I flere tiår har vi hatt et politisk landskap på Stortinget som har tatt en rekke uheldige energipolitiske beslutninger som har gjort at vi nå er i en svært krevende situasjon.
Den aller største og kanskje første feilen som ble gjort var i 1991 da energiloven ble endret for å tilpasses det som allerede da lå i kortene, EØS avtalen, der fri flyt av varer er en av bærebjelkene. Å definere norsk vannkraft til en vare var og er et feilgrep som allerede den gang ble advart mot. I dag selges denne varen på børs til høyeste bud.
Dette toppet våre kjære på Løvebakken ved å melde Norge inn i ACER i 2018. Også da advarte et nærmest samlet industri- og næringsliv det sittende Storting. Men de ville ikke høre…da heller.
Industri- og næringspartiet (INP) er det eneste partiet som gjentar gang på gang at energiloven MÅ endres slik at norsk vannkraft defineres som en sikkerhetskritisk infrastruktur.
Det var nok velmenende, noe naivt riktignok, men i rusen av glasnost, berlinmurens fall og et mantra i EU om «Aldri mer krig i europa»
ble det uansett gjort grep som har gjort at vi står med begge beina i det berømte fatet.
Vi har hatt to store styringspartier som har latt markedsliberalismen blomstre, også der det er naturlig med statlig kontroll og regulering. Statlig kapitalisme har vært forsøkt i flere land uten å lykkes, nå tryner den også i Norge innenfor kraftmarkedet.
De aller fleste partiene har latt seg internasjonalisere i den tro at nasjonale industri- og næringslivs interesser er et anliggende for det internasjonale samfunnet i solidaritetens navn. De har desverre bare delvis rett. Det er et par samfunnsoppdrag som må løses internt før vi har muskler nok til å internasjonalisere. Kraftmarkedet er et slikt oppdrag. INP sier som kabinpersonalet på flyet dersom trykket i kabinen brått skulle falle «Ta på deg din egen oksygenmaske før du hjelper sidemannen».
Samtidig har det vokst opp en generasjon oppdrettspolitikere som ikke har lært seg konsekvenspolitikk. En type politisk elite som har arvet sitt politiske engasjement fra far og farfar før der igjen. Alt for få av dem har drevet eget firma, grundet noe, vært tillitsvalgt, ledet en bedrift, drevet gård, vært vanlig ansatt i en industribedrift eller tilsvarende. De har rett og slett aldri hatt de skoa på beina som de i befolkningen de er satt til å legge rammevilkårene for.
INP har helt andre perspektiver og løsninger fundamentert i arbeidslivserfaring som kan iverksettes snarest. Vi ønsker ikke å skylde på noen spesielle partier, men sikre at ikke vårt konkurransefortrinn nr 1 eksporteres. Her er våre 10 punkt for løsning i tillegg til langsiktig forskning og utvikling av atomkraftverk generasjon 4:
1. Stortinget må endre energiloven slik at norsk vannkraft defineres som sikkerhetskritisk infrastruktur og ikke en vare. Dermed vil ikke den norske vannkraften omfavnes av internasjonale avtaler der fri flyt av varer er grunnpilaren.
2. Vi må prioritere det norske kraftmarkedet først og ikke eksportere en eneste kW før norske husholdninger, næringsliv, landbruket, industri og det offentlige er dekket til sikker side og har forutsigbare rammevilkår.
3. Vindkraftverk på land og havet har svært negativ effekt på strømprisene og omkringliggende natur/ miljø. De kan ikke produsere like billig og eller like stabilt som vannkraften. Derfor skal alle vindkraftverk innstilles og konsesjoner tilbaketrekkes.
4. Vi må oppgradere eksisterende vannkraftverk og igangsette prosjektene som gjør dem mer effektive og prosjekter som kan gi mange TWh ved å føre vann fra omkringliggende vassdrag og føre flomvann / skadevann over turbiner inne i fjellet. Dette kan gjøres uten synlige inngrep i naturen ved å ta i bruk oljenæringens langboreteknologi.
5. Vi må skrinlegge planene om elektrifisering av sokkelen og en totalelektrifisering av bilparken / transportsektoren. Det er meget egoistisk av Norge å sikre seg så mye av jordens metaller for å elektrifisere landets bilpark.
6. Vi må åpne for konsesjonsrunde 26. Vi må lete for å finne olje og gass. Norge og Europa trenger mer gass, ikke mindre. Dette vil ha en helt tydelig og positiv innvirkning på kraftprisen.
7. Olje- og energiministeren må ta en alvorsprat med Tyskland, England, Nederland samt eierne av utenlandskablene og legge seg flat. Norge har inngått avtaler som vi ikke har sett konsekvensene av. Avtalene er ikke på noen måte i henhold til intensjonene og må sies opp øyeblikkelig og uten opphold.
8. Norge må igangsette oppsigelse av ACER og EØS avtalene slik at vi ikke skal kunne komme i lignende situasjoner igjen.
9. Den norske staten skal utøve et mye mer aktivt eierskap i styrene, særlig hos Equinor, Statkraft og kraftprodusentene for å sikre at prisen ikke overstiger 2-3 x produksjonskostnaden.
10. Norsk vannkraft tas av børsen.
