Utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023, viser foreløpige tall fra SSB. – Vår jobb blir å holde tempoet oppe, sier klimaministeren.
– Dette viser at klimapolitikken fungerer. Blant annet har elektrifisering av sokkelen og flere elbiler bidratt til utslippsreduksjonen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB.
Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen, ifølge SSB.
Klimagassutslippene i Norge i fjor var 2,3 millioner tonn lavere enn i 2022 og endte på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Nedgangen siden 1990 er på 9,1 prosent, noe som betyr at de menneskeskapte utslippene i Norge i fjor var på sitt laveste nivå i perioden.
– Klimatiltak i veitrafikk og olje- og gassutvinning og lavere aktivitet i industrien har bidratt til nedgangen, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB.
– Dette er gode nyheter. Det viser at målrettet arbeid med å begrense klimagassutslippene nytter, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.
Klimagassutslippene fra veitrafikken gikk ned med 7,8 prosent i 2023. Statens vegvesen påpeker at utslippene går ned fordi folk kjører elbil.
Det er 760.000 elbiler på norske veier i dag. Hittil i år er 84 prosent av alle nyregistrerte personbiler nullutslippskjøretøyer.
Også kollektivreiser gikk opp igjen i 2023 etter to år med koronarestriksjoner. Bussenes trafikkarbeid økte med 4,2 prosent.
Veitrafikken står ifølge Statens vegvesen for rundt en femdel av Norges utslipp av klimagasser, og tyngre kjøretøy for om lag halvparten av disse igjen.
2023 var året med lavest utslipp av klimagasser fra jordbruket siden 1990 med en nedgang på 3,9 prosent fra 2022.
– Det skyldes i hovedsak færre melkekuer og ammekuer, opplyser Landbruksdirektoratet.
Det var 3.500 færre melkekyr i 2023 sammenlignet med året før, og antallet ammekyr var 1.500 lavere. For øvrig storfe var tallet nesten 17.900 lavere enn i 2022.
– Det er bra at utslippene går ned, og at Venstres elbilpolitikk og elektrifisering av sokkelen har gitt store bidrag. Likevel går det for sakte, regjeringen gjør for lite for å følge opp klimaavtalen med EU og nå 2030-målene, sier klimapolitisk talsperson Ola Elvestuen i Venstre til NTB.
Elvestuen krever mer støtte til Enova og økt CO2-avgift for å kunne nå klimamålet i 2030, og kommer med et eksempel:
– I mai i fjor kuttet Enova støtteordningen til elektriske varebiler, som gjorde det mer attraktivt å kjøpe elvarebil. Slike tiltak burde styrkes, ikke svekkes, sier Elvestuen.
Også Miljøpartiet De Grønne (MDG) påpeker at regjeringen fortsatt ligger an til å bryte klimamålet med glans.
– Nedgangen i utslippene fra veitrafikk viser at elbilsatsingen fungerer – og det er bra. For å ta større kutt fremover må vi se en større innsats for å få flere over på kollektiv, sykkel og gange. Vi må også komme med flere klimatiltak som kutter utslippene og utgiftene for folk, sier partileder Arild Hermstad i MDG.
