Millioner av indere har siden 1947 kommet seg ut av fattigdom, og landet er blitt en stormakt innen IT og legemiddelindustri. Men den enorme ulikheten består.
Manesar utenfor Indias hovedstad New Delhi har gått fra søvnig landsby til industrisentrum på få tiår. I dag produserer byen alt fra biler og vaskeservanter til smarttelefoner. I dag er det imidlertid få nye jobber å få, noe som er en enorm utfordring for Indias ledere.
Hundrevis av mennesker samler seg hver dag på byens torg ved daggry og håper de kan få betalt arbeid. Scenene gjentar seg i byer over hele India, og det kommer stadig flere fra landsbygda for å søke lykken. Den unge kvinnen Sugna og mannen hennes har ikke tjent penger på flere dager, og hun har igjen bare fem rupeer i kontanter – drøyt 60 øre.
– Vi får bare arbeid en gang eller to i uka, jeg har bare tjent drøyt 2.000 rupeer på fem måneder. Hva skal jeg gjøre med dette livet, spør hun.
Slik er situasjonen for millioner av indere. Høy arbeidsledighet bidrar til å øke ulikheten og det enorme gapet mellom rike og fattige. Det er statsminister Narendra Modis største utfordring idet landet mandag feirer 75 års selvstendighet. Om lag 80 prosent av inderne jobber i uformell sektor – altså uten kontrakt og uten overvåking fra myndighetene.
Fra å være et lutfattig land da det ble selvstendig i 1947, er India i dag en voksende stormakt og Asias tredje største økonomi. Landet er storeksportør av programvare og vaksiner, mens millioner av indere har kommet seg ut av fattigdom og inn i en voksende middelklasse.
– Det er helt ekstraordinært. Et fattig land som India var ikke ventet å lykkes i slike sektorer, sier økonomiprofessor Nimish Adhia ved Manhattanville College i USA.
Økonomisk framgang er også blitt overskygget de siste årene av forvitringen av landets demokrati. En rekke demokratiindekser har gradvis nedgradert India under Modi. De retter særlig oppmerksomheten mot myndighetenes angrep på pressen, ytringsfriheten og rettsvesenet, samt hindunasjonalisters angrep på religiøse minoriteter.
Modi er imidlertid svært populær. Opposisjonen ledes av Kongresspartiets (INC) Rahul Gandhi, som hevder at «demokrati bare er et fjernt minne» i India. INC har imidlertid bare 53 av 543 mandater i parlamentets underhus, og resten av opposisjonen er svært oppstykket.
Siden landet ble selvstendig i 1947, har India vært regnet som verdens største demokrati, med et kort avbrudd på midten av 1970-tallet da Gandhis bestemor Indira erklærte unntakstilstand.
– Det som skjedde under unntakstilstanden, var svært åpenlyst, mens det som skjer nå er mer gradvis og skummelt, sier journalisten Coomi Kapoor.
Indias sterke demokrati tilskrives som oftest frie valg, et sterkt rettsvesen som gjerne tar opp kampen mot myndighetene, sterke medier og fredelige maktoverføringer. Nå har India falt til 150. plass av 180 på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser (RSF).
Eksperter og kritikere mener nå at Modis populistiske regjering har brukt sitt store politiske flertall til å utvanne slike demokratiske bærebjelker og fremme en hindunasjonalistisk agenda. Blant annet har det vært en rekke harde konfrontasjoner og kritikk av rettsvesenet, som sliter med å opprettholde grunnleggende rettigheter og bekjempe maktmisbruk fra politi og myndigheter.
– Når det kommer til å løse tvister, har rettsvesenet gjort en god jobb. Men når det kommer til rollen som beskyttere av inderes rettigheter, skulle jeg ønske rettsvesenet hadde gjort mer, sier tidligere høyesterettighetsdommer Deepak Gupta.
Økonomien skal ifølge prognosene vokse med 7,4 prosent i år. Samtidig står arbeidsledigheten fast på 7–8 prosent. Det blir anslått at bare 40 prosent av inderne i arbeidsfør alder har jobb, mot 46 prosent for fem år siden.
Analytikere forklarer det slik: Fattige i India har det langt bedre i dag enn i 1947. Men forskjellen mellom rik og fattig har også vokst enormt.
– India vokser sterkt, men den veksten skaper ikke nok arbeidsplasser – særlig ikke gode arbeidsplasser, sier Mahesh Vyas, som er sjef for analyseinstituttet CMIE.
Med 80 prosent arbeidsplasser i uformell sektor er det kun én av fem arbeidstakere i India som har fast lønn og velferdsgoder. Det skyldes blant annet at landbruk fortsatt er den største enkeltsektoren. 40 prosent av arbeidstakerne jobber i landbruket, som har en svært usikker framtid på grunn av klimaendringene.
Da India ble selvstendig i 1947, hadde landets ledere en enorm jobb foran seg: India sto kun for 3 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP), kun 14 prosent av befolkningen kunne lese, og forventet levealder var 32 år.
I dag kan 74 prosent av befolkningen lese, og forventet levealder er 70 år. Mye av framgangen har skjedd siden 1991, da det ble innført store økonomiske reformer som fjernet sterk statlig kontroll over økonomien og fremmet enorm vekst.
Siden da har landet blitt sammenlignet med Kina: Stor utenlandsk investering, eksporten har økt kraftig, og nye industrier er blitt bygd opp fra grunnen. India kom imidlertid relativt sent inn i prosessen der vestlige selskaper flyttet arbeidsplasser til lavinntektsland. Dermed sliter landet med å skape industriarbeidsplasser nok til befolkningen.
Investeringer har stort sett havnet i svært lønnsomme industrier som olje, metall og kjemisk industri. Tekstilindustrien og andre industrier som ansetter mange, har forfalt, og siden 2017 har antall ansatte i produksjonsindustrien falt fra 50 til 30 millioner.
Mange unge arbeidsledige søker seg dermed til offentlige arbeidsplasser, enten i embetsverket eller i militæret. Disse jobbene tilbyr sikkerhet, prestisje og velferdsgoder. Da militæret nylig strammet inn kravene for å verve seg, førte det til store, tidvis voldelige demonstrasjoner.
Staten satser på teknologisektoren, der det nå er tusenvis av nyetablerte bedrifter som har skapt over 740.000 arbeidsplasser ifølge regjeringen. Det krever imidlertid en stor innsats innen utdanning av arbeidsstyrken.
Myndighetene bekymrer seg også for at det er stadig færre kvinner i arbeidsstokken: Bare én av fem indiske kvinner er i jobb, ifølge Verdensbanken.
(©NTB)
