale etos.
  • En som nylig ytret bekymring fra denne utviklingen var teknologiinvestor Peter Thiel, som mener Bitcoin har forlatt sine idealistiske, kryptoanarkistiske, libertære røtter, og istedenfor har blitt ko-optert av Wall Street. 
  • Slik jeg ser det er det mye substans i denne kritikken. Bitcoin har blitt ko-optert av Wall Street. Men det er både en naturlig og uunngåelig utvikling. Det er en changing of the guard underveis. I 15 år har Bitcoin vært en lekegrind for crypto bros og cypherpunks, scammere og andre sjarlataner. Nå kommer de store gutta og overtar stafettpinnen. Bitcoin har fortsatt ingen CEO. Men hvis noen hadde blitt spurt og svart Larry Fink eller Michael Saylor, kunne man ikke sagt det var helt feil. 
  • Med Wall Streets inntreden forlates visjonen om peer-to-peer elektronisk cash i bakspeilet. Bitcoins evolusjon til et renspikket verdioppbevaringsmiddel er komplett. Det er ingen som kjøper Bitcoin ETF-er for å betale kaffen sin med. 
  • Bitcoinere kan se nostalgisk tilbake på kryptovalutaens idealistiske opprinnelse. Men Bitcoins fremtid er på Wall Street, som en integrert brikke i de globale finansmarkedene. 
  • Og ja, det er å banne i Bitcoinkirken, men for de aller fleste sparere og investorer er en spot ETF et bedre produkt enn å styre med selvforvaring av bitcoin. 
  • Bitcoin-maksimalister kan rope så høyt de vil om at Staten kan komme og konfiskere bitcoinene dine eller at Blackrock vil gå konkurs. Ja, det kan skje. Men det er mindre sannsynlig enn at folk kødder det til med kald lagring og mister myntene sine på den måten. 

Kilde: Jameson Lopp

• Bitcoin undermineres av “Papir-Bitcoin” 
  • Det er mange som har brent seg på å investere i Bitcoin. Eller som rettere sagt har trodd at de har investert i Bitcoin. Mens de i virkeligheten har blitt lurt og bedratt. De har eid «papir-Bitcoin». Det er ikke en kritikk mot Bitcoin per se. Men det er likevel et stort problem for Bitcoin. Argumentet rundt papir-bitcoin refererer til bekymringen for at enkelte finansielle produkter lar investorer få eksponering mot Bitcoin uten å eie den faktiske kryptovalutaen. Disse produktene kalles papir-bitcoin fordi de representerer krav på Bitcoin, men ikke faktisk eierskap til den underliggende eiendelen. 
  • Eksemplene er mange på privatpersoner som har mistet pengene sine til mer eller mindre sofistikerte svindlere. Men problemet med papir-bitcoin stopper ikke der. 
  • Da kryptokrisen traff i 2022 kom det til overflaten at mange aktører, med kryptobørsen FTX i spissen, ikke hadde i nærheten av nok bitcoin på balansen, som kundene hadde krav på. I skrivende stund har kryptobørsen Coinbase akkurat lansert en Ethereum-basert kryptovaluta som speiler utviklingen til Bitcoin, angivelig fulldekket av bitcoin i Coinbases hvelv. 
  • Nå som Wall Street har entret Bitcoin for fullt, er bekymringen for papir-bitcoin større enn aldri før. Er det en ting Wall Street liker å gjøre, så er det å stykke opp, dele, og verdipapirisere eiendeler opphøyd i mente. Og når tilbudet er tomt, utstede syntetiske strukturerte produkter helt til det ikke lenger er en eneste nord-norsk kommune igjen å selge dritt innpakket i silkepapir til. 
  • Det har lenge vært kritisk søkelys på effekten futureskontrakter i Bitcoin har på spotprisen. Med introduksjonen av spot Bitcoin ETF-er har den såkalte basis-traden blitt en populær strategi, der hedgefond går short Bitcoin-futures og long Bitcoin ETF, for å profitere på differansen. Bitcoins merkverdig konsistente fall når Wall Street åpner hver dag, har også ledet til spekulasjoner om markedsmanipulasjon. Men dette var en digresjon.  
  • Den konkrete bekymringen knyttet til de nye Bitcoin ETF-ene, er om de faktisk eier alle de bitcoinene de hevder at de eier, som kundene har krav på. Eller om de kopierer malpraksisen med fraksjonerte reserver, som får det tradisjonelle bankvesenet til å klappe sammen med ujevne mellomrom. Lar ETF-ene alle kundenes bitcoin ligge urørt i trygg forvaring, eller faller de for fristelsen for å rehypotetikere kundenes bitcoin for å skaffe seg merinntekter, (f.eks. ved å låne bitcoin til tredjeparter)?
  • Bitwise har vært eksemplarisk transparente med å dokumentere bevis på de underliggende bitcoin-reservene for sin Bitcoin ETF. Men så hører det med til historien at Bitwise er et krypto-innfødt forvaltningsforetak, i motsetning til de opportunistiske finansforetakene som har krysset veien fra Wall Street. 
  • Det har lenge vært spekulasjoner, eller konspirasjonsteorier(?), om Blackrock faktisk har så mye bitcoin som de hevder. Det er ingen som betviler Blackrocks solvens. Men mistanken dreier seg om at oppgjøret for bitcointransaksjonene til Blackrocks IBIT ETF ikke gjøres on-chain – altså ikke direkte på Bitcoins blokkjede – men off-chain etterskuddsvis i dollar med deres forvarer Coinbase, (som står for forvaringen for alle ETF-ene med unntak av Fidelity). Kan dette skape risiko for at Coinbase ikke kan levere så mange bitcoin som de lover til betalt pris? Kanskje er dette en nothingburger. Men det er ubesvarte spørsmål om risikoen dette skaper og i hvilken grad det kan forvrenge de reelle tilbuds- og etterspørselsdynamikkene for Bitcoin.

