Innsatte i amerikanske fengsel utnyttes som arbeidskraft av noen av verdens største produsenter av matvarer, viser en to år lang gransking AP har gjennomført.
Granskingen viser hvordan tusenvis av straffedømte tvinges til å jobbe på det som tidligere var en slaveplantasje i sørstatene, i dag Louisiana State Penitentiary.
Fengslet ligger i Angola, omtales som sørstatenes Alcatraz, dekker et område på størrelse med Manhattan og har i dag rundt 3800 innsatte, 65 prosent av dem svarte.
De innsatte må blant annet jobbe med kvegoppdrett og på åkrer. Til å begynne med uten lønn, deretter for noen øre i timen, er de heldige kan de få opptil 4 kroner i timen.
Med visse mellomrom ruller umerkede lastebiler med kveg ut fra fengselsområdet. Via oppkjøpere ender kveget til slutt opp i et slakteri i Texas som forsyner matvaregiganter som McDonald’s, Walmart og Cargill med kjøtt.
AP har de to siste årene gransket skjulte forsyningskjeder som dette og konkluderer med at innsatte i amerikanske fengsel jobber under slavelignende kår for å forsyne noen av verdens største og mest kjente matvareprodusenter.
Alt fra cornflakes og mel til ris, hamburgere, pølser og Coca-Cola kan spores tilbake til arbeid utført av innsatte. Noen av produktene blir også eksportert til land USA har forbudt import fra, fordi de benytter seg av tvangsarbeid.
Ett av eksemplene på dette er Kina som USA har stanset forsendelser med bomull fra fordi den kunne knyttes til arbeid utført av innsatte eller andre former for tvangsarbeid. Bomull høstet av innsatte i USA er derimot eksportert til Kina, viser APs gransking.
De innsatte som bidrar til å skape verdier for milliarder av kroner, må selv ta til takke med småpenger, om de i det hele tatt får lønn. Nekter de å jobbe, risikerer de å miste muligheten til prøveløslatelse eller blir satt i isolasjon.
Det er imidlertid ikke ulovlig å tvinge innsatte i amerikanske fengsler til å arbeide, noe som har vært vanlig helt siden borgerkrigen på 1860-tallet.
I det 13. tillegget til USAs grunnlov heter det at slaveri og tvangsarbeid er forbudt, bortsett fra som straff for forbrytelser.
Noen innsatte jobber i dag på de samme plantasjene som slaver for 150 år siden høstet bomull, tobakk og sukkerrør, noe som blant annet er tilfelle i Louisiana, en av delstatene som har flest innsatte i USA.
Willie Ingram satt fengslet i hele 51 år i Angola og måtte under soningen plukke alt fra bomull til okra på jordene.
Væpnede vakter på hesteryggen voktet på dem, de fikk lite vann og svimet noen ganger av i heten. Protester ble møtt med vold.
– Da kom de, kanskje fire stykker på en lastebil, med tildekkede ansikter og køller, og de slo løs på oss ute på jordet. De slo, satte håndjern på oss, og slo igjen, forteller Ingram.
Antallet innsatte i USA økte dramatisk på 1970-tallet, og svarte var sterkt overrepresentert blant dem som fikk lange fengselsstraffer. I dag sitter rundt 2 millioner bak murene, og mange av dem blir satt til å arbeide.
Fengsler i nesten alle delstater setter innsatte til å jobbe innen jordbruk. Selv om dette bare utgjør en liten del av de mange arbeidsoppgavene innsatte blir satt til, viser APs gransking av det de siste seks årene er solgt jordbruksvarer og kveg for over 2 milliarder kroner fra fengsler i USA.
Store selskap som årlig omsetter soyabønner, korn og andre jordbruksvarer for tusenvis av milliarder kroner internasjonalt, kjøper direkte fra fengsler som på grunn av lave kostnader ofte utkonkurrerer lokale bønder.
AP understreker at deres anslag er svært forsiktige.
Størst inntekter har fengslene i sørstatene, der innsatte blir leid ut til store og små bedrifter, konstaterer AP.
De fleste kritikere mener ikke at ordningen bør avvikles i sin helhet, men at alt arbeid må være frivillig, at de innsatte må få bedre betalt og at de har krav på å bli behandlet humant.
– De blir i stor grad tvunget til å jobbe uten lønn, og det under utrygge forhold. De lærer heller ikke ferdigheter som vil hjelpe dem når de blir løslatt, sier jussprofessor Andrea Armstrong ved Loyola-universitetet i New Orleans.
