Omsider har regnet gjort livet lettere for mennesker og dyr i Zimbabwes nest største nasjonalpark. Men den brutale tørken har krevd ofre.
I det fjerntliggende sørøstlige hjørnet av Zimbabwe stirrer frivillige intenst inn i kikkerten fra biler og observasjonstårn. Målet er ville dyr som kommer til vannhullene for på drikke. Alt blir notert, gjerne i lyset fra en lommelykt.
Rundt 140 frivillige deltar i den årlige tellingen, som gir en god indikasjon på hvordan det står til med de ulike bestandene under den kraftige regionale tørken.
Like før morgengry følger en elefant kalven sin ned til bekken. Løvene brøler i det fjerne. Skrikende bavianer stanser for å drikke i flokk. Til alles lettelse er regnet kommet, og steppelandet blir grønt i Gonarezhou nasjonalpark, et navn som betyr «elefantenes sted».
På overflaten kan alt se ut til å være i balanse, men et trenet øye ser faresignalene. De spjærede og oppflisede stammene på baobabtrærne, skadene på bladverket til akasietreet, begge slettelandets skyggesteder. Nå har elefantene gått løs på dem på jakt etter mat og fuktighet i den 5000 kvadratkilometer store parken.
I andre nasjonalparker har forholdene vært enda verre enn i Gonarezhou. Følgene av klimaendringer, med varmere og tørrere vær, har gjort innhogg i bestandene.
– Dyrene i Gonarezhou er blant de heldige. Det er vanlig at dyr dør, men nå dør de som unge. De sulter, og de dør. De setter seg fast i den klebrige gjørma på jakt etter vann, og der dør de. Det er hjerteknusende å være vitne til, sier Tinashe Farawo. Han er talsperson for etaten som forvalter nasjonalparkene og de ville dyrene.
I år har det kommet illevarslende rapporter fra nasjonalparkene. Oversiktene er ikke ferdige, men 15 elefanter døde på én uke i Hwange, landets største nasjonalpark i november, og 16 bøfler ble funnet døde.
Tørkeperiodene blir lengre og hardere. I tiår på tiår har regntiden i Zimbabwe begynt i oktober og fortsatt til mars. Alle visste dette og innrettet seg deretter. Men regnet har de siste årene oppført seg uforutsigbart. Noen år har det først kommet i desember.
– Klimaendringene er vår største utfordring. Rytmen er blitt forstyrret, og regntiden er blitt uforutsigbar. Dyrene går ofte uten mat og vann, sier Farawo.
Alle nasjonalparker i Afrika melder om lignende konsekvenser. Tallrike studier viser at ekstreme værforhold fører til tap av planter og dyr, som bukker under i kampen mot lengre tørkeperioder og høyere temperaturer.
Administrasjonen for nasjonalparkene har forsøkt å bøte på noen av problemene ved å utplassere pumper som drives av solenergi, og som presser opp grunnvann i dammer der dyrene kan slukke tørsten. Men med så mye overflatevann som tørker, må dyrene tilbakelegge lange strekninger og ofte krysse landegrenser, for å finne mat og vann.
Det enorme Kavango-Zambesi-området dekker 520.000 kvadratkilometer og omfatter deler av fem land, blant dem Zimbabwe. Området er større enn Tyskland og Østerrike til sammen og utgjør en korridor for store dyreflokker på vandring etter mat og vann. Dyrene kan tilbakelegge flere hundre kilometer langs denne ruten.
– Mange store dyreflokker tvinges ut på vandring, sier Farawo.
Disse svidde områdene berører dyr som elefanter på flere måter, viser en fersk rapport fra forskere i Zimbabwe, Storbritannia og Sør-Afrika. Rapporten ble sluppet i slutten av oktober i tidsskriftet Nature Communications og viser at en kombinasjon av hete, tørke og store flokker pakket tett sammen, kan være med på å skape utbrudd av en bakterie som forgifter blodet.
Det kan være denne bakterien som tok livet av 35 elefanter i Hwange nasjonalpark i det vestlige Zimbabwe i 2020. Rapporten ble skrevet etter omfattende testing av elefantskrottene.
Zimbabwe har rundt 100.000 elefanter på sitt område, bare slått av nabolandet Botswana med 130.000. Begge land har bygd opp store stammer som overgår kapasiteten i flere av nasjonalparkene. Nå sier begge at de negative følgene av overbefolkning blir forsterket av utpining av ressursene, igjen utløst av klimaendringer. De mener årsakssammenhengen er klar og tydelig.
Fuglene er en annet utsatt gruppe. De trenger baobabene, akasietrærne og andre treslag for å bygge rede og formere seg. Men sultne planteetere som elefanter og sjiraffer støvsuger trærne for bladverk og etterlater seg bare kvister og greiner.
– Fuglene kan bare bygge rede i trær med en viss høyde over bakken. Nå forstyrres paringsrytmen ved at trærne er for lave til å gi fugleungene beskyttelse. Dessuten er det knapt yngre baobabtrær og akasietrær å se, de blir ramponert av planteeterne før de når levedyktig alder, sier Farawo.
Over hele Zimbabwe er det også økende konflikt mellom dyr og mennesker. Mange bor nær grensene til nasjonalparkene og sliter med å skaffe seg utkomme under dårlige økonomiske forhold. Under tørken er det blitt flere sammenstøt mellom mennesker og dyr som trekker ut av nasjonalparkene og inn på menneskenes områder på jakt etter mat og vann.
Farawo sier parkadministrasjonen i 2022 fikk inn over 4000 nødanrop fra lokalsamfunn som har hatt nærkontakt med hyener, løver, elefanter og bavianer. Konfliktene er blitt mangedoblet siden 2018.
Noen graver grøfter, andre setter opp bikuber og slår med kjeler og spann for å skremme vekk inntrengerne. Det virker ikke alltid. I byen Hwange og omliggende områder er det meldt at flokker av elefanter tar seg inn i landsbyenes grønnsakshager, river ned gjerder og ødelegger vannrør.
Fra Manicaland-provinsen er det sågar kommet melding om hyener som har drept en mann. De rev av deler av ansiktet og en arm.
– Dyrene er på desperat jakt etter mat. Hyener er en indikator på hvor dårlig det står til. De går etter alt, sier Farawo.
(©NTB)
