Avtroppende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vurderer fortsatt å klage på vedtaket om annullering av mastergraden. Hennes advokat reagerer på at en oppblåst plagiatkontroll ble framhevet i mediene.
– Mine klienter bruker nå tiden til å vurdere om de skal klage på vedtaket, skriver Kjerkols advokat Marianne Klausen i en epost til NTB.
Avgjørelsen om å annullere masteroppgaven hennes fra 2021 kan ankes til det nasjonale organet Felles klagenemnd.
Da avgjørelsen til Nemnda for studentsaker ved Nord universitet ble kjent, omtalte en rekke medier den siste plagiatkontrollen som ble gjort. Denne viser at det er tekstsammenfall på 43 prosent fordelt på over 461 tekstblokker.
Også NTB omtalte denne plagiatkontrollen. I løpet av noen dager ble det imidlertid klart at den ikke forteller at masteroppgaven fra Kjerkol og en medstudent er 43 prosent plagiert fra andre kilder.
Kontrollen ble nemlig gjort etter at mediene hadde begynt å skrive om masteroppgaven, og inkluderer dermed også sammenfall mellom tekst i masteroppgaven og tekst som er skrevet om masteroppgaven i mediene. Plagiatkontrollen som ble gjort i 2021 etter at oppgaven ble innlevert, viste 19 prosent tekstsammenfall med andre kilder.
Kjerkol selv har kommentert dette i sosiale medier og presiserte at nemnda jobbet ut ifra andelen tekstlikheter som ble funnet i den opprinnelige plagiatkontrollen i 2021.
– Omtalen av saken, og spesielt medienes ukritiske fokus på tekstlikheten i masteroppgaven, har vært en stor belastning for mine klienter, skriver Klausen.
Hun er sterkt kritisk til at mediene valgte å vektlegge tallet 43 prosent. Der er hun ikke alene.
Eilif Nordahl, som leder Nemnda for studentsaker ved Nord universitet, bekreftet tidligere denne uka at tekstlikheten på 43 prosent ikke gir uttrykk for reelt plagiat.
– En av forfatterne av masteroppgaven mente påstanden om 43 prosent tekstlikhet var misvisende. Det har jeg bekreftet, sier Nordahl.
Han understreker samtidig at plagiatkontrollen fra 2024 ikke ble vektlagt i nemndas vurdering.
– Denne plagiatkontrollen er heller ikke vektlagt av nemnda. Den gir treff på en rekke avsnitt som ble referert i forskjellige medier. Slike treff gir ikke uttrykk for plagiat, sier han.
På spørsmål om hvorfor ikke dette ble presisert av nemnda tidligere, sier han at nemnda har påpekt poenget da de fikk spørsmål om det.
– Plagiatrapporten fra 2024 er det ikke vist til i nemndas begrunnelse. Da har man ikke lest protokollen godt nok, mener Nordahl.
Plagiatkontrollen ble likevel nevnt innledningsvis i protokollen fordi den var et av de dokumenter nemnda mottok fra universitetet i saken.
– Det er en del av fakta, men som nevnt ikke vektlagt ved nemndas vurdering av saken.
Klausen sier hun forsøkte å forklare for interesserte medier hva tekstlikheten innebar, og at funn av tekstlikhet ikke er det samme som at studenten har fusket.
– Noen journalister var interessert og nyanserte sin dekning av saken. Andre medier var dessverre avvisende.
Klagenemnda ved Nord universitet har konkludert med at Kjerkol og medstudenten begikk fusk, noe medlemmer av en kommisjon som vurderte Kjerkols oppgave, har kritisert.
– Etter vårt syn er det er viktig at flere av vurderingene nemnda ved Nord universitet har lagt til grunn, ikke blir retningsgivende for arbeid med plagiatsaker nasjonalt. Her trengs det en debatt, sa kommisjonsmedlem Lars Klemsdal til Khrono
onsdag.
Kjerkols advokat svarte ikke på spørsmål fra NTB om hvordan hennes klient har reagert på at statsministeren festet lit til nemndas konklusjon om at det var fusket med vilje, til tross for at kommisjonen har konkludert med noe annet.
(©NTB)
