Regjeringen er i fortsatt dialog med flere partier for å få flertall for et nytt klimamål. – Vi er villige til å diskutere det meste, sier klimaministeren.
– Jeg håper fortsatt og mener fortsatt at det er fullt realistisk å tro at vi skal klare å finne et flertall for et klimamål i Stortinget. Og det mener jeg er enormt viktig, særlig sånn verden ser ut akkurat nå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB.
Høyre og Arbeiderpartiet er enige om å lovfeste kutte klimagassutslippene med minst 70–75 prosent fra utslippsnivået i 1990 fram mot 2035, men mangler én stemme for flertall i Stortinget.
Opprinnelig prøvde regjeringen å få til et bredt klimaforlik, men forhandlingene kollapset i mai. Klimaministeren avviser likevel at de har gitt opp en bred enighet.
– Vi snakker med flere partier, fordi vi tror det er bra å samle et så bredt flertall bak det målet som mulig, sier Bjelland Eriksen.
Da energi- og miljøkomiteen på Stortinget leverte sin innstilling om klimameldingen og utslippsmålet tirsdag denne uken, sprikte partiene i flere retninger.
Partiene har levert til sammen 167 forskjellige forslag som ikke får flertall. Elleve vedtak får flertall.
SV-leder Kirsti Bergstø har kritisert prosessen, og bedt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) komme på banen for å redde et klimaforlik.
– Prosessen har havarert totalt på Arbeiderpartiets vakt. De har ikke evnet å samle flertall for en offensiv politikk både for å kutte utslipp, omstille samfunnet, sier Bergstø til NTB.
I stedet for Støre, er det Bjelland Eriksen som rykker ut for å kommentere saken.
– Vi engasjerer oss aktivt nå i sluttfasen. Vi har vært tydelige hele veien på at vår dør fortsatt står åpen for å diskutere. Vi snakker med flere partier, sier Bjelland Eriksen.
Han sier de er villige til å diskutere det meste i klimapolitikken for å få på plass en enighet.
– Men jeg tror også at vi skal erkjenne at spennet i meninger i klimapolitikken på Stortinget kanskje aldri vært større enn akkurat nå.
Statsråden viser til Frp og Senterpartiet på den ene siden, som han mener ønsker mindre klimapolitikk enn det regjeringen har foreslått. Mens flere av de mindre partiene ønsker å pushe regjeringen i en til dels mye mer offensiv retning.
– Så blir vi på en måte stående litt i midten. Det spennet er blitt ganske stort, og det er litt synd. For jeg tror det hadde vært bra å samle oss om en så bred enighet som mulig, sier han.
Sist gang Stortinget klarte å samle seg om et klimaforlik, var i 2012. Den gang var alle partiene utenom Frp med.
– Regjeringen har jo også fått kritikk for prosessen som har vært til nå. Hva tenker du om det?
– Jeg tar alltid kritikk som konstruktive innspill til hvordan vi kan bli bedre i fremtiden. Det får vi lære av. Fortiden får vi liksom ikke gjort så mye med. Det er fremtiden vi kan påvirke, så derfor vil vi bruke de neste par dagene konstruktivt.
– Er dere villige til å gi noe også?
– Selvfølgelig er vi villige til å gi noe, det har vi vært tydelige på hele veien. Det er veldig få ting vi ikke har sagt at vi er med å kunne diskutere. Både innrammingen av politikken, hvordan vi kan sikre at dette blir god nasjonal omstilling for eksempel, hvordan vi kan gi næringslivet så mye forutsigbarhet for klimapolitikken som mulig i årene fremover.
– Alt dette er ting som vi er mer enn villige til å være med å diskutere de neste dagene.
(©NTB)
