Investeringer handler i stor grad om å ta risiko og få avkastning. Naturlig nok vil du ta aller minst risiko om du setter sparepengene dine på en høyrentekonto i banken, men da blir samtidig avkastningen egentlig i mange tilfeller negativ. Den blir spist opp av dagens lave renter og av prisstigningen. Da er ulike typer fondssparing et svært godt alternativ, som i de fleste tilfeller vil gi deg bedre avkastning enn en sparekonto. Hvilke fond og fondstyper man skal velge for sin sparing, styres av tidshorisont og risikoappetitt.
I denne fondsbloggen blir det stort sett skrevet om aksjefond. Dette er fond som kun består av aksjer. Et aksjefond vil ha høyere risiko enn en del andre fondstyper. Med risiko følger større mulighet for gevinst og tap, samt mulighet til å ta lavere risiko og dermed være mindre utsatt for svingninger på verdens børser. Vi skal se helt kortfattet på ulike fondstyper og den risiko disse innebærer.
Forholdet mellom risiko for tap og mulig avkastning, for ulike typer fond omtalt i denne bloggartikkelen, er framstilt på en pedagogisk måte fra Forbrukerrådet slik:
Det er i hovedsak 3 ulike fondstyper.
1. Aksjefond
Enkelt sagt er et aksjefond et fond som setter pengene i en eller flere aksjer. I praksis snakker vi om at et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige selskap. Verdipapirfondenes forening klassifiserer et aksjefond som et fond som har investeringsmandat til normalt å ha 80-100 % eksponering mot aksjemarkedet. Aksjefondet kan ha sitt investeringsunivers innenfor et geografisk avgrenset område (eksempelvis Norge, Norden eller Europa), eller innenfor en spesifikk bransje (eksempelvis sjømat, teknologi eller energi). Vi snakker også om aktivt og passivt forvaltede aksjefond, der indeksfond er et typisk eksempel på et passivt forvaltet fond.
Bli medlem av vår Facebook gruppe Investorforum for å diskutere og lære av andre investorer HER.
Risikoen ved å spare i aksjefond vil være betydelig lavere enn å investere i enkeltaksjer, men vil være utsatt for svingningene i aksjemarkedet, med tanke på avkastning over kortere tid. Aksjefond kan derfor ha høy risiko, hvis du har en kortsiktig investeringshorisont og anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 5-10 år. Aksjefond er for langsiktig sparing.
Gjennomsnittlig avkastning: 7-10 %.
Aksjefond kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto).
Innenfor kategorien aksjefond finner du også såkalte faktorfond. Et faktorfond er en blanding av et aktivt forvaltet fond og et indeksfond. Det har noe lavere forvaltningskostnader enn et aktivt forvaltet fond, og en noe høyere forvaltningskost enn et rent indeksfond. Faktorfond lar datamaskiner eller roboter, basert på algoritmer som er utviklet av forvaltere, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på en rekke faktorer ved selskapene (verdi, størrelse, svingninger i aksjen, lønnsomhet, utbytte mm). Forvalterens oppgave er deretter å tune disse algoritmene. Ser vi på et indeksfond, så vil det typisk investere i de selskapene som er fondets indeks (eksempelvis Oslo Børs). Et faktorfond vil analysere markedet og forsøke å plukke aksjer som skal gi bedre avkastning enn indeksen. Et slik fond kan derfor diversifisere en fondsportefølje, uten at forvaltningskostnadene blir så høye som i aktivt forvaltet fond.
2. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond består av både aksjer og renter. Fordelingen vil variere fra fond til fond, og for samme fond over tid. I definisjonen av fondstypen ligger det at dette er verdipapirfond som normalt har en aksjeeksponering på under 80 %, der resterende beholdning er investert i såkalte rentebærende instrumenter. Avkastning vil typisk være høyere enn for ordinær banksparing og rene rentefond (se punkt 3), men risikoen vil være noe lavere enn i et aksjefond.
Kombinasjonsfond kan ha et investeringsunivers innenfor det norske verdipapirmarkedet, internasjonalt eller som et livssyklusfond, der typisk aksjeandelen over tid trappes ned. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rente-og aksjedel i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning – og risiko.
Skal du spare i et kombinasjonsfond, eller ta et slikt fond inn i porteføljen din, må du sjekke at fondet ikke har en svært høy aksjeandel. Har det en høy aksjeandel kan du like gjerne velge et vanlig aksjefond. Gjennom et kombinasjonsfond med lave kostnader og en signifikant renteandel (minst 40 %), kan du diversifisere din portefølje og ta risikoen noe ned.
Bli medlem i september og få 12 måneder til 50%! KLIKK HER for å kjøpe tilgang.
Det er også viktig å se på kostnadene i et slikt fond, da kombinasjonsfond som regel er aktivt forvaltet. De fleste kombinasjonsfond er dyre, med unntak av fond fra KLP (se under Fondet i slutten av artikkelen), som har lav forvaltningsavgift. Kombinasjonsfond anbefales for deg som har en sparehorisont på minst 3-5 år, men som ønsker lavere risiko enn gjennom investering i aksjefond.
Gjennomsnittlig avkastning: 3-6 %.
Kombinasjonsfond med minst 80 % aksjeandel kan plasseres på en ASK-konto (aksjesparekonto). Det gjør at de fleste kombinasjonsfond, som det gir mening å spare i, er utelukket fra ASK-ordningen.
3. Rentefond
Dette er en fellesbetegnelse for fond som plasserer pengene i rentepapirer som kan være obligasjoner og sertifikater med kort bindingstid. Rentefond, er i likhet med andre typer fond, lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere. Flere av disse fondene tar liten kredittrisiko gjennom eksempelvis investering i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune og statseide bedrifter) og banker. Pengene lånes ut til bedrifter og offentlig sektor. Noen fond tar noe mer risiko gjennom investering i nasjonale eller internasjonale private pengemarkedsfond.
Dette er fondstypen med minst risiko og anbefales hvis du har sparehorisont på 1-3 år. Det vilvære er et godt alternativ til å ha kapital på høyrentekonto. Du må imidlertid være oppmerksom på forvaltninsgavgiften på rentefondene. Er denne på 1-2 %, så spises fort forskjellen til en høyrente-konto opp, i den avkastningen fondene faktisk gir deg.
—
Vi avslutter med en kort video der Eika begrunner hvorfor det er smart å spare i aksjefond:
Innholdet på Investornytt representerer ikke Investornytt AS´ meninger, men er forfatterenes egne subjektive ytringer. Innholdet på Investornytt skal ikke sees som finansielle råd. Aksjehandel, kryptovaluta, kryptokunst og all form for trading er svært risikabelt og du kan i verste fall tape mer enn du har investert. Alle må gjøre sine egne vurderinger og ikke handle basert på informasjon på Investornytt.