I tillegg til å få svært billig arbeidskraft, nyter private selskap som benytter seg av innsatte også ofte godt av skattefordeler og andre gunstige økonomiske ordninger.
Mange innsatte settes ofte til å jobbe innen industrier som sliter med å skaffe nok ansatte og utfører der noen av de skitneste og farligste arbeidsoppgavene i USA.
APs journalister har intervjuet over 80 nåværende og tidligere innsatte, dømt for alt fra butikktyveri og narkotikamisbruk til drap.
Flere av dem pådro seg skader og helseproblemer mens de jobbet, og kvinnelige innsatte forteller om seksuell trakassering og overgrep begått av fangevoktere.
Journalistene intervjuet også familiemedlemmer av innsatte som mistet livet da de ble tvunget til å arbeide under soningen.
Frank Dwayne Ellington ble dømt til livsvarig fengsel etter å ha ranet til seg lommeboken til en mann i Alabama.
I 2017, mens han rengjorde en maskin i et kyllingslakteri hos Koch Foods i Ashland, ble armen sittende fast, og han ble trukket inn i maskinen. Hodet ble knust og 33-åringen omkom på stedet.
Koch Foods avviste familiens krav om erstatning og hevdet at Ellington teknisk sett ikke kunne anses som ansatt. Etter flere runder i retten endte saken i et hemmelig forlik.
Kyllingslakteriet fikk en bot på 200.000 kroner for å ha gitt mangelfull opplæring til innsatte som jobbet for dem, samt for manglende sikkerhet ved noen av maskinene.
– De gjorde noe galt, og de måtte betale for det, sier Ellingtons mor Alishia Powell-Clark.
Calvin Thomas sonet 17 år i Angola og forteller at alle der visste hvilke alvorlige følger det fikk dersom de nektet å arbeide, ikke produserte nok eller tok noen steg ut av den lange rekka med innsatte ute på jordene.
– Når de (vaktene) skjøt i lufta fordi du brøt linjen, innebar det at du ville bli sperret inne, og at du måtte betale for kula han avfyrte, forteller han.
Noen ganger var det ifølge Thomas så varmt ute på jordene at selv vokternes hester besvimte.
– Det var ganske enkelt slaveri, man kan ikke kalle det for noe annet, sier han.
En talsmann for fengselsmyndighetene i Louisiana, Ken Pastorick, avviser beskrivelsene som absurde og fastholder at de innsatte i Angola nå har det langt bedre enn tidligere.
Fengselet er de siste tiårene endret fra å være det mest brutale og blodige i USA, til å legge vekt på rehabilitering og utdanning for å gjøre de innsatte bedre i stand til å returnere til samfunnet, sier han.
Lønna de innsatte får for å jobbe i fengselet er for øvrig fastsatt av delstatsmyndighetene, understreker Pastorick.
– Jeg jobbet med hakke sammen med kanskje hundre andre kvinner. Vi måtte heve hakkene på nøyaktig samme tid og telle en, to tre, hogg, forteller Faye Jacobs, som jobbet på fengselsfarmer i Arkansas.
Hun ble løslatt i 2018 etter mer enn 26 år bak murene. Den eneste lønnen hun fikk i løpet av disse årene, var to ruller med toalettpapir i uken, tannkrem og noen få menstruasjonsbind hver måned, forteller hun.
David Farabough, som er sjef for de over 80.000 målene med jordbruksareal fengslene i Arkansas disponerer, mener kravet om arbeid styrker de innsattes karakter.
– Mange av dem kommer fra hjem der de aldri fikk en forståelse av hva arbeid er, og de kjente heller aldri på følelsen av å ha utført godt arbeid når dagen var omme, sier han.
American Civil Liberties Union (ACLU) ga i 2022 ut en rapport
som viste at rundt 800.000 innsatte i USA er satt i arbeid og bidro til over 20 milliarder kroner i inntekter for fengslene.
Bare i Louisiana er det nå over 1200 virksomheter som benytter seg av innsatte, men mange delstater vil ikke oppgi hvilke selskaper det er snakk om.
Curtis Davis sonet 25 år bak murene og er nå en av dem som kjemper for å få en slutt på den utstrakte bruken av tvangsarbeid i amerikanske fengsler.
– Slaveriet er ikke avviklet, det fortsetter, ingenting er endret, sier han.
(©NTB)
