Der mange nasjoner digitaliserer av bekvemmelighet, digitaliserer Kasakhstan av nødvendighet. Mellom Russland og Kina – geografisk, økonomisk og politisk – har landet forstått at økonomisk uavhengighet i det 21. århundre krever digital suverenitet.
På få år har Kasakhstan gått fra å være en råvarebasert energinasjon til å bli et laboratorium for neste generasjons pengepolitikk. Med lanseringen av Digital Tenge, landets sentralbank-digitale valuta (CBDC), bygges en infrastruktur der data, energi og kapital flyter sømløst – og der staten gjenvinner styringen over egne finansielle blodårer.
1. Teknologisk arkitektur: fra idé til infrastruktur
National Bank of Kazakhstan (NBK) lanserte Digital Tenge-programmet i 2021 som et flerfaseprosjekt for å modernisere betalingssystemet (National Bank of Kazakhstan, 2024). Løsningen bygger på en to-nivå-modell: Sentralbanken utsteder digitale enheter, mens kommersielle banker distribuerer dem til brukerne.
Teknologien er token-basert og utviklet i samarbeid med R3, basert på Corda-plattformen (R3, 2024). Denne arkitekturen gjør det mulig å utstede programmérbare penger – altså digitale enheter som kan knyttes til bestemte formål eller tidsperioder.
Digital Tenge er ikke et parallelt kryptoprosjekt, men integrert i det nasjonale finanssystemet. NBK understreker at valutaen «ikke skal erstatte kontanter eller bankinnskudd, men supplere dem som et mer effektivt og sikkert betalingsmiddel» (National Bank of Kazakhstan, 2024).
2. Fra pilot til praktisk bruk
Pilotprosjektet startet i 2021 og gikk inn i «limited production mode» i 2023 (National Payments Corporation of Kazakhstan, 2024). I november 2023 ble verdens første CBDC-bankkort koblet til Digital Tenge lansert i samarbeid med Visa og Mastercard. Banker som Halyk Bank, Altyn Bank og Bank CenterCredit tilbød kort som kunne brukes i vanlig detaljhandel – et grep som gjorde overgangen til digital valuta nærmest friksjonsfri.
Allerede i 2024 ble systemet tatt i bruk i offentlig finansforvaltning. Ifølge Cointelegraph reduserte et pilotprosjekt for mva-refusjon saksbehandlingstiden fra 75 til 10 dager (Cointelegraph, 2024).
Et annet case, omtalt av Coingeek (2024), var betalinger til entreprenører i jernbaneprosjektet Dostyk–Moynty – en del av Kinas Belt and Road-korridor. Der ble utbetalingene trigget automatisk når milepælene var bekreftet digitalt.
Disse testene viser hva «programmérbare penger» faktisk betyr: En budsjettbevilgning kan spores, låses til formål og utbetales kun når kontraktsmessige krav er oppfylt. Det gir staten både effektivitet og kontroll – og reduserer korrupsjon.
3. Regulering og AIFC-modellen
Parallelt med teknologisatsingen bygget regjeringen et juridisk fundament for digital finans. Gjennom Astana International Financial Centre (AIFC), opprettet i 2018 på britisk common law, har Kasakhstan etablert et av de mest avanserte regulatoriske rammeverkene i Eurasia.
I oktober 2025 ble AIFC offisielt anerkjent av IOSCO som en global leder i digital-aktiva-regulering (Astana Times, 2025). Dette løftet landet inn i samme kategori som Singapore, Zürich og Dubai.
AIFC fungerer i dag som finansiell sandkasse for CBDC-applikasjoner, tokeniserte verdipapirer og stablecoins. Her møtes banker, oppstartsbedrifter og internasjonale partnere under ett regelverk, og staten bruker senteret som testarena for sine egne prosjekter.
4. Makroøkonomisk motivasjon – fra olje til algoritmer
Kasakhstan er blant verdens største eksportører av olje, gass og uran, men ledelsen i Astana ser at fremtidens verdiskaping ligger i data og finansiell infrastruktur.
Digital Tenge inngår i strategien Digital Kazakhstan 2030, som skal redusere oljeavhengigheten og øke BNP-veksten fra teknologi- og tjenestesektoren.
Et sentralt element er effektiv ressursforvaltning.
Ved å digitalisere alle statlige overføringer kan man identifisere lekkasjer, redusere svart økonomi og styrke tilliten til offentlig forvaltning.
Samtidig utnytter Kasakhstan sitt energioverskudd til å drifte datasentre for blockchain- og AI-prosjekter. Ifølge Energi-departementet (2025) brukes rundt 15 % av landets kraftoverskudd til digitale infrastrukturprosjekter – en parallell til hvordan Norge brukte vannkraften til å bygge industri på 1900-tallet.

5. Fra krypto-kaos til statlig orden
Etter at Kina forbød bitcoin-gruvedrift i 2021, flyttet mange selskaper virksomheten til Kasakhstan. Resultatet ble et overbelastet strømnett og politisk press.
I stedet for forbud valgte regjeringen å formalisere sektoren.
I 2023 vedtok parlamentet en ny lov om digitale aktiva som definerer mining, børser og custody-tjenester som finansielle aktiviteter under AIFC-tilsyn (Chambers & Partners, 2023).
Dermed ble landet ett av få i verden som både regulerer og beskatter krypto på institusjonelt nivå – samtidig som man utvikler statens egen digitale valuta. Denne dualiteten – statlig styring kombinert med markedsinnovasjon – er selve kjernen i den kasakhstanske modellen.
