Kristelig Folkeparti kommer til å foreslå 22 oljemilliarder til bistand i sitt alternative budsjett. I tillegg loves det 1,6 milliarder ekstra til sykehus.
– Jeg har ikke hørt en eneste økonom som mener at mer pengebruk i Uganda, Malawi eller Ukraina presser opp prisene her i Norge, sier finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land.
I regjeringens budsjettforslag legges bistandsbudsjettet til 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), som er langt under målet på 1 prosent som er vedtatt av Stortinget. Regjeringen mener dette skyldes at budsjettet vil påvirke prisstigningen i Norge. Det argumentet mener KrF ikke holder og sier de er på trygg faglig grunn. Dermed ligger det an til kraftig økning når de legger fram sitt alternative statsbudsjett onsdag.
KrFs forslag er at bistanden skal ligge på 1,1 prosent av BNI. Det gjør de ved å ta 22 milliarder kroner fra oljefondet. I tillegg kommer en egen solidaritetspakke til Ukraina. Til sammen øker KrF-forslaget oljepengebruken til 2,7 prosent.
– Dette er midlertidige utgifter i en ekstraordinær situasjon og dermed fullt forsvarlig økonomisk politikk som ikke bryter med handlingsregelen, sier Ropstad.
Partiet foreslår også kraftig økning i strømstøtten til 100 prosent på alt over 50 øre kilowattimen, 2,5 milliarder til økt barnetrygd, nær to milliarder til fritidskort, samt 1,6 milliarder ekstra til sykehusene. Ropstad vil ikke snakke om finanseieringen av disse tiltakene før budsjettalternativet legges fram.
– Sykehusene er enormt presset, og dagens situasjon er uholdbar. Derfor prioriterer KrF i vårt alternative budsjett for 2023 å bevilge 1,6 milliarder mer til sykehusene. En milliard til sykehusdriften i tillegg til 600 millioner kroner til enkeltposter på sykehusbudsjettet, sier partileder Olaug Bollestad til NTB.
(©NTB)
