Mens Storbritannia forbereder seg på å krone kong Charles III med en tradisjonsfylt tusen år gammel seremoni, står monarkiet igjen overfor spørsmålet: Hvordan overleve i en moderne verden?
For kongefamilien betyr ikke det å måtte håndtere økende motstand fra politikere eller offentligheten, for det er det lite bevis for at fins. Snarere betyr det å håndtere en likegyldighet til monarkiet – og en virkelighet der de er enda mer synlige og utsatt for kritikk enn før.
I en verden der mobiltelefoner er til stede hele tiden, der det florerer av brutale kommentarer i sosiale medier, og tabloidavisenes glupske appetitt etter kongestoff virker umettelig, kan det største problemet være at kongefamilien selv ikke vil ha jobben lenger.
– Noe prins Harry har minnet oss på, er hvor utrolig smertefullt det er å bo i et bur der du hele tiden er satt under lupen, sier kongehusreporter og forfatter Tina Brown til Reuters.
– Det er ganske forferdelig å tenke på at livet ditt er noe du ikke har kontroll over, og at det aldri kommer til å forandre seg – du er plassert i en dyrehage for alltid, fortsetter hun.
Mens mange andre europeiske kongehus har kommet og gått, eller blitt redusert i omfang og betydning, har den britiske kongefamilien vist seg å være bemerkelsesverdig motstandsdyktig.
Meningsmålinger viser gang på gang at monarkiet støttes av briter flest, selv om støtten har falt noe siden dronning Elizabeth døde i september i fjor. Kong Charles, som nå skal krones, er tilsynelatende ikke like populær som sin mor.
Men undersøkelser som er gjort viser også at unge bryr seg mindre om monarkiet enn det de eldre gjør. I en nylig meningsmåling utført av YouGov svarte 75 prosent av de spurte mellom 18 og 24 at de ikke bryr seg noe særlig, eller ikke i det hele tatt, om kroningen av kong Charles. Blant de mellom 25 og 49 svarte 69 prosent det samme.
Denne meningsmålingen har gruppen Republic, som ønsker å avskaffe monarkiet, trykket til sitt bryst.
– De fleste av oss bryr oss ikke spesielt mye, og de fleste av oss mener de kongelige selv må betale for dette, sier leder Graham Smith.
– Å være relevant er helt avgjørende for monarkiet, sier Robert Hardman, en mangeårig kongehusreporter og forfatter av boken «Queen of our Times».
– Den store trusselen mot framtiden til kongefamilien er ikke at en folkemengde skal storme Buckingham Palace, det er å bli irrelevant. Dronningen pleide alltid å si at «vi må bli sett for å bli trodd», fortsetter Hardman.
Og det er i dette de kongelige møter et problem. Det har lenge vært et tett forhold mellom pressen og kongefamilien, med aviser som i stor grad dekker oppdragene de drar på, slik at det knapt går en dag uten at et medlem av kongefamilien får vist seg fram i en avis.
Men til gjengjeld betraktes de kongelige som en slags offentlig eiendom – med en forventning om at de spiller pressens spill i gjengjeld for å leve sine forgylte liv i slott og herskapshus.
– Monarkene og deres familier trenger mediene akkurat slik mediene trenger dem, mener Harshan Kumarasingham, universitetslektor i britisk politikk ved universitetet i Edinburgh.
– Et monarki eksisterer i en veldig prekær tilværelse der det kan stå i sentrum for vår begeistring, men samtidig stå i sentrum for kritikk og bekymringer, sier han.
Er det noen som den siste tiden har blitt et symbol på nettopp dette, er det prins Harry.
I selvbiografien «I skyggen» («Spare» på engelsk), en dokumentarserie på Netflix og flere TV-intervjuer har kong Charles’ yngste sønn gjort det klart at et liv i medias konstante søkelys ikke er noe han vil utsette sin kone og barn for lenger.
Han har også anklaget familien og de som jobber for dem, for å ha samarbeidet med pressen og plantet negative historier om ham for å forbedre eller beskytte sitt eget omdømme. Han har også kommet med harde anklager mot sin eldre bror og tronarving, prins William.
Prins Harry har opp gjennom årene havnet på mange avisforsider – blant annet avbildet utkledd i nazi-uniform på en kostymefest, i sammenstøt med fotografer utenfor nattklubber og naken mens han festet i Las Vegas.
Nå som alle har kameraer på mobilene sine, vil det i årene framover være enda større risiko for at prins Williams tre små barn får sine mindre forseelser, upassende kommentarer eller pinlige feil foreviget.
– Når folk snakker om hvor privilegerte kongefamilien er, vil jeg si at vanskelighetene og hvordan de blir fengslet av dem langt oppveier for fordelene, sier forfatter Tina Brown.
Men vanskelighetene til tross har det britiske kongehuset alltid klart å hente seg inn gjennom årene, enten det har dreid seg om kriger, skilsmisse, interne krangler eller abdikasjon.
– Det klarer alltid å tilpasse seg. Kongefamilien har vist at de vet at de må tilpasse seg den moderne verden skal de kunne fortsette å eksistere slik de gjør, sier medieforeleser Laura Clancy ved universitetet i Lancaster.
Men om de selv ønsker denne tilpasningen er en annen sak.
– Folk snakker med rette om privilegiet og pengene og slottene og de dyre bilene, har en tidligere nær medhjelper av kong Charles sagt til Reuters. – Det er et privilegium de har, men det følger med en stor byrde. Jeg ville aldri ønsket det livet for noen.
(©NTB)
