(+) Er Kina verdens " kanarifugl i kullgruva"?

Hvordan skal man summere opp uken som har gått da mon tro? Vi kan prøve: Olja har klikka mongo og det antas at mang en short har blitt likvidert, eller rettere sagt, ut i fra statusene på X er det mange som felte en tåre eller tre! Bare SE PÅ DETTE chartet; RETT opp gikk det, forbi mang en sperre før det ble range oppover. ( Personlig vurderer jeg storshort her) her ble også jeg tatt i en BEAR posisjon, men jeg fikk henta den inn i form av flere små posisjoner fra 91,6 og ned, så det ble ikke for ille. Det som derimot kan bli ille er Iran/Israel som kan A: Smelle og olja til 100+, eller B: fred og oljePLOPP ( bull likvidering, noe som hadde passet bra) .

<img width="1024" height="426" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-1024x426.png" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-1024x426.png 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-400x167.png 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-768x320.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-1536x640.png 1536w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-1080x450.png 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-600x250.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-750x312.png 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49-1140x475.png 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.38.49.png 1710w" /> For å sitere CNN

WashingtonCNN — The US is on high alert and actively preparing for a “significant” attack that could come as soon as within the next week by Iran targeting Israeli or American assets in the region in response to Monday’s Israeli strike in Damascus that killed top Iranian commanders, a senior administration official tells CNN.

Senior US officials currently believe that an attack by Iran is “inevitable” – a view shared by their Israeli counterparts, that official said. The two governments are furiously working to get in position ahead of what is to come, as they anticipate that Iran’s attack could unfold in a number of different ways – and that both US and Israeli assets and personnel are at risk of being targeted."

IKKJE BRA! Som vi sier.. Men la oss fortsette med casene våre, herunder Kina som definitivt er på god vei ned, kanskje de er kanarifuglen i gruva?

<img width="890" height="1024" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-890x1024.png" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-890x1024.png 890w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-348x400.png 348w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-768x884.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-938x1080.png 938w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-600x691.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27-750x863.png 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Skjermbilde-2024-04-07-kl.-09.43.27.png 994w" /> deflasjon defineres som en periode der økonomien opplever fallende priser over et bredt spekter av varer og tjenester, noe som kan føre til redusert økonomisk aktivitet. Deflasjon karakteriseres ved en nedgang i forbrukerprisindeksen (CPI) og produsentprisene, som indikerer en generell reduksjon i kostnadene for varer og tjenester. Dette fenomenet kan oppstå som et resultat av svak etterspørsel kombinert med overskudd av tilbud, noe som presser produsenter til å kutte priser for å kvitte seg med overskuddslager. Mens lavere priser kan virke fordelaktige for forbrukere på kort sikt, kan langvarig deflasjon føre til økt sparerate blant husholdninger, reduserte inntekter for bedrifter, og til slutt lavere økonomisk vekst. Deflasjon kan også øke "reelle" rentenivåer, noe som gjør det dyrere for bedrifter å låne penger, og kan potensielt utløse resesjoner eller depresjoner som følge av lånefeilslag og bankproblemer, eksemplifisert ved Japans langvarige økonomiske stagnasjon. Global økonomi står overfor et kritisk veiskille i mine øyne, preget av divergerende inflasjonsnivåer og deflasjonære trender, med Kina i hjertet av denne dynamikken. Skal vi være en " tribal" eller global sivilisasjon? I korte trekk tar vi i dag for oss:

Kinas lettere deflasjonstrykk og dets bidrag til den globale disinflasjonsprosessen, til tross for andre nasjoners inflasjonsutfordringer. Årsakene bak Kinas opplevde deflasjon, i kontrast til inflasjonen i andre økonomier, inkludert effekten av pandemi-respons og strukturelle forskjeller. Implikasjoner av Kinas deflasjon for global handel og internasjonale markeder, spesielt hvordan reduserte priser på kinesiske eksportvarer kan påvirke inflasjonen i importland. Utfordringer og muligheter som følger med økende proteksjonisme og geopolitiske spenninger, samt hvordan dette påvirker Kinas eksportsektor og dens rolle i den globale økonomien. Behovet for en ny økonomisk vekstmodell i Kina som fokuserer på innenlandske tjenester og privat forbruk, samt utfordringene og potensielle tiltakene for å unngå "middelinntektsfellen". Trykket fra deflasjon i Kina letter, men ifølge Swiss Re Institute er det lite oppside å vente, da prognosene indikerer lav inflasjon for landet i 2024, altså: Det ser mørkt ut... Dette forventes å bidra til den globale disinflasjonsprosessen og støtte forsikringsmarkedene. Etter fire måneder med deflasjon vendte Kinas hoved-CPI tilbake til vekst i Februar, noe som reiste bekymringer om en Japan-lignende stagnasjon med fallende priser og lave inflasjonsforventninger. Imidlertid forventes en svært moderat inflasjon på gjennomsnittlig 0,5% for året i følge SRI, som et resultat av stabil kjerne-CPI-vekst, høyere matpriser, og større politisk handlingsrom for PBoC etter at Fed avslutter sin innstrammingsyklus.

