Landets kommuner betalte nær 414 millioner kroner for krisesentertilbudet i fjor. Det var likevel færre overnattingsdøgn i 2021 sammenlignet med året før.
Den samlede økningen i kommunale utgifter til denne tjenesten var på mer enn 4 prosent fra 2020 til 2021. I perioden fra 2019 til 2020 økte til sammenligning kommunenes utgifter med under 1 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Landets krisesentre hadde likevel 9 prosent færre overnattinger i fjor enn året før, noe som betyr at nedgangen fra 2019 til 2020 fortsetter. Antallet overnattingsdøgn falt med 15 prosent i 2020, og nedgangen var dermed mindre i fjor.
Det var begrensninger og reduksjon i krisesentertilbudet knyttet til pandemien de to foregående årene. Nedgangen i aktiviteten målt i overnattingsdøgn bør ses i lys av dette, bemerker SSB.
I fjor var det på samme måte som året før kommunene tilknyttet krisesentrene Molde og Sør- Varanger som hadde de høyeste kostnadene til krisesentertilbudet. I de 15 kommunene som tilhørte de to krisesentrene var kostnaden per innbygger til krisesentertilbudet på mer enn 200 kroner.
De laveste utgiftene, med et gjennomsnitt på under 50 kroner per innbygger, hadde de 37 kommunene som sogner til de fire krisesentrene Stavanger, Oslo, Bergen og Asker, Bærum og Lier.
Om lag 58 prosent av krisesentrene hadde en nedgang i antall overnattingsdøgn, mens 42 prosent hadde en økning i fjor. Krisesenteret i Vestfold hadde den største nedgangen målt i antall overnattingsdøgn, mens krisesenteret i Follo hadde den største aktivitetsøkningen.
(©NTB)
