(+) Jaggu ser det surt ut, vurderer å likvidere alt.

Uken som har gått har da vært spennende den, olja slår sprekker, YEN styrker seg mot dollar, BOJ slenger ut samme valuta i markedet og gull har styrket seg godt. Ellers har 2 ledere gjennomført tidenes handshake ( ja jeg ser på dere Putin og SA prinsen )

Hvorfor er de så happy, vel: om ryktene stemmer: Skal de banke dollaren og resette finansmarkedene i form av BRICKS: En gruppe av fem store framvoksende økonomier: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Navnet er en akronym for de fem medlemslandene. BRICS ble etablert for å koordinere politikk mellom disse nasjonene i ulike områder, inkludert økonomisk vekst, utvikling, og påvirkning på det globale økonomiske landskapet.

BRICS-landene representerer en betydelig del av verdensøkonomien og befolkning, og de har ofte blitt sett på som ledende stemmer for framvoksende økonomier og utviklingsland i internasjonale fora. Samarbeidet fokuserer på ulike saker som handel, investeringer, utviklingssamarbeid, og politiske koordineringer. BRICS er også kjent for å utfordre den tradisjonelle vestlig-dominerte økonomiske ordenen og søker å fremme en mer multipolar verden. Dette inkluderer innsats for å utvikle alternative finansielle institusjoner som kan utfordre eksisterende institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Sammen jobber BRICS-landene for å fremme økonomisk samarbeid innad i gruppen, inkludert gjennom å styrke finansielle og handelsrelasjoner og støtte hverandres økonomiske vekst og utvikling.

For min egen del ser jeg videre mot deflasjonscaset mitt og er forsiktig i markedet nå, faktisk vurderer jeg likvidere absolutt alt nå mot jul og heller resette på nyåret. Uken som har gått har vært en nullish uke for meg, storekonti er godt i pluss, lillekonti har fått smekk på fingra. Summa sumarum er ca 0. Det jobbes mye og jeg har hatt lite tid til trading. Godt er også det. Vi ser heller inn i deflasjon og starter opp i mot deglobalisering, da dette foregår i disse dager. Vi skal også innom boligmarkedet, kreditten, valuta, olje og konsum. Så dette blir en lang serie.

Deglobalisering, en prosess som innebærer nedgang i global handel og investering, står sentralt i dagens økonomiske klima. Dette innebærer at verdens nasjoner beveger seg bort fra den logiske veien mot økt handelsintegrasjon. Vi ser dette i form av sanksjoner og eksport/importrestriksjoner blant store nasjoner. For eksempel har Mexico begrenset sin eksport av oljeprodukter, og Indonesia vurderer å stoppe eksport av kobber, mens land som Chile opplever protester og uro. EU har implementert grønne tollsatser, og i USA støtter president Biden amerikanskprodusert grønn energi gjennom subsidier. Samtidig er det en økende konflikt mellom Kina og USA i halvlederindustrien, hvor Nederland's ASML Holding spiller en sentral rolle.

<img width="1024" height="576" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-1024x576.webp" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-1024x576.webp 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-400x225.webp 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-768x432.webp 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-1080x608.webp 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-600x338.webp 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-750x422.webp 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg-1140x641.webp 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/Protectionism-deglobalisation.jpg.webp 1280w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /> Dette resulterer i at land mister inntekter de tidligere fikk fra Kina, men det kan potensielt fremme mer globalisering ved å tvinge frem handel med andre leverandører og land eller gjennom salg av teknologi. Dette fenomenet, som Joseph Schumpeter kalte kreativ destruksjon, innebærer at gamle produksjonsmetoder og selskaper utfordres og erstattes av ny teknologi. Schumpeter hevdet at innovasjoner kommer i klynger, og når en teknologisk bølge er fullt utnyttet, vil økonomisk vekst avta før behovet for nye forbedringer gjenoppliver veksten. Dette skaper økonomiske sykluser som påvirker økonomisk vekst direkte.

Forskere har identifisert at den siste syklusen fra 1990 til 2020 fokuserte på digitalisering og kommunikasjon. Vi er nå i starten av den sjette syklusen, som fokuserer på bærekraft og sirkulærøkonomi. Dette skaper en spennende tid for handel og økonomi, spesielt gitt dagens globale utfordringer som krig, resesjonsfrykt og ettervirkningene av COVID-19, som alle har ført til prisvekst og energikrise. Den nåværende industrielle politikken, som fokuserer på å eie hele verdikjeder og favorisere innenlandske firmaer, antyder en styrking av globaliseringen, selv om vi befinner oss i en overgangsfase mellom vekststopp og ny økonomisk vekst. USA, som eksempel, har ikke en betydelig verdikjede innenfor lithium, polysilikon eller batteriproduksjon i dag, men arbeider for å utvide og utvikle disse områdene. Global handel er avgjørende, ettersom råvarer, produksjon og økologiske faktorer varierer mellom nasjoner. Vi er nå ved et punkt hvor økonomisk vekst bremser før et nødvendig paradigmeskifte er påkrevd for å igjen stimulere økonomisk vekst globalt. Med mindre innovative aktører som Elon Musk radikalt endrer spillereglene, vil denne syklusen fortsette å forme vår økonomiske fremtid.