Samtidig opplever andre økonomier inflasjon( som forøvrig også er fallende), i kontrast til Kinas situasjon. Inflasjonen skjøt som alle vet, i været i USA og andre store økonomier som gjenåpnet etter Covid-19-pandemien, drevet av oppdemmet etterspørsel og delvis statlige utbetalinger. Men i Kina har forbrukerutgiftsveksten forblitt dempet, mens en langvarig eiendomssvikt har dempet tilliten og holdt folk tilbake fra å kjøpe større gjenstander. Energiprisene har også falt, gitt svakhet i globale råvarekostnader og Beijings langvarige kontroll over kraftsektoren.

Kinas deflasjonssyklus, den første siden 2020, signaliserer en forverret utsikt i verdens nest største økonomi, men kan potensielt hjelpe globale sentralbanker i kampen mot inflasjon i egne land. Tiltakene Kina potensielt vil iverksette for å bekjempe denne deflasjonen inkluderer kutt i renter eller reduksjon av kontantreservene banker må holde. Kinas økonomiske utfordringer er imidlertid strukturelle, ikke sykliske, og landets tilbakevending til statskapitalisme etter markedsorienterte reformer har blitt møtt med bekymringer om langsiktig vekst og innovasjon.

På det årlige "China Development Forum" ble risikoen for at Kina faller inn i den såkalte "middelinntektsfellen" diskutert. Til tross for tiår med imponerende vekstrater, har Kinas økonomi bremset betydelig, og med den nåværende politikken forventer mange analytikere at landets potensielle vekstrate vil være bare 3% ved utgangen av tiåret. Dette stiller spørsmålstegn ved om Kina kan unngå middelinntektsfellen og finne en ny vekstmodell fokusert på innenlandske tjenester og privat forbruk.

For å omgå denne fellen, trenger Kina å øke privat sektor-tillit og gjenopplive vekst med en mer bærekraftig økonomisk modell. Kinas ledere synes imidlertid uvillige til å vedta de nødvendige skatte- og andre politikkene for å stimulere privat forbruk og redusere forebyggende husholdningssparing. Dette krever større pensjonsytelser, økt helsetilbud, arbeidsledighetstrygd, permanent bybeboerskap for landlige migrantarbeidere som for tiden mangler tilgang til offentlige tjenester, høyere reallønninger, og tiltak for å omfordele SOE-profitter til husholdninger slik at de kan bruke mer.

Samtidig er det tydelig at kinesiske ledere må fullt ut verdsette utfordringene de står overfor. Mens president Xi Jinping har ledet en tilbakevending til statskapitalisme det siste tiåret, har det vært tegn på at han nå innser behovet for å engasjere privat sektor og internasjonale flernasjonale selskaper for å gjenopprette deres tillit og øke FDI, privat sektor-drevet vekst og privat forbruk.

Andre nasjoner opplever som nevnt over inflasjon mens Kina opplever deflasjon på grunn av en kombinasjon av unike økonomiske forhold og politiske tiltak som skiller Kinas økonomi fra andre store økonomier. Flere faktorer bidrar til dette fenomenet:

Gjenåpning etter Covid-19-pandemien og forskjeller i økonomisk respons: Mens USA og andre store økonomier så en kraftig økning i inflasjonen som følge av gjenåpningen etter Covid-19-pandemien, drevet av oppdemmet etterspørsel og til tider statlige utbetalinger, opplevde Kina ikke samme inflasjonspress. Kina avsluttet sine Covid-restriksjoner senere, og forventningene om en lignende inflasjonsøkning ble ikke realisert. Forbrukerutgiftsveksten i Kina forble dempet, og en langvarig nedgang i eiendomsmarkedet dempet tilliten og holdt forbrukerne tilbake fra større kjøp.

Strukturelle og sektorielle forskjeller: En forlenget eiendomssvikt og fallende energipriser, delvis på grunn av Beijings kontroll over kraftsektoren, har bidratt til deflasjonspress i Kina. Samtidig førte en pris krig blant bilprodusenter og prisreduksjoner for å redusere overskuddslager opparbeidet under pandemien til ytterligere deflasjonspress. Mens noen sektorer, som tjenester, har sett prisøkninger, har den generelle tendensen vært mot deflasjon.

Kinas unike økonomiske utfordringer: Kinas økonomi står overfor strukturelle utfordringer, som rask aldring, en overhengende privat og offentlig gjeld nær 300% av BNP, og en tilbakevending fra markedsorienterte reformer til statskapitalisme. Disse faktorene har ført til overdreven kredittfinansiert investering og redusert forretningskonfidens og privat investering, bidrar til deflasjonspress.

Forskjeller i økonomisk modell og policyrespons: Mens andre nasjoner har respondert på inflasjon med renteøkninger for å temme inflasjonen, har Kinas sentralbankpotensielle tiltak for å bekjempe deflasjon, som kutt i renter eller reduksjon av bankenes kontantreserver. Kinas økonomiske modell har tradisjonelt vært eksportdrevet, men møter nå begrensninger i en periode med deglobalisering og proteksjonisme. Samtidig har en høy innenlandsk sparepris og lav konsumrate ytterligere hemmet vekst.

