Forsinkelser, vareknapphet og prisstigning ble konsekvensen da verdens forsyningslinjer gikk i stå under pandemien. Men siden i sommer har mye bedret seg.
De store konteinerskipene lastet med alle slags varer er en av de store livsnervene i verdensøkonomien.
I januar lå 109 av dem og ventet utenfor kysten av California. Konteinerhavnene i Los Angeles og Long Beach hadde ikke kapasitet til å få losset dem raskt nok. En maritim trafikkork med vidtrekkende konsekvenser ble resultatet.
Forbrukere som var rammet av nedstengning og smitteverntiltak, hadde lagt inn mengder av bestillinger som overveldet fabrikker og havner.
Importørene måtte betale 20.000 dollar, rett under 200.000 kroner etter dagens kurs, for å sende en enkelt konteiner fra Kina til USA. I noen tilfeller var det mer enn det varene inni var verdt. Bedrifter måtte operere med bestillingslister på alt fra soveromsmøbler til kjøkkenutstyr, hvis varene var å få tak i det hele tatt.
Ved utgangen av 2022 er bildet et annet. Det er ingen kø av gigantiske konteinerskip på den amerikanske Stillehavskysten. Å frakte en konteiner med varer fra Kina til USA koster 2.000 dollar. En restaurant som trenger en frityrgryte, kan skaffe den raskt og enkelt.
Siden sommeren har den store proppen i verdens forsyningssystem løsnet. Nettverket av fabrikker, jernbaner, havner, lagerhaller og fraktsentraler som bringer varer ut til forbrukerne, fungerer nesten som det gjorde før pandemien stakk kjepper i hjulene.
– Vi er i en helt annen situasjon enn der vi var, sier Phil Levy, sjeføkonom i konsulentselskapet Flexport. Selskapet har forsyningskjeder som spesialfelt.
– Det har vært en klar forbedring i tiden det tar å frakte ting. Hvis du ser på hvor lang tid det tar å hente en last fra Asia til et bestemmelsessted, er situasjonen dramatisk forbedret, fortsetter han.
Flaskehalsene som forsvinner, har også en annen effekt. Utviklingen bidrar til å dempe inflasjonen som har herjet store deler av verden i året som gikk. Ennå er effekten beskjeden, men den kan ses blant annet i julehandelen.
Ettertraktede julegaver finnes gjerne på lager. Kan hende er de også satt litt ned. Den siste inflasjonsrapporten fra amerikanske myndigheter viser prisfall i kategorier som leketøy, smykker og barneklær.
– Butikkhyllene er fulle over alt. Vi ser ikke noen merkbar knapphet på varer, sier administrerende direktør Zvi Schreiber i Freightos Group, som er en digital plattform for booking av internasjonal frakt.
– Forsyningskjedene er ikke noe problem lenger, sier Timothy Fiore. Han jobber med innhenting av statistikk i den amerikanske bransjeorganisasjonen Institute for Supply Management og er tilknyttet transportfirmaet Ryder System.
– Det har sett bedre ut i fire eller fem måneder. Prisene har falt også, fortsetter han.
Hovedårsaken til at situasjonen ser bedre ut nå, er at etterspørselen etter varer er i ferd med å falle.
Det amerikanske handelsdepartementets tall viser at folks pengebruk på produksjonsvarer har sunket de siste tre kvartalene. Årsaken er sentralbankens rentehevinger – kombinert med inflasjonen i seg selv. Kjøpekraften svekkes, og viljen til å handle er mindre. Bildet skiller seg neppe særlig mye fra situasjonen i Europa og Norge.
Pengebruken endrer seg også. Folk som har skaffet seg utemøbler, sportsutstyr og nye elektroniske duppeditter under pandemien, vil nå heller bruke penger på opplevelser enn varer. Dermed øker etterspørselen etter tjenester – restaurantmiddager, flybilletter, hotellrom og underholdning.
Konsekvensen er at etterspørselen etter varer synker – og dermed, etter hvert, prispresset.