<img width="1024" height="576" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-1024x576.jpg" alt="" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-1024x576.jpg 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-400x225.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-768x432.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-1080x608.jpg 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-600x338.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-750x422.jpg 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big-1140x641.jpg 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//e2UPfEJHRXG3eCnHeYGM_deflation-whitebox-big.jpg 1280w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /> Deflasjon er et økonomisk fenomen karakterisert ved en generell nedgang i prisnivåene på varer og tjenester. Det er det motsatte av inflasjon, hvor prisene øker over tid. Deflasjon oppstår når tilbudet av varer og tjenester overstiger etterspørselen. I en slik situasjon synker prisen på varer og tjenester, ofte fordi folk enten ikke er villige eller i stand til å bruke penger. Deflasjon kan knyttes til deglobalisering på flere måter:

Når land tar skritt mot deglobalisering , oppstår det ofte en økonomisk isolasjon som reduserer avhengigheten av internasjonal handel. Dette fører til en fokusendring der nasjoner øker egen produksjon for å erstatte importerte varer. Et resultat av dette kan være overkapasitet i markedet. Hvis innenlandsk produksjon øker uten en tilsvarende vekst i etterspørselen, oppstår det et overskudd av varer, som kan føre til prisfall - en direkte årsak til deflasjon hvor generelle priser på varer og tjenester synker.

Samtidig kan deglobalisering innebære en reduksjon i importerte varer. Selv om dette kan beskytte lokale industrier, kan det også resultere i at forbrukere og bedrifter står med færre valgmuligheter. Hvis de innenlandske produktene ikke er på nivå med de importerte i forhold til kvalitet og pris, kan dette føre til redusert forbruk, lavere priser og videre deflasjon. Forbrukeratferd endres også i en deglobalisert verden. Økonomisk usikkerhet og nasjonalisme kan lede til at forbrukere blir mer sparinglystne eller reduserer sitt forbruk, noe som igjen reduserer den samlede etterspørselen etter varer og tjenester, og bidrar til deflasjon. Eksporterende land som tidligere var sterkt avhengige av global handel, kan oppleve redusert markedsadgang og inntekter. Dette kan tvinge dem til å søke alternative markeder eller øke innenlandsk forbruk, som kan være vanskelig. Som svar kan priser senkes for å stimulere etterspørselen. I tillegg forstyrrer en reduksjon i handel de globale forsyningskjedene, noe som kan føre til ineffektivitet og midlertidige mangler på visse varer. Mens noen varer kan oppleve en prisøkning på grunn av knapphet, kan andre se prisfall som følge av redusert etterspørsel og overproduksjon. Alt i alt bidrar disse forandringene til et komplekst økonomisk bilde hvor deflasjon kan være en tydelig konsekvens av redusert global handel og endrede økonomiske forhold.

Proteksjonistiske tiltak , som regjeringens handlinger og politikker designet for å beskytte innenlandske industrier mot utenlandsk konkurranse, spiller en nøkkelrolle i deglobaliseringsprosessen. Disse tiltakene, inkludert tariffer, importrestriksjoner og subsidier, kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, inkludert mulige deflatoriske effekter. Når regjeringer pålegger tariffer på importerte varer, blir disse varene dyrere for innenlandske forbrukere og bedrifter. Dette er ment å gjøre lokale produkter mer attraktive ved å øke kostnadene for utenlandske alternativer. Selv om dette kan beskytte lokale industrier på kort sikt, kan det redusere importen og føre til en nedgang i det totale tilbudet av varer. Dette kan initielt føre til høyere priser, men hvis innenlandske produsenter ikke matcher effektiviteten og innovasjonen til utenlandske aktører, kan etterspørselen og prisene falle over tid. Subsidiering av lokale industrier kan støtte dem i konkurranse med utenlandske aktører, men kan også føre til ineffektivitet og overproduksjon. Dette kan resultere i et overskudd av subsiderte varer i markedet og presse prisene nedover, noe som bidrar til deflasjon. Videre kan proteksjonistiske tiltak redusere etterspørselen etter importerte varer, enten på grunn av høyere priser eller en preferanse for lokale produkter. Dette kan igjen senke prisene på disse varene globalt. Disse tiltakene kan også utløse handelskonflikter og gjengjeldelse fra andre land, forstyrre global handel og føre til en generell nedgang i økonomisk aktivitet. Denne nedgangen kan redusere etterspørselen etter råvarer og andre varer, noe som fører til lavere priser.

