Mange nordmenn brukte av oppsparte midler for å opprettholde forbruket i fjor, viser en analyse over kortbruk. I løpet av høsten bremset mange pengebruken.
Tall fra DNB viser at nordmenns kortbruk i fjor lå 4 prosent høyere enn pandemiåret 2021 og 6 prosent over normalåret 2019, justert for inflasjon.
Utviklingen endret seg i løpet av høsten. Fra september og utover mot årets slutt ble det notert negativ vekst i kortbruk målt mot fjoråret.
– Dette tyder på en endring i nordmenns økonomiske atferd, selv om det fortsatt er gode muligheter for ytterligere innstramming, sier Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB.
Kombinasjonen av reallønnsnedgang og en kortbruk stadig over normalen førte i 2022 til at nordmenn måtte tære på oppsparte midler for å opprettholde forbruket.
Gjennomsnittstallet skjuler at forskjellene øker mellom folk. Det er tydelig at flere allerede har kjent de økonomiske utfordringene på kroppen og tatt større grep enn hva gjennomsnittet tilsier, ifølge banken.
– Vi ser eksempelvis at de yngste startet innstrammingen betydelig tidligere enn øvrige aldersgrupper, og også har fortsatt innstrammingen ut året. Vi ser videre at de i laveste lønnsgruppe har strammet prosentvis inn mer enn de i høyeste lønnsgruppe. Dette gir et tydelig signal om at vi med stor sannsynlighet vil se lignende effekt på andre kundegrupper når individuell økonomi taler for det, sier Oftedahl.
Under pandemien gikk større del av forbruket til å handle varere, siden mange tjenester ikke var tilgjengelige på grunn av restriksjoner. Da disse forsvant var det svært mange som så ut til å ha utfordringer med å finne tilbake til normal kortbruk, viser bankens gjennomgang. Mange opprettholdt høy varehandel samtidig som kortbruk på tjenester fikk en ketsjupeffekt.
Både varehandel og tjenestekonsum på over normalen i 2019. Men sammenlignet med pandemiåret 2021, gikk varehandel ned 4 prosent mens tjenestekonsum økte med 26 prosent.
Størst var økningen målt mot året før innen reiseliv, restauranter, uteliv, fritid og underholdning. Den største nedgangen er innen sport, elektronikk, hjem, hobby, mat og drikke (som omfatter dagligvarer og Vinmonopolet).
Handlemønsteret har også justert seg gjennom 2022. Netthandelen fortsetter å styrke seg, men med lavere vekst enn under pandemien. I 2019 sto netthandel for 10 prosent av varehandelen, i 2022 endte andelen på 17 prosent – ett prosentpoeng opp fra året før.
(©NTB)
