Rammebetingelsene for ytringsfriheten har endret seg mye de siste tiårene, ifølge Ytringsfrihetskommisjonen. Blant annet bør straffeloven endres, mener den.
Mandag klokka 17, på Arendalsukas første dag, leverer kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum rapporten til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Før den tid vil ikke Løken Stavrum si et kvidder om innholdet i rapporten, som er på flere hundre sider.
– Men jeg håper vi klarer å skape engasjement og en aksept for at vi må tenke litt annerledes rundt ytringsfrihet enn før, sier hun til NTB.
Kommisjonen vil foreslå en rekke tiltak som vil påvirke den reelle ytringsfriheten.
– Vi legger fram noen overordnede prinsipper og grunnleggende premisser for et godt ytringsrom, sier Løken Stavrum. Den mangeårige journalisten og redaktøren er i dag direktør for Stiftelsen Tinius, som forvalter den største eierposten i Schibsted Media Group.
I 1999 foreslo den første ytringsfrihetskommisjonen å endre grunnlovens §100 – «Ytringsfrihed bør finde sted» – for å hegne om ytringsfriheten.
Siden den gang har rammebetingelsene for ytringsfriheten gjennomgått en revolusjon, framholder Løken Stavrum.
– I dag er det langt mer det psykososiale ytringsrommet enn grunnloven som skaper rammebetingelsene for ytringsfriheten. Det er en mer kompleks, men også mer interessant situasjon, påpeker hun.
– I dag er ytringsfrihet blitt allemannseie, et daglig verktøy for mange av oss. Det gir oss et større mangfold av tiltak å jobbe med.
I to og et halvt år har kommisjonen
jobbet med rapporten, eller NOU 2022:09, som er det formelle navnet. Oppdraget har vært å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge på både det sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske planet.
Parallelt har samfunnsdebatten vært preget av mange – og ofte harde – diskusjoner om ytringsfrihet. Ord som «kansellering» og «krenkelseskultur» er blitt vanlige.
– Det går nesten ikke en uke uten at vi har aktuelle diskusjoner om ytringsfriheten. Alle deler av mandatet vårt har blitt aktivert i den offentlige debatten i denne perioden, og mange klager på og ser svakheter ved ytringsrommet. Jeg håper vi kan bidra med gode tilnærminger til hvordan vi kan forholde oss til dette, sier Løken Stavrum.
En av debattene førte til at et av kommisjonens medlemmer, Begard Reza, trakk seg. Et annet medlem, Mímir Kristjánsson, gikk ut da han ble valgt inn på Stortinget.
Noe av det som har skapt mest diskusjon innad i kommisjonen, er straffeloven §185
om hatefulle ytringer.
– Den brukte vi mye tid på. Det var stor uenighet i gruppa. Men etter hvert kom vi fram til to forslag til hvordan denne paragrafen kan omformuleres, sier Løken Stavrum, som håper myndighetene vil lytte til rådet.
– I dag er paragrafen veldig vanskelig å forstå. Og det er viktig at vi alle skjønner hva som er straffbart å ytre – og hvorfor. Der er dagens formulering ikke til stor hjelp, slår hun fast.
(©NTB)