Akt IV: Fiende av Staten

I fjerde og siste del av denne artikkelen tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin er deflasjonært, statsfiendtlig, og har sine beste dager bak seg.

• Bitcoin er deflasjonært 
  • Det er ikke mye vi lærer om økonomi i skolen. Men vi lærer at inflasjon er bra. Ingen kan forklare hvorfor, men en takt på to prosent per år er det beste av alle verdener. Det har sentralbankene bestemt – og gjerne heller tre eller fire. 
  • Sjeføkonomene hevder at med deflasjon vil økonomien kollapse og befolkningen lide. Fravær av inflasjon, eller deflasjon stod dog ikke i veien for den andre industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet. Tvert om var det kanskje den mest dynamiske epoken i vestlig sivilisasjon. Men i dag er myndighetene, og husholdningene, nedsyltet i gjeld. Så da må vi ha inflasjon.  
  • Satoshi Nakamoto skapte Bitcoin fordi han ikke liker inflasjon. Satoshi trodde ikke på økonomenes gospel. Derfor liker ikke økonomer Bitcoin. For Bitcoin er en deflasjonær valuta. Eller ihvertfall mindre inflasjonær enn pengene staten tvinger deg til å bruke. 
  • Bitcoins årlige inflasjonsrate, er 0,8 prosent. Altså, bitcoin i sirkulasjon øker med 0,8 prosent per år. Bitcoin har en hard grense på 21 millioner mynter som noensinne vil bli skapt. (Noen mener derfor at man ikke kan si at Bitcoin har noen pengemengdevekst, selv om ikke alle myntene er utvunnet ennå. Men det er en senaftensdebatt for spesielt interesserte). 
  • Ofte er det de samme økonomene som anklager Bitcoin for å være deflasjonært, som sier at bitcoinprisen skal ned til 0. Man må nesten velge en av to. Hvis Bitcoin skal være deflasjonær, så forutsetter det at prisen på bitcoin øker mer enn prisene i økonomien forøvrig. La oss så anta at det skjer.
  • Økonomenes innvending mot Bitcoin spesielt, er da den samme som bekymringen deres for deflasjon generelt. Hvis bitcoinere forventer at bitcoinprisen skal opp, vil det resultere i redusert forbruk, fordi en vil få mer for en bitcoin i morgen enn man får i dag. Og hvis bitcoinere forventer at bitcoinprisen skal opp, vil de jobbe mindre og som sådan bidra til redusert økonomisk aktivitet. Økonomene kunne sagt det samme om aksjefond. Men da sier de det motsatte. Hvis aksjemarkedet går opp, gir det en velstandseffekt, som leder til mer forbruk. 
  • Her mener jeg at økonomene er vel kirsebærsplukkende i sin argumentasjon. For all del, mange bitcoinere velger sparing og nøysomhet over kredittkort og forbrukskultur. Lav tidspreferanse, som bitcoinere beskriver det som. Men det er også mange bitcoinere som kjøper både Rolex og Lamborghini. Summa summarum, gitt at bitcoinprisen går opp, taler det meste for at bitcoinere over tid vil ha høyere forbruk enn de ville hatt om de ikke var bitcoinere. 
  • Påstanden om at bitcoinere vil jobbe mindre kan likeledes stilles på hodet. Snarere enn å jobbe mindre, kan en vel så gjerne argumentere for at forventningen om at bitcoinprisen vil stige øker bitcoineres tilbøyelighet for arbeid – noe bitcoinkulturens ekstreme fokus på “stacking sats” (eller på godt norsk sparing), gir klare indikasjoner på. Homo Bitcoin-Maximus. Det er hva empirien fra Bitcoinøkonomien viser. Hva forteller historien fra land med høy inflasjon? Der tvinges Homo Oeconomicus til høy tidspreferanse. Det er bedre å bruke penger i dag, for de er verdt mindre i morgen. Tilbøyeligheten for å jobbe faller, fordi morgendagens lønn ikke er verdt dagens arbeid. Med tiden går produksjonen ned, butikkhyllene blir tomme og folk har ingenting å bruke sine verdiløse penger på.