Innenlands kan disse tiltakene paradoksalt nok føre til lavere priser hvis de resulterer i overproduksjon eller hvis innenlandske bedrifter ikke klarer å møte kvalitets- og effektivitetsstandardene til utenlandske konkurrenter. På lengre sikt kan proteksjonistiske tiltak hemme økonomisk vekst ved å isolere innenlandske industrier fra global konkurranse, noe som kan føre til mindre innovasjon og effektivitet. Dette kan igjen føre til lavere vekstrater og økt deflasjonsrisiko. I en økonomi preget av deglobalisering blir økonomisk usikkerhet ofte en drivkraft bak endrede investerings- og forbruksmønstre. Både forbrukere og bedrifter blir mer forsiktige, noe som fører til en rekke økonomiske konsekvenser, inkludert deflasjonære tendenser. Når fremtiden blir uforutsigbar på grunn av økt deglobalisering, velger mange å holde tilbake store investeringer og forbruk. Denne tilbakeholdenheten manifesterer seg i form av redusert etterspørsel etter både kapitalgoder og forbruksvarer, noe som kan presse ned prisene i økonomien. Forbrukere tenderer til å spare mer i stedet for å bruke, som en beskyttelse mot potensielle økonomiske tilbakeslag, og dette reduserte forbruket kan føre til lavere etterspørsel og følgelig lavere priser.

Bedrifter på sin side blir også mer forsiktige med å investere i nye prosjekter eller teknologi, noe som kan føre til lavere produksjonsnivåer og økonomisk stagnasjon. Denne nedgangen i investeringer kan også bremse innovasjon og teknologisk utvikling, som ellers kunne drevet økonomisk vekst og økt etterspørsel. I tider med økonomisk usikkerhet kan også kredittforhold endres. Banker og finansinstitusjoner kan bli mer restriktive, noe som kan forsterke nedgangen i økonomisk aktivitet. Videre, i en verden der handelsbarrierer blir mer vanlige, kan den generelle nedgangen i global handel ytterligere redusere økonomisk aktivitet både nasjonalt og internasjonalt, noe som fører til lavere prisnivåer. Endringer i konkurranseforhold som oppstår i kjølvannet av deglobalisering kan føre til flere økonomiske dynamikker, som ofte resulterer i deflatoriske trender. Når global handel avtar og land blir mer selvforsynte, endres markedets konkurranselandskap betydelig. For det første kan beskyttelse av innenlandske industrier i en deglobalisert økonomi redusere utenlandsk konkurranse. Dette kan gi innenlandske bedrifter en fordel, men uten presset fra internasjonal konkurranse kan det være mindre insentiv for disse bedriftene til å forbedre seg. Resultatet kan være lavere kvalitet og innovasjon, noe som på sikt kan føre til redusert etterspørsel og nedadgående prispress. Videre kan importrestriksjoner og proteksjonistiske tiltak føre til en reduksjon i importkonkurransen. Selv om dette kan gi innenlandske bedrifter muligheten til å øke priser, kan det også føre til lavere etterspørsel hvis forbrukerne velger bort de dyrere eller mindre innovative produktene. I noen tilfeller kan dette også resultere i overproduksjon, spesielt der regjeringen gir betydelig støtte, noe som igjen kan føre til et overskudd av varer i markedet og ytterligere prisreduksjoner.

Med mindre konkurranse fra utlandet kan det også være mindre drivkraft for innenlandske bedrifter til å investere i forskning og utvikling. Dette kan føre til stagnasjon i teknologisk utvikling og produktkvalitet, noe som igjen kan dempe forbrukernes interesse og etterspørsel. Forbrukernes preferanser kan også endres i en deglobalisert økonomi, potensielt til fordel for lokale produkter. Men hvis disse produktene ikke møter forbrukernes forventninger i forhold til pris og kvalitet, kan dette igjen føre til redusert forbruk og nedadgående press på prisene. Endelig kan de globale markedseffektene av endrede konkurransesituasjoner ikke overses. For eksempel, når store økonomier tar i bruk proteksjonistiske tiltak, kan dette påvirke globale forsyningskjeder og internasjonale handelsstrømmer, noe som kan medføre prisendringer på et bredt spekter av varer i verdensmarkedet.

Til uken skal vi ta en titt på boligmarkedet igjen, opp i mot samme tema. For min egen del skal det handles julegaver, Recsi skal trades. Det lukter en hevntrade i DDRIL og XXL samt at jeg blir å inngå et spennende samarbeid med en up and coming tilbyder av parkeringsplasser i Norges land, som vil koste noe energi i form av legging av strategi. Helgen er avsatt til barna, foruten frem til tidligkvelden i dag hvor jeg for første gang på langt og lenge, skal jobbe service på lunch og tidligmiddag. Spennende tider :)