Krigen mellom Israel og Hamas har utløst en krise i israelske landbruksområder. Jordbrukslandet har begynt å importere mer frukt og grønt.
Mens krigen mellom Israel og Hamas totalt har endret livet på Gazastripen der store områder er lagt i ruiner, har krigen også kastet israelske landbruksområder ut i krise. Jordbruksområder som ligger rundt Gazastripen og i områder i nord nær grensene til Libanon og Syria, opplever nå store problemer.
I nærheten av Gaza har militæret forbudt alle aktiviteter innenfor fire kilometer fra grensegjerdet og overvåker dessuten nøye landbruksområder som ligger like utenfor forbudssonen.
I det nordlige Israel har hele samfunn blitt evakuert på grunn av rakettangrep fra Libanons militante gruppe Hizbollah.
Som følge av krigen reiser utenlandske arbeidere bort, og hele landsbyer er tømt for folk. Israel har derfor sett seg nødt til å importere mer grønnsaker. Bøndene bekymrer seg for innhøstingene framover.
Bonden Avi Chivivian driver en økologisk grønnsakgård i Sør-Israel. Han mistet hele avlingen i løpet av få dager som følge av terrorangrepet som Hamas sto bak 7. oktober. Tomater, agurker og søtpoteter ligger visnet på åkrene, og plantene må rives opp før han kan begynne på nytt og dyrke jorda.
– Hvis vi ikke setter poteter nå, vil det ikke være noen å høste til våren, fastslår Chivivian, som bor i den lille landsbyen Yated. – Vi vil kunne få en matkrise i Israel, frykter han.
Hovedtyngden av landets grønnsaker, som salat, tomater, agurker og paprika kommer fra Sør-Israel, ifølge Uri Dorman, generalsekretær i den israelske bondesammenslutningen.
Gårder nord i landet produserer rundt 40 prosent av landets tropiske frukt og 70 prosent av eggene, ifølge opplysninger fra landbruksdepartementet.
På grunn av ødeleggelser og trusselen om nye angrep øker nå avhengigheten av import av jordbruksprodukter.
Dorman mener at den israelske landbruksindustrien vil kunne være tilbake til normalen i løpet av to til tre år, men han fastslår samtidig at dagens situasjon skaper frykt som vil kunne få framtidige konsekvenser for den lokale produksjonen.
– Hvis folk begynner å importere flere jordbruksprodukter som følge av frykt for å mangle varer, vil det kunne forsterke problemene til israelsk landbruk og føre til en sakte død, mener han.
For Chivivian er gården han har brukt hele sitt voksne liv på å bygge opp, nå hans andre prioritet. Første prioritet er å betale for leiligheten i Jerusalem der hans kone og seks barn har bodd siden de evakuerte fra landsbyen.
Han lever nå på kassekreditt. De fleste av de utenlandske arbeiderne han ansatte fra Thailand og Rwanda, har reist.
– Huset mitt er tomt, hele kibbutzen er tom. Det ser ut som en tornado har herjet gjennom området, sier Chivivian.
– Og regjeringen har ikke gitt oss noe hjelp. Vi er alene og prøver med all vår makt å redde matproduksjonen.
I et forsøk på å trekke utenlandske arbeidere tilbake til de evakuerte områdene, har landbruksdepartementet sagt at det vil forlenge arbeidsvisumene deres og gi dem bonuser på rundt 500 dollar (ca. 5600 kroner) i måneden. Departementet planlegger også å bygge drivhus for å kompensere for potensiell innhøstingsmangel og dessuten bygge hundrevis av tilfluktsrom i nærheten av gårdene. Departementet vil også støtte frivillig innsats for å fylle behovene for arbeidskraft.
Omtrent halvparten av Israels landbruksarbeidsstyrke var før krigen sammensatt av utenlandsk og palestinsk arbeidskraft. Etter at krigen brøt ut, har Israel satt en stopper for palestinske arbeidere fra Vestbredden. En femdel av den utenlandske arbeidsstyrken har flyktet fra landet, mange flere har sluttet i jobben.
Israel har dessuten kalt inn mange tusen reservister til militærtjeneste, og det har ført til at jordbruksarbeidere og lastebilsjåfører har måttet forlate stillingene sine til fordel for hæren.
Men tusenvis av frivillige fra hele Israel har strømmet til de utsatte jordbruksområdene i et forsøk på å hjelpe bøndene. Ved en 25 mål stor frukthage i nærheten av byen Ashkelon i sør, jobber frivillige med å høste modne granatepler under en nærmest konstant lyd av luftvernsirener.
Uten deres innsats hadde frukten råtnet.
– Jeg er ikke redd for å komme hit for å hjelpe til, sier 21 år gamle Ayelet Ben Assayag, som meldte seg frivillig på gården.
– Jeg tror det er veldig viktig at vi kommer hit, selv om det er en krigssone, sier hun, forberedt på å søke dekning når som helst.
Frivillig innsats kan likevel ikke erstatte den kvalifiserte, utenlandske arbeidskraften.
– Den frivillige innsatsen er bare en midlertidig redning, ser Liad Vaknin, talsperson for Israels meierisammenslutning. – Vi er nødt til å finne permanente løsninger.
Frivillige har dessuten problemer med å få tilgang til gårdene som ligger nærmest Gaza-grensen, som Marcelo Wassers meieribedrift. For å komme inn i dette området, trenger de militæreskorte.
Wasser driver et av de 16 meieriene langs grensen, som til sammen står for omtrent 10 prosent av Israels melk. Wasser ble igjen i Kibbutz Nirim for å stelle kuene sine, mens familien og andre samfunnsmedlemmer ble evakuert.
Under angrepet 7. oktober skjulte Wasser og familien hans seg i 12 timer. Da de turte å komme fram, fant de fem av naboene sine drept av Hamas. Åtte av kyrne var også drept som følge av rakettangrep.
Wasser, som immigrerte til Israel fra Argentina for 30 år siden, drar hver dag ut for å se til og melke kyrne sine – til tross for faren for nye angrep.
– Jeg er redd for livet mitt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette, sier han.
(©NTB)