6. Geopolitikk i blokkjede-format
Kasakhstan er ikke bare geografisk midt i Eurasia – landet befinner seg også i sentrum av en digital maktkamp. Som observatør i BIS mBridge-prosjektet (BIS, 2024) følger NBK utviklingen av grensekryssende CBDC-betalinger tett.
Dersom Digital Tenge kobles til dette nettverket, kan landet gjennomføre internasjonale oppgjør uten å bruke amerikanske korrespondentbanker – et viktig steg bort fra dollar-avhengighet.
I september 2025 ble dessuten verdens første offshore yuan-stablecoin (AxCNH) lansert i AIFC, godkjent av kasakhstanske myndigheter. Dette åpner for handel mellom Kina og Kasakhstan på blokkjede-nivå, parallelt med ordinære valuta-systemer.
Dermed blir Kasakhstan et digitalt brohode mellom øst og vest – et finansielt Sveits for den multipolare tidsalderen.
7. Tallene bak: adopsjon og transaksjoner
Ifølge Human Rights Foundation (2024) hadde Digital Tenge-plattformen i juli 2024 behandlet transaksjoner tilsvarende 238 milliarder tenge (≈ 480 mill. USD) siden pilotstarten. Over 100 banker og finansinstitusjoner er nå tilknyttet infrastrukturen (Astana Times, 2025).
Dette plasserer Kasakhstan blant de fem mest aktive CBDC-landene globalt, sammen med Kina, Brasil, Nigeria og Bahamas. Selv om volumene fortsatt er beskjedne, er fremdriften tydelig – og tempoet overgår langt rikere land i Europa.
8. Statens neste trekk: Digital reserveportefølje
I statsbudsjettet for 2025 ble det varslet at myndighetene vurderer å etablere en nasjonal digital reserveportefølje på opptil 1 milliard USD (NBK uttalelse, Q3 2025).
Formålet er å styrke likviditeten i digitale aktiva og sikre at Kasakhstan har strategisk «skin in the game» i en fremtid der tokeniserte eiendeler får økende betydning. Det er et dristig grep – og et signal til verdens finansmarkeder om at staten ikke bare vil regulere digitale aktiva, men også delta i dem.
9. Investeringsimplikasjoner
For investorer gir Kasakhstan-caset tre sentrale lærdommer:
- Digital valuta er infrastruktur, ikke eksperiment.
Systemet fungerer i daglig bruk, med kortnettverk og offentlige prosesser koblet til. Dette åpner muligheter for fintech-aktører, prosessorer og programvareselskaper som kan levere på toppen av plattformen. - Regulert innovasjon tiltrekker kapital.
AIFC-modellen viser at strengt tilsyn og innovasjon kan gå hånd i hånd.
For venture- og private-equity-fond i Europa kan AIFC bli inngangsporten til Sentral-Asias raskest voksende fintech-økosystem. - Geoøkonomisk posisjonering gir valutamakt.
Ved å kombinere energiressurser, digital infrastruktur og internasjonal nøytralitet, skaper Kasakhstan et strategisk rom som tiltrekker både kinesisk og vestlig kapital.

10. Risikoer og svakheter
Ingen transformasjon uten risiko. NBK peker selv på 14 potensielle trusler mot plattformen (HRF CBDC Tracker, 2024): cybersikkerhet, driftsstabilitet, personvern og banksektorens rolle.
- Cybersikkerhet: CBDC-er er attraktive mål for statlige hackergrupper.
- Personvern: Landet rangeres lavt på demokrati- og pressefrihetsindekser; overvåkning kan misbrukes.
- Kreditt-disintermediering: Hvis innskudd flyttes fra banker til CBDC-kontoer, kan utlånskapasiteten svekkes.
Myndighetenes svar er gradvis utrulling og tett samarbeid med internasjonale partnere som R3 og Visa. Modellen minner om det japanske kaizen-prinsippet: bygge, teste, forbedre – kontinuerlig.
11. Den digitale steppen
Kasakhstan bruker nå energioverskuddet sitt til å bygge datasentre i Astana og Almaty. Over 1 000 teknologibedrifter er registrert i Digital Kazakhstan Fund, og landet markedsfører seg som “Eurasia’s Digital Hub”.
For et tiår siden var steppeøkonomien basert på olje og metaller. I dag handler veksten om algoritmer, datastrømmer og blokkjeder. Kasakhstan viser at økonomisk transformasjon ikke nødvendigvis krever subsidier, men struktur og vilje.
12. En leksjon for Norge
Norge har kapital, kompetanse og tillit. Likevel nøler vi. Mens Kasakhstan integrerer digital valuta i betalingsinfrastrukturen, utreder Norges Bank fortsatt om en digital krone «er nødvendig». Forskjellen er mental: de bygger, vi analyserer.
Kasakhstan minner oss om at digitalisering av valuta ikke bare er teknologi, men økonomisk strategi. Det er et verktøy for å forsvare nasjonal verdiskaping i en tid der finanspolitikken gradvis flytter fra papirer til koder.
Økonomisk frihet oppstår ikke i debatter, men i beslutninger. Kasakhstan handler – mens Vesten kommenterer. Og kanskje er det nettopp i steppevinden fra Astana at fremtidens finanssystem allerede er i ferd med å ta form.
Av Glenn Agung Hole, Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst Norge | Geoøkonomisk spesialist & økonomisk skribent
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.



