Israels angrep mot Irans atomanlegg og forskere vil trolig styrke iranske myndigheters og befolkningens ønsker om å skaffe seg atomvåpen, frykter eksperter.
Israel har begrunnet sine angrep mot Iran med det de mener er en overhengende trussel om at landet skal bygge atombombe.
Eksperter har i lengre tid vurdert at landet har mulighet til å gå videre med atomprogrammet for å lage kjernefysiske våpen, men at det hittil har vært lite som tydet på at Iran ville gjøre det.
Verken FNs observatører, analytikere eller etterretningstjenester i vestlige land sier de har sett noe som tyder på at det pågår et større, militært atomprogram i det skjulte i Iran.
Det er imidlertid klart at Iran trappet opp atomprogrammet betydelig etter at USA i 2018 trakk seg ut av atomavtalen med Iran og de andre stormaktene.
Amerikansk etterretning gjentatte ganger sagt at Iran ikke aktivt er i ferd med å utvikle atomvåpen. Fire amerikanske etterretningskilder sier til CNN
at de ikke deler Israels oppfatning om at Iran i dag er nær ved å utgjøre en atomtrussel. De vurderer at landet trenger opptil tre år til om de vil produsere – og også kunne bruke – et atomvåpen.
Det internasjonale atomenergibyråets sjef Rafael Grossi sa til CNN
onsdag at IAEA-inspektører ikke har hatt noe bevis på en systematisk innsats for at Iran beveger seg mot et atomvåpen. Han legger til at man ikke vet hvor lang tid det eventuelt vil ta for Iran å utvikle atomvåpen, og at det blir spekulasjoner.
Israel har gjennom sine angrep skadet Irans kjernekraftprogram i løpet av den siste uken. På bare noen få dagers krig har Israel drept mer enn et dusin av Irans fremste atomforskere, utradert store deler av dets militære toppledelse og angrepet nøkkeldeler av landets atomprogram.
Internasjonale eksperter vurderer likevel at angrepene ikke har forårsaket noen avgjørende skader. Ut fra skadene som nå foreligger, vil en plan om å lage atombombe, dersom den skulle foreligge, være forsinket med opptil ett år.
De israelske angrepene kan slå kontra, skriver Emma Graham-Harrison, som er The Guardians
sjefkorrespondent for Midtøsten, stasjonert i Jerusalem. Hun skriver at angrepene sannsynligvis vil øke både den iranske regjeringens og befolkningens ønske om en kjernefysisk avskrekkingsevne.
– Hatet mange iranere nærer for sin egen regjering demper ikke redselen for rakettangrep som har drept flere titall barn i deres hjem. Israels ordrer om å evakuere hele nabolag har fremkalt det dystre spøkelset fra Gazas skjebne. Det angrepene har oppnådd, er å skape frykt blant den iranske ledelsen og sinne blant Irans befolkning, legger Graham-Harrison til.
Det er en åpen hemmelighet at Israel selv har utviklet sitt eget atomvåpenarsenal, selv om israelske myndigheter altså aldri har offisielt bekreftet det.
Mange i Iran er overbevist om at de trenger det samme, og denne krigen vil sannsynligvis dempe den eksisterende, offentlige motviljen mot et slikt program.
Halvor Kippe, sjefforsker ved FFI og ekspert på Irans atomprogram er enig i at det er politiske grunner, ikke tekniske grunner til at Iran ikke har utviklet kjernevåpen til nå, ifølge NRK.
Tidligere forskningsleder ved det israelske etterretningsbyrået Mossad, Sima Shine, sier at det siste året har vært større oppmerksomhet i Iran om muligheten for et atomprogram.
– Jeg har aldri før observert så mye snakk om militær atomkapasitet som det siste halvannet året, sier Shine til The Guardian.
Hun hevder at dersom denne krigen ender uten å ødelegge atomprogrammet, vil det trolig kunne føre til at Iran vil utvikle slike våpen.
En vestlig militær tjenestemann med erfaring fra regionen er enig i angrepene, selv om de av Israel fremstilles som forebyggende, like sannsynlig kan bidra til økt opprustning.
– Min oppfatning er at hvis Iran beholder kapasiteten etter disse angrepene, vil de jobbe så raskt som mulig for å anskaffe seg atomvåpen, sier den ikke navngitte tjenestemannen til The Guardian.
David Albright, president for Instituttet for Vitenskap og Internasjonal Sikkerhet
i Washington mener at ett av problemene med Israels strategi er at hvis de trekker seg ut, hvis de slutter å bombe, så kan Iran gjenoppbygge.
– Og da må Israel begynne å bombe igjen, sier han til The Guardian.
Iran har alltid insistert på at deres atomprogrammet kun er ment for sivile formål.
Kjernekraftverk bruker uran som er anriket til rundt 5 prosent. Når anrikningen av uranet overskrider 20 prosent, betegnes det som høyt anriket uran. Så høye konsentrasjoner brukes ikke i kommersielle kjernereaktorer. Iran har lagret anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent.
(©NTB)
