Børsåret 2023 har vært preget av kriger, prisvekst, rentekjør og en svak norsk krone. Men uro til tross – hovedindeksen på Oslo Børs rundet endelig 1300 poeng.
Tradisjonen tro, var det julenissen som fredag fikk æren av å åpne siste handelsdag før julehøytiden satte inn. Foruten søtsaker til barna til de ansatte på Oslo Børs, var det få gaver å spore fra julenissen som klokka 9 svingte i børsbjella og erklærte handelsdagen for åpnet.
Riktignok er det noen handelsdager igjen før 2023 går inn i historiebøkene, men børsdirektør Øivind Amundsen konkluderer allerede nå med at aktiviteten på Oslo Børs i år har vært preget av den svake krona og av uro internasjonalt, først og fremst krigene i Ukraina og på Gazastripen.
– Børsåret 2023 har vært noe roligere enn foregående år. Vi har hatt litt lavere aktivitet fra selskaper som skal notere seg, mindre handelsaktivitet og lavere handelsvolum, sier børsdirektøren til NTB.
Han understreker at Oslo Børs har prestert godt sammenlignet med konkurrerende børser, som har fått merke internasjonal uro, konflikt og press på priser og renter enda hardere. Men sammenlignet med tidligere år i Oslo, var det altså litt lavere aktivitet i 2023.
– Selskaper som børsnoterer seg, vil helst ha stabile og stigende kurser, så de vet at når de blir børsnotert får de en god prising og at investorene får en god reise med økende priser og kurs. Når det er usikkerhet, setter de gjerne på bremsen og venter på mer stabile tider, utdyper Amundsen.
Om gavene fra børsnissen fredag var forbeholdt de minste, kunne aksjonærene til Norwegian se fram til en lukrativ juleavkastning på sin investering. Norwegian-kursen skjøt i været etter nyheten om at Konkurransetilsynet godkjenner oppkjøpet av Widerøe og bidro litt til at hovedindeksen også fredag så vidt lå i pluss.
Hovedindeksen satte ny rekord allerede i september, da den passerte 1300 poeng, poengterer Amundsen. Siden da har indeksen både vært over og under 1300-streken og lå i skrivende stund bare noen fattige poeng under.
Siden nyttår har hovedindeksen lagt på seg nesten 9 prosent – en utvikling som er innenfor det rommet som normalt regnes som god.
– Til tross for lavere aktivitet, har vi aldri hatt høyere prising enn i 2023. Det skyldes først og fremst god utvikling i tradisjonelle sektorer. For eksempel har shipping-indeksen steget med 55 prosent, noe som er ekstremt bra. Offshore, bank, finans og «consumer goods» har også prestert bra, sier Amundsen.
– Verdimessig har vi vært på gjennomsnittet målt mot normalår. Vi sier at det har vært godt år hvis hovedindeksen stiger 8–10 prosent. Og der er vi nå, sier han.
Amundsen avviser derimot kontant å kommentere den pågående og nokså høylytte krangelen mellom Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas om Solstad Offshore og restruktureringen av selskapet.
Sveaas og hans investeringsselskap Kistefos gikk nylig hardt ut mot Røkkes Aker med beskyldninger om at selskapet tappet Solstad Offshore for verdier. Kjernen i Kistefos sin kritikk har vært at avtalen som rydder opp i Solstads gjeld, forskjellsbehandler aksjonærene til fordel for Aker.
«En skamplett for Oslo Børs», påsto Sveaas da han kommenterte manøveren.
– Dette er en av de mest grisete transaksjonene vi har sett på Oslo Børs, sa han.
Aker og Røkke har blankt avvist kritikken.
– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, sier børsdirektøren.
Det var ellers ingen store endringer i hovedindeksen fredag. Ved middagstider hadde den steget med 0,2 prosent.
(©NTB)