«Suveren er han som bestemmer over pengepolitikken» – Carl Schmitt parafrasert

• Bitcoin er statsfiendtlig 
  • Bitcoin ble født i opposisjon til Staten. Som en mistillitserklæring sentralbankenes skjødesløse pengepolitikk, som sakte men sikkert debaserer verdien av folks penger.  
  • Som sådan kom det kanskje ikke som noen overraskelse at myndighetene var fiendtlige til Bitcoin fra begynnelsen av, og gjorde alt i sin makt for å komme kryptovalutaen til livs. Amerikanske myndigheters godkjennelse av spot ETF for først Bitcoin, og dernest Ether, reflekterer en erkjennelse av at Staten ikke makter å få bukt på Bitcoin. Det betyr ikke at Washingtons (og andre lands myndigheters) krig mot kryptovaluta er avblåst og over. De vil ikke slippe løs. Men målsetningen har forflyttet seg fra å slå ned, til å kontrollere kryptovaluta. Og til å utnytte kryptovaluta til sine egne formål. Når Staten ikke kan bli kvitt Bitcoin, vil den ihvertfall karre til seg skatteinntekter fra Bitcoin. 
  • Wall Streets omfavnelse av Bitcoin er også en mistillitserklæring mot Staten. Som Blackrock-sjef Larry Fink sa i sommer: «[Bitcoin] er et legitimt finansielt instrument som lar deg ha ikke-korrelert type avkastning. Jeg tror det er et instrument du investerer i når du er mer redd. Det er et instrument for når du tror at land forringer valutaene sine med for store underskudd, og noen land gjør det… De offentlige budsjettunderskuddene vokser simpelthen for raskt som en prosentandel av BNP.»
  • Elon Musk har formulert sin variant av Ockhams barberkniv, som sier at det mest ironiske utfallet er det mest sannsynlige. Eller det mest underholdende. 
  • Det mest ironiske utfallet for Bitcoin ville vært om myndighetene verden over plutselig vendte om 180 grader og begynte å føre en ansvarlig fiskalpolitikk kombinert med en edruelig pengepolitikk. Kanskje til og med toppet med en retur til gullstandarden? Bitcoin ville blitt umiddelbart utdefinert og gjort fullstendig irrelevant. 
  • Som sådan kan man si at den aller største trusselen mot bitcoin er en velfungerende stat.
  • Det ville vært det mest ironiske, og for kryptoskeptikere mest underholdende utfallet. Dog, i dette tilfellet er det lite som peker i retning av at det er det mest sannsynlige utfallet. For det er ingen indikasjoner på at USA eller landene i eurosonen, for ikke å snakke om andre bananrepublikker, vil få orden på statsfinansene med det første. 
  • En større og mer realistisk fare for Bitcoin, er ikke staten, men befolkningen. For å sitere et svar jeg fikk som uttrykte trusselen i ufiltrerte ordelag: Kanskje at det er for mange selvtilfredse retards i omløp som ikke ser at de blir flådd av dagens pengesystem. Kanskje han har rett? 
  • Alle begynner som Bitcoinskeptikere. Noen faller umiddelbart ned i kaninhullet. Andre avfeier Bitcoin kategorisk og vil ikke høre noe mer om magiske internettpenger og annet tullball. Av de som er villige til å suspendere sin skepsis og fordype seg i materien, er det langt ifra alle som blir komfortable og klare til å svelge den oransje pillen. Mens islam og kristendommen konverterte de ikke-troende med sverdet, er Bitcoin basert på frivillighet. Satoshis synagoge er åpen for alle. Men kun de som er villige til å studere i minimum 100 timer, kanskje 1.000, velger å gå inn gjennom portalen. Det utelukker brorparten av befolkningen. 
