Kong Harald kaller brunost for det «brune gullet», og statsministeren mener den er del av vår identitet. Men de siste årene har nordmenn kuttet ned.
– Brunost er en del av identiteten vår, som både unge og gamle har et forhold til, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere i valgkampen.
Han besøkte ysteriet Lega i Rauland og fikk i den forbindelse spørsmål om hva brunost betyr for Norge.
– Siden jeg er en av 5,6 millioner nordmenn, så vil jeg si at det betyr mye, svarte Støre.
Men på 15 år – fra 2009 til 2024 – har brunostforbruket til nordmenn (per innbygger) falt med 23 prosent, ifølge statistikk fra Opplysningskontoret for melk- og meieriprodukter
(MELK).
I fjor spiste nordmenn i snitt cirka halvannet kilo brunost hver, et halvt kilo mindre enn for femten år siden.
– Brunost er et veldig tradisjonelt pålegg som har vært veldig sterkt inne i norsk kosthold langt tilbake i tid, sier direktør Ida Berg Hauge i MELK.
Hun tror at noe av årsaken til brunost-fallet er at det har kommet mange nye alternativer på påleggsfronten de siste årene.
– I tillegg har andelen som spiser frokost, også gått ned over tid. Det betyr at det spises mindre brød og knekkebrød, og dermed også mindre pålegg som er vanlig på brød og knekkebrød, sier hun.
Bunnoteringen for brunostomsetningen var i 2022, og i de to påfølgende årene har salget tatt seg litt opp.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener at brunosten har fått et ufortjent dårlig rykte.
– Noen sier at brunost er like usunt som sjokoladepålegg. Det er feil!, sier hun.
Sundfør viser til at brunost inneholder flere næringsstoffer som kroppen trenger
– Den inneholder noe kalsium og noe protein. Men brunosten har også veldig mye jod, sier hun.
Ernæringsfysiologen mener at folk kan spise brunost med god samvittighet – i passelige porsjoner.
– Det er ganske mye naturlige sukkerarter i brunosten, og det er et forholdsvis kaloririkt pålegg. Man kan gjerne velge en av de brunostene med lite fett.
– Jeg anbefaler ikke to brødskiver med brunost til frokost og lunsj og kvelds. Man bør ha variasjon, men for meg så er brunost liksom en sånn redning når jeg må ha den lille søte avslutningen på et måltid.
Selv om nordmenn spiser mindre brunost, har resten av verden i større grad fått øynene opp for den særegne norske osten.
Ifølge SSB ble det eksportert 921.232 kilo brunost i fjor, mot 535.220 kilo i 2007.
Tine opplyser at de per mai i år hadde eksportert 290 tonn, noe som tilsvarer en volumvekst på 18 prosent sammenlignet med samme periode året før.
– Målet er selvfølgelig å vokse i de internasjonale markedene, og her er brunostproduktene våre en viktig spydspiss. Per nå eksporterer vi mest til Sverige, Danmark, USA, Tyskland og Korea, opplyser kommunikasjonsrådgiver Peder Buskenes i Tine til NTB.
I en tale i Balsfjord i juni, hyllet kong Harald brunosten, og snakket varmt om det lokale meieriet i Storsteinnes.
– Meieriet skaper store ringvirkninger. Ikke bare i Nord-Norge, men også langt borte som i Sør-Korea, der de har blitt glade i det brune gullet. Der har noen brunost på pizzaen, sa kongen.
Han viste til rapporter, blant annet i NRK
, om at koreanere tar i bruk brunosten på stadig nye vis. Blant annet på pizza.
– Brunost og pizza hver for seg er jo godt. Jeg er derimot noe usikker på kombinasjonen, sa kongen til latter fra forsamlingen.
Noe av brunosteksporten finner også veien til Jordan – og til selveste kong Abdullah av Jordan, ifølge statsminister Støre:
– I et møte med kongen av Jordan fikk jeg vite at når han serverer snacks hjemme hos seg, så er det ulike arabiske delikatesser – og så er det en liten pyramide med kuber av norsk geitost. Det er noe han har fått servert på Slottet i Oslo tidligere, og som han fortsatt har inne spesialbestillinger på, sier Støre.
(©NTB)