<img width="1024" height="768" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-1024x768.webp" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-1024x768.webp 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-600x450.webp 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-400x300.webp 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-768x576.webp 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-1536x1152.webp 1536w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-1080x810.webp 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-750x563.webp 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg-1140x855.webp 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/China-Exports.jpg.webp 1600w" /> Kinas eksport av varer til andre land spiller en sentral rolle i den globale økonomien, men den nåværende deflasjonssituasjonen i Kina har både direkte og indirekte konsekvenser for internasjonal handel og eksportdynamikk. Hvordan? Vel her er 5 punkter:

Prisreduksjon for å kvitte seg med overskuddslager: Som respons på dempet innenlandsk etterspørsel og en overbygging av lager opparbeidet under pandemien, har kinesiske produsenter redusert priser for å fremme salg. Dette bidrar til deflasjonspress, men kan også føre til lavere priser på kinesiske varer i internasjonale markeder. Eksport av lavere prisede varer fra Kina kan tilby kortsiktige fordeler for importland ved å dempe inflasjonspress, spesielt i land som kjemper med høy inflasjon.

Potensiell moderering av inflasjon i importland: Lavere priser på kinesisk eksport kan hjelpe sentralbanker i utviklede økonomier som arbeider med å temme høy inflasjon. Ved å redusere kostnadene for importerte varer fra Kina, kan presset på forbrukerprisindeksen i importlandene lettes noe, selv om effekten kan være begrenset av graden av landenes avhengighet av kinesiske varer.

Proteksjonisme og geopolitiske spenninger: Økende proteksjonisme og geopolitisk motiverte teknologisanksjoner begrenser veksten i Kinas høyteknologiske sektorer og reduserer tilstrømningen av utenlandsk direkteinvestering (FDI). Dette kan påvirke Kinas evne til å opprettholde eksportledet vekst. I tillegg har enkelte regioner, som den europeiske union, blitt mer beskyttende og forsøkt å redusere sin avhengighet av Kina, noe som kan begrense potensialet for kinesisk eksport til disse markedene.

Konkurranse og dumping: Mens lavere maskinpriser kan bli ønsket velkommen i fremvoksende markeder, er det bekymringer om at økt kinesisk konkurranse kan undergrave forsøkene på å utvikle innenlandske industrier. Kinas overskuddstilbud kan produsere deflasjonære press, og dumping av sin overkapasitet vil møtes med enda strengere toll og proteksjonisme rettet mot kinesiske varer.

Betydning for global økonomi: Selv om eksport av lavere prisede kinesiske varer kan tilby noen fordeler for utviklede land på kort sikt, er det grenser for denne effekten gitt strukturelle forskjeller i forbruk. For eksempel, i USA er CPI-kurven dominert av husly, mat, energi og medisinsk omsorg, som har relativt lite å gjøre med import fra Kina.

Om dagens trender fortsetter uten betydelige endringer, kan vi forvente at økonomiske teorier tilskrevet tenkere som Ray Dalio og Joseph Schumpeter vil bli stadig mer relevante i forståelsen av fremtidige økonomiske sykluser.

Ray Dalio har lenge advart om farene ved høye gjeldsnivåer og den potensielle påvirkningen av politisk og monetær politikk på langvarige økonomiske sykluser, noe jeg har tatt opp mang en gang tidligere. Hvis Kina og andre store økonomier fortsetter å akkumulere gjeld uten å adressere de underliggende strukturelle problemene, kan dette føre til en forsterking av de "økonomiske vinterperiodene" Dalio beskriver, hvor deflasjon og stagnasjon blir mer fremtredende. Dette kan igjen føre til at sentralbankers tradisjonelle verktøy blir mindre effektive i å stimulere økonomisk vekst, og dermed nødvendiggjøre nye tilnærminger til økonomisk styring.

På den andre siden fremhevet Joseph Schumpeter konseptet om "kreativ ødeleggelse", hvor gamle økonomiske strukturer og teknologier brytes ned for å gi plass til nye og mer effektive systemer. Dette kan være spesielt relevant for Kinas nåværende økonomiske situasjon. For å unngå en langvarig periode med deflasjon og middelinntektsfellen, kan det være nødvendig for Kina å omfavne denne prosessen med kreativ ødeleggelse, ved å flytte fokuset fra eksport- og investeringsdrevet vekst til å fremme innenlandsk forbruk og tjenester. Dette vil ikke bare støtte en mer balansert og bærekraftig økonomisk modell for Kina, men også bidra til større global økonomisk stabilitet.

Prognosen i mitt lille tankekammer er at hvis ingen betydelige endringer foretas, vil den globale økonomien muligens se en forverring av deflasjonspress og økonomisk stagnasjon, spesielt i økonomier som er tungt belastet av gjeld. For å unngå dette scenariet, vil det kreves en fundamental endring i økonomisk politikk og praksis, i tråd med både Dalios og Schumpeters teorier. En slik endring vil innebære en dypere forståelse av de økonomiske syklusene, samt en villighet til å omfavne innovasjon og endring som en vei til fornyelse og vekst.