Verdensøkonomien er for avhengige av det amerikanske aksjemarkedet, bekrefter økonomer. Det er derimot lite som kan gjøres.
Det internasjonale pengefondet (IMF) kom i forrige uke med sine prognoser for global vekst, og advarte samtidig mot en potensiell KI-boble.
Tidligere sjeføkonom og tidligere visedirektør Gita Gopinath i IMF gikk deretter ut i The Economist
for å advare verdensøkonomien mot å være for avhengige av det amerikanske aksjemarkedet.
– Ja, det er klart at verdensøkonomien er for avhengig av det amerikanske aksjemarkedet i forhold til det som ville vært en ideell situasjon, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.
Men verken Haugland eller professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole mener at norske forbrukere burde være bekymret.
– Kunstig intelligens har potensialet for å bli en stor boble, men etter min oppfatning er vi ikke der nå, sier Grytten til NTB.
– Gjennom verdenshistorien har det nok aldri vært et øyeblikk hvor man ikke har vært for avhengig av en eller annen stormakt, sier Haugland.
Hun viser til at USA i lang tid har vært dominant på aksjemarkedet.
– Det har ikke fremstått så problematisk, fordi man har tenkt at det tross alt er en vekstkraftig og sterk økonomi med sterke institusjoner, sier Haugland.
Det bildet av USA har imidlertid begynt å knirke etter hvert som USA har blitt mer polarisert, mener hun.
I sommer presset USAs president Donald Trump gjennom en stor budsjettpakke. Det er estimert at pakken økte USAs statsgjeld med 3300 milliarder dollar fra en allerede betydelig sum på 36.200 milliarder dollar.
Trump har også lenge vært hard mot landets sentralbanksjef Jerome Powell. Han har gjentatte ganger oppfordret Powell til å kutte styringsrenten, og presidenten har mange ganger de siste månedene kritisert Powell.
– Vi tror fortsatt at Trump vil holde seg i skinnet og unngå å politisere sentralbanken til sjuende og sist, men det er vi jo langt mer usikre på enn før, sier Haugland.
I et verst tenkelig scenario kan den amerikanske regjeringen ta kontroll over sentralbanken, la inflasjonen blomstre og kanskje til og med om unngå å betale sine enormt store gjeldsforpliktelser.
– Det vil ha store konsekvenser inn mot Europa og mot verdensøkonomien, hvis USA virkelig skulle følge det sporet som er det verste tenkelige, sier Haugland.
Da blir det både vanskeligere å dyrere å for eksempel låne penger for de europeiske forbrukerne.
Slike scenarioer blir imidlertid ikke tatt med i prognosene, sier Haugland.
– Det er ikke bare fordi vi håper at det ikke skal skje, men vi tror heller ikke at det er sannsynlig at det skjer, sier Haugland.
Flere har sammenlignet en potensiell KI-boble med den såkalte dot com-boblen ved årtusenskiftet. Det er det grunn til, mener NHH-professor Grytten, men han understreker samtidig at dot com-boblen ikke hadde veldig stor påvirkning på verdensøkonomien.
– Det er klart at hvis det blir et krakk, så kan man tape mye penger. Men det spørs hvor lenge krakket sitter. Det kan gå utover en del aksjeeiere, men det går nok ikke nødvendigvis mye utover BNP for eksempel, selv om det kan skje, sier han.
Denne KI-boblen må man bare vente og se etter, mener Grytten.
– Dette er det verste mulige scenarioet. Man kan ikke se helt bort ifra det, men det er ikke det mest sannsynlige scenarioet.
Grytten tror imidlertid at situasjonen står som den gjør.
– Hva kan vi gjøre for å ikke være så avhengige av USA? Skal vi lage restriksjoner eller nye lover? Det kan jeg ikke se for meg, sier Grytten.
Heller ikke Haugland at situasjonen kommer til å endre seg.
– Det finnes ikke noe alternativ, sier hun.
Hun tror likevel at man framover vil legge mindre vekt på USA og være mer forsiktig i hvordan man behandler USA. Det er derimot ikke noen økonomi eller valuta som står klar til å ta over rollen som USA nå har.
Det beste Europa kan gjøre, sier Haugland, er å få en mer vekstkraftig økonomi og få integrert finanssystemene sine slik at man ikke blir stående i denne rollen vi har.
(©NTB)