På de store konteinerhavnene sør i California er det ikke lenger like travelt. En av årsakene er at selskaper har sendt last til havner på østkysten og i Mexicogolfen for å unngå forsinkelser. Havnen i Houston i Texas opplyser at de har håndtert 18 prosent mer last enn i fjor.
En indeks som måler etterspørselen etter frakt, nådde et toppnivå på 115 tidligere i år. Nå er den falt tilbake til 53. Det er under gjennomsnittet for de siste fem årene. Bransjefolk sier etterspørselen nå nærmer seg normalen igjen.
Havnene har også økt effektiviteten mange steder, og rederiene har satt inn flere skip.
I noen industrier dukket også nye produsenter opp da de etablerte markedsaktørene ikke lenger klarte å levere. Det betyr økt konkurranse, mindre knapphet og lavere prisvekst.
Da inflasjonen først begynte å stige i fjor, la de fleste økonomene skylden på problemene med forsyningskjedene. USAs sentralbanksjef Jerome Powell var blant dem. Han ga uttrykk for at prisstigningen var et fenomen som ville bedre seg når det ble enkelt og billig å frakte industriprodukter igjen.
Ved utgangen av 2023 er det ikke fullt så enkelt. Særlig etter Russlands invasjon av Ukraina i februar, som skapte kaos i markedene for energi og korn. Dermed gikk prisene på drivstoff, gass og mat til værs og forverret inflasjonen kraftig.
Et annet problem som ikke har vært lett å løse, er den kroniske mangelen på databrikker. Den vil påvirke bilproduksjonen langt inn i 2024, konstaterte rådgiveren Kristin Dziczek i Federal Reserve Bank of Chicago i en rapport nylig. Situasjonen er bedre enn den var, men mangelen hindrer fortsatt bilproduksjonen.
Det at bilene inneholder stadig mer datautstyr, gjør situasjonen enda vanskeligere. Prisen på nye kjøretøy er nær rekordnivå og ventes ikke å falle særlig i nær framtid. I USA er imidlertid prisene på bruktbiler på vei ned. De ventes å dale enda litt til, men ikke til nivåene fra før pandemien.
Koronaviruset preger fortsatt Kina, som er en gigant i den internasjonale produksjonen. Smittetallene stiger, koronatrøtte innbyggere protesterer, og en del av smitteverntiltakene er fortsatt strenge.
Eksperter peker på at risikoen for forstyrrelser er stor i viktige byer som Beijing, Chengdu, Nanjing og Shanghai.
– Komponenter produsert i disse regionene finner veien inn i så godt som alle produktene vi er avhengig av fra dag til dag, sier lederen i konsulentselskapet Resilinc, Bindiya Vakil. De har vurdert koronasituasjonen i Kina og påvirkningen på økonomien.
En nylig nedtrapping av de strenge smitteverntiltakene i landet kan imidlertid bære bud om en bedring i verdenshandelen.
Økonomen Julian di Giovanni ved Federal Reserve Bank of New York har regnet på forsyningsproblemene og hvordan de påvirker inflasjonen. Han regner med at de har skylden for 40 prosent av USAs prisstigning i årene fra 2019 til 2021.
– Hvis det ikke kommer noe nytt sjokk, er det mulig at flaskehalsene som forsvinner, kan skape et kraftig fall i inflasjonen på kort sikt, sa han i august.
Novembertallene for inflasjonen i USA er i alle fall håpefulle. De viste en årsinflasjon på 7,1 prosent, mindre enn analytikernes antakelse om 7,3 prosent. Det er markert ned fra inflasjonstoppen i juni på 9,1 prosent.
Federal Reserve helte like etter litt malurt i begeret og justerte rentebanen for 2023 litt opp. De vil se klarere bevis for at inflasjonen svekkes før de spretter champagnekorkene. Det er et godt stykke ned til deres ønskede inflasjonsnivå på 2 prosent i året.
Prisnivået på tjenester regnes også for å være vanskeligere å kontrollere med rentehevinger enn prisnivået på varer. Det kan bety at også 2023 blir et vanskelig år, til tross for at det er lys i tunnelen.
(©NTB)