  • Trusselen om at Bitcoin vil bli bannlyst av en orwelliansk storebrorstat er langt på vei passert. En større trussel for Bitcoin er en hedonist-nihilistisk “Brave New World”, der befolkningen er for neddopet på opiater og Netflix & chill til å bry seg om Bitcoin. 
  • Hvis du er, eller aspirerer til å bli et suverent individ, så vil du før eller siden søke ut Bitcoin. Om du derimot er et lojalt subjekt av Staten, og tilfreds med å være en NPC, da er Bitcoin neppe noe for deg.  
• Bitcoin har mistet momentet
  • Avslutningsvis tar vi med et argument som går forbi det filosofiske. Siden dette er Investornytt, er det primært en ting vi er opptatt av, pris. Og Bitcoins pris har bare gått nedover nylig.
  • Et halvt år har nå gått siden bitcoinprisen toppet ut på i underkant av $74.000 i mars. Siden det har Bitcoin notert en forsmedelig rekke av lavere topper og lavere bunner. Enhver seriøs investor er dermed tvunget av omstendighetene til å stille seg spørsmålet om festen er over. For godt. 
  • Vi har tideligere kommentert trading-guru Peter Brandts observasjoner om Bitcoins eksponentielle forfall. For hvert bullmarked har Bitcoin mistet 80 prosent av energien fra det foregående. Brandt er pro-Bitcoin, men som Peter Thiel, er han skeptisk til at kryptovalutaen har særlig mer oppside å hente ut.  
  • Tross alle hurrarop, tre år har gått og Bitcoin har feilet å bryte definitivt forbi sin forrige rekordnotering. Justert for inflasjon når ikke toppen fra mars i år engang opp til toppen på $69.000 fra november 2021. Siden det tidspunktet har både aksjer og gull vært en mye bedre investering. 
  • Det er flere tekniske analyser som ser bleke ut. Bitcoin gjorde et forsøk på å klatre forbi marstoppen i juni, men klarte ikke engang å tangere den. Det har resultert i en illevarslende dobbeltoppformasjon som minner om 2021.
  • I begynnelsen av året ble innflyt av kapital fra de nye ETF-ene kursdrivende for Bitcoin. Men på sensommeren snudde trenden fra innskudd til uttak av kapital – med en blødning på $1,2 milliarder i løpet av bare åtte dager. Så får tiden vise hva høsten bringer. 
  • Kanskje blir ikke ETF-ene det redskapet for masseadopsjon av Bitcoin som tilhengerne hadde sett for seg? Kanskje har de siste dumme pengene allerede kommet til festen, som de smarte pengene forlengst har forlatt. Kanskje finnes det ikke lenger noen større idioter å selge til, når statlige pensjonskasser har begynt å kjøpe?
  • Og hva om det usannsynlige men mulige inntreffer, at Satoshi Nakamoto gjenoppstår fra skyggenes dal  og begynner å selge sine 1,1 millioner mynter, i protest mot Wall Streets kapitalistiske ko-optering av hans kreasjon?
  • Eller kan Federal Reserves pengpolitiske pivot; kombinert med en flod av frisk kapital til Bitcoin ETF-ene så snart sommerferien (som for de velstående er i september) er over og Wall Streets salgsapparat er tilbake i høygir; og valgseier for krypto-president Trump, kickstarte Bitcoins himmelferd til $100.000 innen nyttår? Vi kan ikke si annet enn Rudolf Blodstrupmoen: «Time vill sjåv!» Men vi holder en knapp på sistnevnte scenario.