Jurister er uenige om hvorvidt Norge kan bli møtt med reaksjoner fra EU dersom vi takker nei til energipakken.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fastholder at innføringen av fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet er viktig for å ivareta norske interesser, og han frykter at EU kan innføre handelsrestriksjoner eller tollbarrierer dersom Norge ikke innordner seg.
Denne trusselen avviser Morten Harper, jurist og politisk rådgiver i Nei til EU, skriver Klassekampen.
– Det er lite hold i slike påstander. EØS-avtalen er tydelig på at vi har rett til å avvise nytt regelverk gjennom vetoretten, sier han til avisen.
Harper påpeker at vetoretten var en forutsetning for at Norge i det hele tatt kunne inngå EØS-avtalen.
Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og medlem av forskergruppen for europarett, er på sin side enig i at eventuelle reaksjoner på andre områder ikke er hjemlet i EØS-avtalen. Likevel understreker hun at de politiske konsekvensene kan bli betydelige.
– Det er klart at EU ikke kan sanksjonere Norge rettslig uten hjemmel i EØS-avtalen. Men det mest sentrale er at de politiske konsekvensene kan bli store. Derfor må vi se på problemene mer helhetlig, sier hun.
Barlund mener det dessuten kan bli vanskelig å få gjennom blant annet et helsepolitisk beredskapssamarbeid dersom Norge setter seg på bakbeina.
(©NTB)
